Dokumentavgift bolig

Hva er dokumentavgift?

Kort fortalt er det en avgift som man betaler ved tinglysning av dokumentet på at eiendommen eller bolig som blir overført til en ny eier. Størrelsen på avgiften regnes vanligvis utifra 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi når den tinglyses. Denne summen er regnet utifra hva eiendommen ville blitt solgt for på det åpne markedet, uavhengig av hva partene har blitt enig om å betale.

Det må betales dokumentavgift uansett hvilken type eiendom som er blitt solgt. Det gjelder alt fra fritidsboliger, til næringseiendommer. 

Det er ikke et krav om at dokumentet må tinglyses, men dersom man ikke har tinglyst dokumentet og betalt avgiften vil man ikke få rettsvern på at handelen er gjennomført. Dette bærer så klart med seg en risiko, og det er frarådet å ikke betale dokumentavgiften.

Når er man unntatt fra dokumentavgift?

Det er noen tilfeller som ikke krever at man betaler dokumentavgift. Dette gjelder i blant annet følgende tilfeller:

• Overføring av eiendom mellom ektefeller.
• Ektefelle ved dødsfall av partner.
• Separasjon og skilsmisse.
• Samlivsbrudd mellom samboere hvis de har hatt samme folkeregistrert adresse i minst to år, eller venter/har barn sammen.
• Overføringer til lovbestemte arvinger.

Du kan lese mer om disse og flere unntaker på statens kartverk, og vi skal gå mer inn på dette lengre nede i artikkelen.

Statens kartverk

Det er statens kartverk som har tinglysningsmakt i Norge. Kartverket har ansvar for den geografiske infrastrukturen og offentlig eiendomsinformasjon. De jobber med å samle, systematisere og videreformidle offentlig geografisk informasjon.

Dokumentavgift - arv

Det er mange arvinger som mottar eiendommer og slipper dokumentavgiften. I følge de almenne reglene i arveloven, vil de som har krav på arv i følge reglene være helt eller delvis fritatt fra dokumentavgiften. Forskudd på arv regnes derimot som en "gave" etter dokumentavgiftsregelene og man kan i det tilfellet ikke kreve å få unntak fra å betale dokumentavgift.

Ektefeller

Overføring av fast eiendom mellom ektefeller har fritak fra dokumentavgiften. Dersom man arver eiendommen fra en ektefelle er dette også grunnlag for fritak i følge loven om dokumentavgift § 8.

Unngå dokumentavgift - samboere

Akkurat som i tilfellet ved en ektefelles død gjelder det samme for samboere. Når en samboer dør og eiendommen overføres til den andre parten vil dette være fritak fra dokumentavgiften.

Man er kun fritatt dokumentavgift dersom partene har vært folkeregistrert på samme addresse når en av partene dør, eller man har/venter barn sammen. Det er også viktig å belyse at fritaket kun gjelder for felles bosteder, det betyr for eksempel at en hytte ikke vil få det samme fritaket.

Arv fra testament

Hvis en fast eiendom i følge et testament skal gies til en part som ikke har hjemmel til å være en arving i følge arveloven, skal den som mottar eiendommen betale dokumentavgift.

Som regel gjelder dette for privatpersoner. I følge Kartverket om arv etter testament, vil i mange tilfeller eiendom som blir gitt bort til det offentlige, stiftelser eller foreninger som har allmennyttige formål bli fritatt fra dokumentavgiften.

Dokumentavgift ved samlivsbrudd

Ved et samlivsbrudd har man kun fritak for dokumentavgift i det øyeblikket samboerskapet opphører. Det betyr at overføring av eiendom før bruddet vil bli pålagt å betale dokumentavgift. Dersom begge parter av samlivet er folkeregistrert i samme bosted kan partene ved dødsfall eller separasjon bli enige om å overføre eiendommen til en av partene og få fritak.

Det betyr at du ved separasjon kan kjøpe ut samboer – dokumentavgift vil kun måtte betales dersom det gjøres før bruddet. Likeså betyr det at en samboer som vil kjøpe seg inn i 50% av boligen må betale 2,5% av 50% markedsverdi på boligen i dokumentavgift.

