Group 2 768 - Logo Logo/white Copy 9 768 - Logo Logo/white Copy 9

Få pris på radonmåling

TjenesteTorget hjelper deg å komme i kontakt med selskaper som driver med radonmåling og radontiltak. Og du sparer tid på å be om pris fra flere – via ett skjema. På den måten kan du være sikker på at du får råd av erfarne fagfolk og god hjelp til alt som gjelder radon. Det er helt uforpliktende og opp til deg om du vil takke ja til ett av dem.

Bestill radonmåling eller radontiltak med ett skjema

Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

Hva trenger du hjelp med

Våre leverandører kan hjelpe deg enten du ønsker å få målt radonnivåer eller utføre tiltak mot radon. Velg hva du ønsker tilbud på i valget under.

Dersom du allerede har målt radon og funnet behov for tiltak, velger du radonsanering. Dersom du ønsker å finne ut om radon finnes, velger du radonmåling. Du kan også spesifisere om du ønsker oppfølgende tiltak ved behov.

Dine data sendes kun til leverandørene du selv velger, og brukes ikke til noe annet.
SÅ ENKELT ER DET:
  • Fyll ut skjema
  • Velg leverandører
  • Motta tilbud

Hva er radon eller radongass?

Radon, eller radongass, er en usynlig og luktfri edelgass som dannes når radium brytes ned. Radium finnes i de aller fleste bergarter, spesielt i granitt og alunskifer. Gassen er radioaktiv, det betyr at når den pustes inn fester den seg til lungevevet og avgir skadelig, radioaktiv stråling.

  • Radonsperre

    Radonsperre (også kalt radonduk, radonmembran eller radonmatte) brukes som tettesjikt og sperrer for kontakten mellom luften inne og luften i byggegrunnen.

  • Radonbrønn

    Radonbrønn består av et perforert rør, en vifte, lyddemper og luftavkast som ventilerer byggegrunnen. Den brukes i tillegg om radonsperren ikke begrenser radongassen nok.

  • Radonsug

    Radonsug består av en viftemodul og er den vanligste type tiltak mot radon. Dette tiltaket er spesielt egnet om bygningen har et porøst lag under betonggulvet (som pukk).

Finn pålitelige selskaper

Det er flere useriøse aktører der ute, derfor er det viktig å sjekke Norsk Radonforening først. Særlig om du vurderer å få et selskap til å gjennomføre noen radontiltak hos deg. Det er også en god idé å sjekke om selskapene er registrert i Brønnøysundregisteret og om de er momsregistrert.

Alle bør gjennomføre radonmåling

Store deler av Norge er påvirket av radon, og derfor er det også viktig at du sjekker din bolig - selv om du ifølge radonkartet er utenfor områder med høy aktsomhet for radon. For å få en så nøyaktig måling som mulig, bør du måles fra oktober til april. Grunnen er at jordluft lettere siver inn i bygningen siden trykket i inneluften er lavere enn i grunnen. En større radonkonsentrasjon inne oppstår særlig på vinterhalvåret med fyring og mindre lufting.

Radon

Radon finnes overalt i Norge. Faktisk utsettes alle nordmenn for en viss mengde stråling - enten det gjelder naturlige eller menneskeskapte strålekilder. For en gjennomsnittlig nordmann kommer rundt halvparten av denne stråledosen fra radon.

Hva er radon?

Radon ble først oppdaget rundt 1900-tallet og er en radioaktiv edelgass. Gassen dannes ved nedbrytningen av grunnstoffet radium, som finnes i mange bergarter slik som uranrik granitt og alunskifer. I tillegg finnes det naturlig i jordluft flere steder fordi det siger opp fra berggrunnen. Radon blir først et problem når det er en høy konsentrasjon av det i inneluften, men dette er vanskelig å oppdage fordi gassen er både usynlig og luktfri.  Nettopp derfor anbefaler Statens Strålevern å gjennomføre radonmåling i alle norske boliger. I tillegg har de utarbeidet et risikokart for deler av Norge slik at du kan sjekke om boligen din er i faresonen.

