Group 2 Date icon Flag - Denmark Copy 2 Icon input - Get Location Icon input - Email # Icon input - Phone Icon input - Place Group 6 ICON BLUE 768 - Logo Logo/white Copy 9 Group 14 Faa-tilbud-paa-forsikringer-Tjenestetorget Brukt-av-mer-enn-800000-fornoeyde-brukere-Tjenestetorget

Få tilbud på sparevinduer tilpasset din bolig

Sjekk om du også kan spare penger på sparevinduer. Fyll ut skjema og motta tilbud, helt gratis og uforpliktende

Finn riktig sparevinduer for din bolig

Sparevindu

Vinduene i huset utgjør ikke mer enn 5 til 10 % av den totale ytterflaten, men kan utgjøre hele 40% av varmetapet. Hvor mye varmetapet er på er avhengig av kvaliteten på vindusglasset, størrelsen på vinduet, lufttetting og isolering rundt. Sparevindu, også kaldt lavenergivindu eller energispareglass, skal redusere dette varmetapet betraktelig og gjøre at du sparer på bruk av energi til varme.

Mer vanlig med sparevindu

Takket være nye foredlingsteknikker har man klart å lage sparevinduer og energispareglass. Enten om det er til en glasskonstruksjon der bygningen sliter med varmeoverskudd eller varmeunderskudd finnes det riktige energiglass der ute. Det blir stadig strengere krav til bygninger og hvilken U-verdi som er pålagt. Energispareglass blir derfor også mer og mer vanlig.

Ulike type glass

Klart floatglass

Floatglass blir fremstilt av sand, soda og kalkstein, samt dolomitt og feltspat. Glasset er transparent med jevn tykkelse og blanke ildpolerte overflater. Tykkelsen ligger fra 0,9 til 19 med mer. Når glasset blir brukt til bygninger ligger tykkelsen på 3 til 12 med mer, og det benyttes til glass i vinduer, dører, fasader og tak.

Det meste av UV-strålingen vil absorberes i vanlige floatglass, men noe trenger igjennom og kan bleke møblementet. Dersom man ønsker å unngå dette kan man laminere glasset med PVB folie for å redusere UV-strålingen.

Energispareglass (lavenergiglass)

Dette glasset er vanlig klart glass som floatglass, men belagt med et selektivt sjikt som slipper gjennom kortbølge solenergi, men reflekterer langbølgen romvarme.

Typer energispareglass

  1. Mykt belegg type 1: et belegg som legges på, er transparent, fargenøytralt og slipper nesten like mye dagslys inn som vanlig klart glass. Det har bedre isoleringsevne og gir høyere lystransmisjon, men mindre solenergi. Belegget er mykt og kan derfor skades om man er uforsiktig. Glasset må derfor monteres i en isoleringsrute.
  2. Mykt belegg type 2: lavest U-verdi og stenger derfor mer dagslys og solenergi ut enn andre energiglass. Ettersom det er mykt belegg gjelder samme prinsipp her som over.
  3. Hardt belegg: påføres direkte i floatprosessen, er fargenøytralt og ser ut som vanlig klart glass. I tillegg er det svært slitesterkt og håndteres som vanlig glass.
     

Hva du skal velge kommer an på montering, isolering, lys- og solenergitransmisjon. Dersom glasset skal monteres som enkeltglass bør man velge vinduet med hardt belegg. Ved montering i isoler- rute bør du velge ett av typene med mykt belegg, med mindre du ønsker å prioritere solenergitransmisjon (altså utnyttelse av solenergi).

I tillegg til energibesparende glass kan flere kombineres med andre ruter også, slik som selvrensende glass, solbeskyttelsesglass, sikkerhetsglass, lydisolerende glass og mer. Det vanligste er å plassere det energibesparende glasset innerst. For mer solbeskyttende effekt monterer du det ytterst, slik som ved takglass.

Vedlikehold

For at energiglasset skal gi best mulig varmeisolering og minst mulig energitap må overflaten med det selektive sjiktet, altså belegget, holdes tørr og ren.

2 lags vindu eller 3 lag?

Når valget kommer til 2 lags vindu eller 3 lags vindu, vil en avgjørende faktor være hvor lav U-verdi som ønskes. Eldre vinduer består stort sett av 2 lag, mens nyere består av 3 lag. Dette er fordi et 2 lags vindu aldri kommer lavere i U-verdi enn 0,9. Ved 3 lags vindu vil U-verdien kunne komme ned til 0,4. 3-lags vindu bør derfor med fordel velges, særlig der klimaet er preget av kulde og mye vind.

Det er mye mer teknisk enn bare hvor mange lag du bør ha på vinduet ditt for å oppnå mest mulig energibesparelse. Uten å gå for mye inn på det tekniske, kommer det også an på avstand mellom glassene, fuge og mer. Spaltebredde, altså avstanden mellom glassene, vil variere. Hvor godt vinduet holder på varme vil variere med bruk av luft, argon eller krypton i mellom. Hva du bør ha kan du eventuelt høre med en vindusleverandør hva de anbefaler deg og ditt behov.

Kaldras

Kaldras er betegnelsen på nedkjølt luft som synker mot gulvet, gjerne det man kaller for trekk. Dersom vinduene er godt isolerte vil komforten øke betraktelig.

Generelt luftlekkasjer kan du enkelt finne ved å benytte deg av et tent lys. Dra lyset langs vinduskarmene og ved vegg- og taklister inne i rommet. Dersom flammen på lyset blafrer er dette en indikator på at det trekker.

