Hvordan skrive testament?

Arveloven inneholder mange generelle regler om om arv, som for eksempel arverekkefølge, og arv etter ektefelle. Disse reglene forsøker å gjøre fordelingen av arv mest mulig rettferdig. Likevel er det mange ulike familiesituasjoner og livssituasjoner som gjør at mange faktisk ønsker å fordele arven etter seg, litt annerledes.

For at dine ønsker skal bli oppfylt, er det nødvendig å opprette et testament.

Hva er et testament?

Et testament er et dokument som inneholder hva som skal skje med testators eiendeler etter sin død.

En testator er en person som oppretter eller har opprettet et testament.

Det er ikke et krav om at dokumentet er kalt «Testament», men dokumentet må følge visse formkrav.

Hvordan opprette et gyldig testamente?

For at testamentet er gyldig må testator være:

• Minst 18 år
• Ved sans og samling ved opprettelsen
• Skrive testament av fri vilje

Testamentet må også følge disse formkravene for å være gyldig:

• Skriftlig
• Underskrevet
• Underskrevet av to vitner

Kravet for testamentvitnene er at de må være:

• Minst 18 år
• Tilkalt etter testators ønske
• Bekrefte at testator har opprettet dette testamentet av fri vilje, at vedkomne var ved sans og samling, og undertegnet testamentet av eget ønske
• Ved sans og samling, og ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave
• Ikke være gift eller samboer med eller være i nær slekt med en av de som skal arve deg.
• Må vite at dokumentet de bevitner er et testament, men behøver ikke kjenne til innholdet i testamentet.
• Vitnene kan ikke være begunstiget i samme testament.

Vitnene må være:

Kort sagt bør testator sørge for at vitnene overhodet ikke har noen tilknytning til den som blir tilgodesett i testamentet.

Man kan heller ikke være vitne hvis disposisjonen er til fordel for noen som vitnet er ansatt hos, på testasjonstiden.

Den som oppretter testamentet skal skrive under foran vitnene, eller bekrefte sin underskrift overfor vitnene. Testator skal også være til stede når vitnene undertegner, uansett om de gjør det samtidig eller på ulike tidspunkt.

Både testator og vitnene bør datere sin underskrift på testamentet.

Alle formkravene finner du i arveloven.

Ugyldig testament

For å skrive et testament må du være ved sans og samling. Et testament er ugyldig hvis du:

• Ikke følger formkravene
• Tilgodeser et av vitnene
• På testasjonstidspunktet mangler evnen til å disponere over eiendelene dine.

Eksempler på det siste punktet er hvis personen lider av demens, rusmisbruk eller en sinnslidelse. Det gjelder likevel ikke dersom det er usannsynlig at testators sinnslidelse har hatt innvirkning på innholdet i testamentet.

Få hjelp til å opprette et testament

Mange venter lenge med å opprette et testament, og tenker kanskje ikke over det før de blir alvorlig syke eller gamle.

Dessverre oppstår det mange uklarheter og tvister om arv og testament. Det største problemet med dette er at testator som oftest har gått bort før testamentet blir kjent, og kan ikke lenger kan forklare eller si hva sin siste vilje var.

Loven setter i visse tilfeller grenser for testasjonsfriheten. Derfor er det lurt å ta kontakt med en advokat, gjerne noen som er spesialist på arverett, så kan du være trygg på at testamentet er riktig utført, og ikke fører til konflikter senere.

Klar og tydelig ordlyd - Hvorfor er dette viktig?

Det er også viktig at testamentet er klart og tydelig utformet.

Arveloven inneholder noen bestemmelser om hvordan man skal tolke uklare testamenter, men de klarer dessverre ikke å løse alle tolkningsproblemene som oppstår.

En uklar ordlyd trenger ikke å gjøre at testamentet blir ugyldig, men hvis det blir for vanskelig å skjønne hva avdøde ønsket, så kan det være at testamentet ikke kan legges til grunn i arveoppgjøret.

Hvorfor burde du skrive testament?

Det er mange grunner til hvorfor folk ønsker å opprette et testament, men i bunn og grunn er det at man ønsker en annen fordeling enn det arveloven legger opp til.