Ettersom gassen er både luktfri og usynlig er det kun gjennom en radonmåling du kan finne ut om det er høye konsentrasjoner i din inneluft. Symptomer på en konstant eksponering for radon kan føre til pustevansker, allergier og på sikt lungekreft. Når radon reagerer i lungene fører det til økt betennelsesnivå, det er dette som skaper pustevansker, lungekomplikasjoner og allergier. Lungekreft er bare en av kreftformene som kan dannes på grunn av radon. Forskning viser nemlig også at radonforgiftning kan føre til andre sykdommer som lymfekreft (hodgin lumphoma) og hudkreft.​​​​​​ Derfor er det desto viktigere å foreta en radonmåling for å være sikker på at du ikke er i faresonen.

Radioaktiv stråling er ioniserende stråling fra ustabile atomkjerner gjennom blant annet alfastråling som ved radon. Måleenheten er becquerel (Bq), der 1 Bq er tilsvarende én partikkel/henfall sendt ut per sekund.

Det er naturlige, radioaktive stoffer i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. I Norge er det stoffet som uran som danner nye radioaktive stoffer som radium og radon. Disse stoffene har liten evne til å binde seg til andre faste stoffer, altså er de ikke stabile. Et radioaktivt stoff som ikke er stabile vil sende ut energi, altså stråling. Eneste måten å fange opp denne strålingen på er ved å gjøre en radonmåling.

Disse stoffene føres opp til luften fordi de ikke binder seg til andre stoffer. Det er først når radon kommer inn i inneluften og ”hoper seg opp” at det utgjør en fare. 

Når radon kommer med inneluften, puster du inn stoffet og får i deg radioaktiv stråling, eller radonstråling, som kan skade lungevevet ditt.

I Norge er hus med kjellere på morenehauger spesielt utsatt fordi her kan det samle seg opp store mengde thoron. Thoron er et av flere isotoper fra radon og frigir alfastråling som de andre radon-isotopene.

Norsk Radonforening jobber med å samle medlemsbedrifter til et felles arbeid. Hvor de vil fremme og ivareta kunnskap og faginteresser innen radon. Norsk radonforening ønsker at deres produkter og tjenester skal være basert på kunnskap og kvalitet. De skal være en pådriver for å utvikle metoder. Ved å være engasjert så skal deres medlemmer være den leverandøren som er foretrukket å bruke av huseiere når det kommer til radonområdet.

Statens Strålevern er et myndighet- og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, naturlig stråling og radioaktiv forurensing i miljøet. Blant annet utfører de oppgaver på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

 

Radongass kan være farlig

Radongassen er farlig fordi et høyt radonnivå innendørs kan føre til økt risiko for lungekreft. Om du puster inn radongass vil radondøtre (polonium, vismut og bly) feste seg til lungevevet og avgi stråling. Den farligste type stråling er alfastråler fordi disse strålene kan skade celler i lungevevet. Her kan det føre til omdannelser fra friske celler til kreftceller. Faktisk mellom 100 til 300 tilfeller av lungekreft årlig i Norge kommer av radon i boliger (av totalt ca. 1700 lungekrefttilfeller årlig). Det vil si at 10 til 15% av alle tilfeller for lungekreft i Norge kommer av radon. Det er også påvist at røyking og radon forsterke effekten av hverandre. Med andre ord så påvirker radon og alfastrålene kun gjennom lungevevet og ikke gjennom huden. 

Radongass bør altså tas svært alvorlig. Verdens helseorganisasjon WHO har ytret at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft, altså etter røyking. Jo større konsentrasjon av radon det er i luften, desto større er risikoen for lungekreft. Det er gjort mange studier på radongass og radonnivåer. Flere viser at faktisk så lavt radonnivå som på 150Bq/m3 gir en signifikant helserisiko.

Radongass binder seg ikke lett til andre kjemiske stoffer. Derfor vil stoffet lett kunne komme inn i bygninger sammen med jordluft gjennom sprekker i grunnmuren. Jordluften kommer inn i boligen på grunn av trykkforskjell, der lufttrykket i inneluften ofte er lavere enn det som er i grunnen.

Radonmåling

Radonmåling er ikke pliktig, men anbefalt fra Statens strålevesen. Derimot i skoler, barnehager og utleieboliger som er omfattet av strålevernforskriftene er det faktisk bindende krav til radonnivåene. 