Hvordan defineres samboerskap?

Man regnes som samboere dersom man har hatt felles folkeregistrert adresse i minst to år, eller at man venter, eller har hatt, felles barn sammen. I loven regnes man ikke som samboere i et bofelleskap.

Når man sender inn skøytet på eiendommen til tinglysning, må man legge ved de relevante dokumentene for å slippe å betale dokumentavgift. Det betyr at man må ha utskrift fra folkeregisteret på at man har hatt felles addresse i to år, eller fødselsattest på at man har hatt felles barn.

Da betaler man kun tinglysningsgebyr.

Dokumentavgift til forskjellige typer bygg

Reglene omkring dokumentavgiften er forskjellig basert på eiendom, bolig og tomt.

Nybygg

Ved første overføring av en helt ny bygning, som ikke har vært i bruk, vil man kun måtte betale 2.5% av verdien av tomten som dokumentavgift. Nybygg krever derfor mindre i dokumentsavgift. Dersom nybygget er på en festet tomt (altså at en grunneier eier tomten og leier ut tomten til bygget) trenger man ikke betale dokumentavgift. Man betaler kun dokumentavgift ved endringer i eierforholdene til fast eiendom.

Dette gjelder også for bygninger som er under oppføring. Teknisk sett kan overføring av bygget skje flere ganger i løpet av oppføringen uten at det vil kreve av noen betaler dokumentavgiften.

Dokumentavgift Borettslag

Ved oppløsning av et borettslag kan en seksjonseier ved første overføring få tinglyst overføringen av sin bolig og trenger kun å betale 1.000 kroner i dokumentavgift. Dersom eieren har mer en én bolig i borettslaget skal eieren betale 1.000 kroner per overføring.

Et borettslag er ikke regnet som fast eiendom og betyr derfor at borettslagandeler kan fritt omsettes uten å betale dokumentavgiften. Dette gjelder for alle overføringer og endringer i eierforholdet.

Dokumentavgift festetomt

Dersom man kun overfører bruksretter til en ubygd tomt har man fritak for dokumentavgift. Som regel betaler man kun dokumentavgiften dersom det er endringer i eierforholdene til fast eiendom.

Dokumentavgift hytte

Man betaler dokumentavgiften for hytten på samme måte som et hvert annet bygg som ikke faller innenfor fritaksrammene som arv, samlivsbrudd, o.l.

Svalbard

Overføring av eiendomer som er lokalisert på Svalbard har fritak fra å betale dokumentavgiften.

Hvem betaler dokumentavgift?

Når et dokument har blitt tinglyst blir dokumentavgiften og tinglysningsgebyret sendt ut. Man har 14 dager å betale disse. Det er viktig å bestemme hvem som skal betale denne kostnaden, da Kartverket sender fakturaen til rekvirenten. Dette er noe kjøper og selger kan bli enige om, men det er vanlig at kjøperen tar seg av denne utgiften.

Det er altså innsenderen som får regningen.

Klage på avgiften

Mener du at det er begått en feil i dokumentavgiften kan du skrive en klage til Kartverket Tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss. 

Du må betale fakturaen innen datoen, men om du får hjemmel i klagen din vil du få tilbakebetalt den summen du har krav på.

Enkel og grei løsning

Avhengig av situasjonen kan det raskt bli litt komplisert med dokumentavgifter. I artikkelen har vi tatt for oss en god del situasjoner, og har vi ikke tatt for oss situasjonen du befinner deg i kan du sannsynligvis finne svaret ditt på Kartverkets hjemmeside. 

Dokumentavgiften speiler seg i ganske mange andre lover, og da kan det være godt å ha advokat hjelp eller megler hjelp. Alt utifra hvilken situasjon du står ovenfor kan de bistå deg med løsninger og fremgangsmåter. Ved å trykke på lenkene i denne paragrafen og fylle ut skjemaene, vil du gjennom Tjenestetorget få gratis og uforpliktende tilbud.

Julie Haarseth

Sist oppdatert: 14 september 2020