Noen ønsker at samboeren eller ektefellen skal arve mer, andre ønsker å tilgodese et barn, barnebarn eller venn mer.

Mange oppretter også et testament dersom de ikke har noen arvinger etter loven. Om man ikke gjør det, går pengene til staten.

Testamentere hele formuen?

Dersom du ikke har ektefelle, samboer eller andre livsarvinger, står du fritt til å testamentere over hele formuen din. Du velger selv om du vil gi den til personer, organisasjoner eller begge deler.

Et testament kan også påby et skifte, ektefelles rett til å sitte i uskifte, eller en spesiell fordeling av eiendeler.

Andre ganger kan avdøde sitte på stor gjeld, les mer om hvordan denne arves her.

Du kan derimot ikke testamentere hele formuen hvis du har ektefelle eller livsarvinger.

Pliktdel og minstearv

Hvis det foreligger et gyldig testament skal dette følges, innenfor lovens begrensninger.

Et testamente kan si noe om den avdødes vilje rundt fordeling av arv, men vi har også noe som heter pliktdelsarv og minstearv - En viss del av arven som må gå til avdødes livsarvinger og ektefelle, og kan ikke fratas i et testamente.

Pliktdelsarv

Pliktdelsarv sikrer dine barn en rett til to tredjedeler av det du etterlater deg, uavhengig av hva du bestemmer om fordeling av arv i et testament.

Nå er beløpsgrensen satt til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, som er ca. 1,5 millioner kroner. 

4 eller 6 ganger folketrygdens grunnbeløp?

Ektefellen har uansett rett til minstearv. I de tilfellene der den avdøde etterlater seg livsarvinger har ektefellen rett til en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet.

Her kan du sjekke hva folketrygdens grunnbeløp er.

I tilfellene der ektefellen ikke etterlater seg livsarvinger, men foreldre eller deres etterkommere, har ektefellen rett til en minstearv på 6 ganger grunnbeløpet. Det er mange som ikke er klar over dette.

Hvis det utgjør mindre enn minstearven, økes arven til minstebeløpet. Retten på minstearv går også foran barn og andre livsarvinger sin arverett. Arveloven sikrer altså gjenlevende ektefelle et minimumsbeløp av arven.

Minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Oppbevaring av testamentet

Det finnes ikke regler eller krav for hvordan et testament skal oppbevares, men det må oppbevares på et trygt sted, som i en safe, bankboks eller hos advokaten din.

Du kan også levere inn testamentet til tingretten for oppbevaring. Dette koster mellom 900 - 1000 kroner, og er et engangsbeløp.

Fordelen med å sende det inn til tingsretten er at de vil registrere det i et sentralt register for hele landet. Når de får melding om et dødsfall, kan de sjekke om avdøde etterlot seg et testament.

Endring og tilbakekalling av testament

Et testament kan som hovedregel fritt tilbakekalles eller endres av testator, med mindre du har bundet deg til ikke å tilbakekalle testamentet ditt - dette kalles arvepakt.

Hvis du har tilbakekalt, er det lurt å ødelegge det, så det ikke oppstår noe tvil om gyldigheten av det senere.

Vil du skrive testament?

De færreste ønsker å skape konflikter etter sin død. Å opprette et testamente kan gjøre prosessen enklere for dine etterlatte. Det kan også sørge for at du får fordelt verdier og eiendeler akkurat som du vil.

En dyktig advokat kan hjelpe deg med å utforme et testament, og eventuelt også oppbevare det for deg.

Ønsker du å komme i kontakt med en dyktig advokat? Vi kan hjelpe deg med å hente inn tilbud fra flere advokater.

Hvis du fyller ut litt informasjon om saken din i skjemaet vårt, så sender vi det til flere advokater samtidig. Etter kort tid vil de kunne gi deg et tilbud.

Da er det lettere å sammenligne og se hvilken advokat du tenker vil gjøre en best mulig jobb i din sak, til en best mulig pris.

Advokatene vi tar kontakt med er dyktige og har lang erfaring innen arverett.

Å benytte seg av denne tjenesten er både gratis og uforpliktende.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]