Det er viktig at du tar kontakt med en radonrådgiver og et selskap som har radontiltak som profesjon. Gjennomfør radonmåling og finn deretter ut kilden til problemet. Kilden kan ligge i byggegrunnen, husholdningsvannet og bygningsmaterialer og fyllmasser. Det er likevel byggegrunnen som er den vanligste kilden. Deretter kan du igangsette tiltak mot radon.

Kort sagt; Selv om du sjekker radonkart og aktsomhetsgrad i ditt område og det viser seg å være fritt for radon, kan det likevel være radon i din bolig. Grunnen er at berggrunnen kan være forskjellig fra din bolig og til naboens. Siden det er mye av berg i Norge, og spesielt bergartene granitt og alunskifer, er hele Norge påvirket av radongass i større eller mindre grad. Det betyr at du uansett bør sjekke for å være helt sikker på at konsentrasjonen av radongass i din bolig ikke er helsefarlig. 

Radon er en kreftfremkallende gass. Det er anslått at 300 til 400 dør av lungekreft hvert år som følger av radon. Det er derfor viktig å måle radon i huset. Statens stråleverk anbefaler alle å måle, med unntak av de som bor i en etasje høyt opp i blokker. Grunnen er at radongassen ikke siver inn i boligen når den er lengre opp fra berggrunnen.

De siste årene har man sett en økende trend hvor flere velger å måle radon i huset. Men det er alt for mange som ikke gjør det. Flere konkluderer med at de ikke har radon ved å se på ulike radonkart på internett. Mens noen ikke er klar over hvor farlig radon er. I følge Statens Stråleverk kan man ikke stole på kartene. Står det at du bor i et radonfritt område kan dette være feil. Omtrent hele Norge er utsatt for radon. Kartene viser kun hvor det er ekstra utsatt.

Radongass er luktfri og usynlig, så eneste måten å finne ut om du har radon i hus er å utføre en radonmåling. Den rimeligste måten å gjøre dette på er ved å bruke sporfilm. Sporfilm bør brukes i vinterhalvåret, og du bør gjøre flere målinger over en periode. Resultatet blir da en snittmåling på radonnivået over perioden.

Viser det seg at du har høye radonkonsentrasjoner i huset bør du gjøre tiltak rettet mot kilden til problemet. Er problemet byggegrunnen vil trykkredusering og ventilering av grunnen, tetting mot grunnen eller ventilasjon være aktuelt.

Dersom du bor i en leilighet vil hvilken etasje du bor i spille inn på radonnivået og om boligblokken er bygget slik at det er bakkekontakt. Er leilighetskomplekset bygget i en skråning vil flere etasjer over bakken kunne være rammet. Radonnivået avtar likevel desto høyere opp det er snakk om og radonnivå er sjeldent et problem for toppetasjene. Enten kan du som privatperson gjøre målinger i egen leilighet dersom du er i tvil, eller så kan sameiet gjøre radonmåling som en helhet der et representativt av antall leiligheter i hver etasje gjør en radonmåling.

Ønsker du å måle radon selv, er det noen firmaer som selger nødvendig utstyr. Da slipper du å betale flere tusen kroner på at folk skal kommer hjem til deg. For utstyret du trenger til radonmåling, betaler du rundt 400-600 kr. Da får du 2 sporfilmer som kan brukes til målingen.

Når du mottar utstyret kan du legge radonmåleren oppå en hylle eller et skap. Da vil målingen starte med en gang. Du burde måle i to oppholdsrom. Stue og soverom er to gode alternativer. Når du skal foreta en radonmåling bør du velge to måneder i vinterperioden. Fra midten av oktober til april. Når det har gått to måneder og måleperioden er over kan du sende sporfilmene inn til et laboratorium for analyse. Resultatene vil du motta i posten.

 

Sjekk radonkart

Det er utarbeidet et radonkart slik at du kan sjekke radonfaren i ditt nærmiljø.

Et radonkart er merket med:

  • særlig høy aktsomhetsgrad
  • høy aktsomhetsgrad
  • moderat eller lav aktsomhetsgrad
  • usikkert

Omtrent 10% av norske bolighus ligger i områder med høy og særlig høy radonfare. Kartet gir kun en indikasjon på om du bør sjekke radonnivået med en radonmåling, ikke om ditt hus har for høye radonkonsentrasjoner.