Sparevinduer og energibesparelse

Hvor høy energibesparelsen blir i din bolig vil avhenge av en rekke faktorer som hva slags vinduer du har i dag, hvor store og mange vinduer du har og mer. Et eksempel på hvor mye en enebolig kan spare i løpet av et år er følgende, og hentet fra Enova sine nettsider.

Forutsett at det er en enebolig som rommer 150 kvadratmeter med en energipris på 1kr/kWh. Per kvadratmeter vindu vil man spare 120 kr i året, eller for hele boligen dersom det er 27 kvadratmeter med vindu vil besparelsen bli 3.240 kWh/året.

U-verdi

U-verdi måler hvor godt et vindu holder på varmen og isolerer. Jo bedre varmeisolasjonen er i hjemmet, desto lavere vil U-verdien ha. Det betyr også at det er mindre energi tap. Om et vindu skal anses som et godt vindu bør U-verdien være mindre enn 1,4 W/m2K (watt per kvadratmeter Kelvin). Verdien måles gjennom hvor mye varme som kommer igjennom en kvadratmeter av vindu når forskjellen i temperatur ute og inne er 1 grad Celsius. U-verdien bør heller ikke være alt for lav, da dette kan øke risikoen for kondens på vinduet ved visse værforhold. Kondens på vinduet kommer ofte dersom vinduet har en U-verdi fra 0,8 og nedover. Under ser du kravet fra byggeforskriftene år til år:

  • Passivhus (NS 3700): 0,8
  • Byggeforskrifter 2017: 0,8
  • Byggeforskrifter 2010: 1,2
  • Byggeforskriftene 1997: 1,6
  • Byggeforskriftene 1987: 2,4
  • Byggeforskrifter på 60- og 70-tallet: 2,6
  • Byggeforskrifter på 40-tallet: 2,8
     

Enova

Noen miljøtiltak støtter Enova, men ikke alle energitiltak er kvalifisert til støtte. Vinduer som lavenergivinduer, sparevinduer, gir ikke mulighet til stønad, men er likevel smart å gjennomføre for å redusere energiutgiftene. Det Enova støtter er energirådgivning som du kan benytte deg av før du gjør eventuelle enøk tiltak i din bolig. Han eller hun kan gjøre en termografering i huset ditt og gi svar på om du bør bytte vinduene eller ikke som et smart energitiltak. Eventuelt hvilke andre miljøtiltak du bør vurdere å gjennomføre.

Kjøpe lavenergivinduer

Lavenergivinduer og sparevinduer passer for deg som opplever kaldras/ trekk, ønsker å redusere varmetapet og luftlekkasje, og for deg som ønsker å få et bedre inneklima. Dersom du bor i en bolig fra 80-tallet eller eldre er det også på tide å bytte vinduene, samt om du skal pusse opp boligen. Jo eldre vinduer du har, desto større er varmetapet.

Hva skal du se etter?

Om vinduet er godt bør visse kriterier være oppfylt. Først og fremst bør mest mulig lys og solstråler slippe igjennom. Noe av solstrålene bør likevel reflekteres slik at det ikke forårsaker over-oppvarming. Ellers bør vinduene være trekkfritt og gi god varmekomfort, være sikker i bruk og ikke forårsake kondens.

Kjøp vinduer med lik eller bedre U-verdi enn forskriftskravet, fra 2017 betyr dette en U-verdi på 0,8. Disse finnes normalt som 3 lags vindu. Dersom du heller ønsker et 2 lags vindu bør disse ha en varmkantliste slik at du unngår kondens og rim. De nye vinduene bør være godkjent av Norsk Dør- og Vinduskontroll, samt at innstalleringen skjer av fagpersoner slik at det ikke blir luftlekkasjer rundt vinduet.

Trevinduer, aluminium eller PVC- vinduer?

Nå har vi gjennomgått glass-typene, noe alle vinduer naturligvis har. Rammeverket rundt kan også påvirke både pris og isoleringsevne. Det er hovedsakelig tre, aluminium eller PVC rammeverket består av. Hva valget faller på her kommer an på din personlige smak. PVC – vinduer passer godt der klimaet er tøft og været varierer. PVC vinduer er også så godt som vedlikeholdsfritt. Trevinduer har treverk tvers igjennom, og må derfor males på både utsiden og innsiden. Disse krever vedlikehold med maling etter hvert som dette flasser av. Særlig utsiden er viktig å holde vedlike slik at ikke treverket råtner. Trevinduer fås også med aluminium utvendig som reduserer vedlikeholdet noe ettersom dette ikke vil bli brutt ned av sol og vær for øvrig.

Beste og billigste vinduer

Sparevinduer kan ofte være hakke dyrere enn andre vinduer, men til gjengjeld sparer man inn den lille forskjellen gjennom at varmetapet er mindre, og dermed energi som ellers hadde gått til oppvarming av boligen.

Du får de beste og billigste vinduene ved å benytte deg av en anbudstjeneste som Tjenestetorget. Bruk Tjenestetorget sitt skjema for å få et godt og uforpliktende tilbud på sparevindu.

Få tilbud på sparevinduer tilpasset din bolig

Sjekk om du også kan spare penger på sparevinduer. Fyll ut skjema og motta tilbud, helt gratis og uforpliktende
Vurder tjenesten vår
Vurder denne tjenesten ved å klikke på antall stjerner du synes vi fortjener.
Helt uforpliktende og kostnadsfritt for deg