Selv om kartet ikke viser stor fare i akkurat ditt område, anbefaler Statens Strålevern likevel å gjennomføre en radonmåling i boligen din. Det kan nemlig forekomme høye konsentrasjoner av radon hvor som helst i Norge selv om kartet sier noe annet.

Det er forskjellige grader aktsomhet når det kommer til radon. Statens stråleverk og NGU har delt de opp i fire forskjellige grader. Du kan se på et kart hvor det er størst sjanse for at det er radonverdier.

Er et området merket med høy aktsomhet vil det si at det er statistisk sett høyere sjanse for at du finner radonverdier i et hus som ligger i det området. Det vil ikke si noe om sikkerheten for ditt hus. Kun en radonmåling av inneluften vil si om det er et radonproblem.

De forskjellige gradene er definert slik:

  1. Særlig høy aktsomhet: Høy sjanse for radon
  2. Høy aktsomhet: minst 20% av boligene har statistikk sett radonkonsentrasjoner over anbefalt grense. Som ligger på 200 Bq/ m³
  3. Moderat til lav aktsomhet: Det er lavere fare for radon enn i boliger med høy. Det kan fortsatt være
  4. Usikker: Hvis det ikke er nok inneluftmålinger på stedet eller tilstrekkelig med grunnlag til å si at aktsomheten er høy, moderat eller lav.

Blir du eksponert for radon kan dette være kreftfremkallende. Derfor er det lurt å sjekke om ditt området er utsatt for radon. Finland, Sverige og Norge er de landene som er mest utsatte for radon i hele verden.

Det er vanskelig å si noe om hvor det er mest radon i Norge. I Oslo-området er det spesielt rundt Oslo sentrum som har særlig høy aktsomhetsgrad. Ellers i landet er det særlig høy aktsomhetsgrad mellom Hamar til Gjøvik og til Fagernes. Generelt sett er hele Norge utsatt for radon. Den eneste måten å utelukke at det ikke er radon i ditt hus, er å ta en radonmåling.  

 

Skaff deg en radonmåler

Det er flere måter å måle radonnivået på, avhengig av hvor man skal måle radon.

  • Sporfilm
  • Elektronisk radonmåler
  • Radon i vann
  • Radonmåling i byggegrunn

Sporfilm er en brikke som er laget av materiale som kan registrere alfastråling fordi strålingen etterlater seg mikroskopiske skader.

Ved bruk av sporfilm anbefales det en radonmåler per oppholdsrom, eller minimum to stykker per bolig og minst en per etasje. Sett sporfilmen i en hylle, på et bord eller heng den fra taket i en tråd. Plasser radonmåleren i et rom det du og familien oppholder dere mye slik som soverommet eller stuen. Fyll ut nødvendig informasjon som dato for startet måling. Deretter lar du sporfilmen ligge der i minimum 2 måneder og maksimalt opp til et år.

Grunnen til at målingen skal skje over tid er fordi radonnivået vil variere mye fra dag til dag. Det er gjennomsnittsverdien som kan relateres til helserisiko. I tillegg bør radonmåling fortrinnsvis utføres i vinterhalvåret fra oktober til april om du kan skal la sporfilmen ligge noen måneder. Dette er fordi konsentrasjonen av radon er høyest på vinterstid. Etter at tiden har gått returnerer du sporfilmen og får deretter vite hva nivået ligger på.

Du kan bestille sporfilmer fra en radonlab. Før de sender ut filmene plasserer de en liten brikke i hver boks. Etter boksen er forseglet, sendes filmene per post til de som har bestilt. Når du mottar sporfilmene må du plassere dem i to oppholdsrom.  

Etter måleperioden har gått kan du sende sporfilmene inn for analyse. Dette er en tjeneste som er inkludert i prisen. Når radonlaben mottar sporfilmen, setter de brikken fra boksen i rammer som videre legges i sterk lut. Etterpå blir de vasket og analysert med mikroskop.

Når analysen er ferdig vil du få en rapport sendt fra radonlabben. Her oppgir de radonkonsentrasjonen. Dette er en prosess som tar rundt to uker. Det kan gå lenger tid ved stor pågang.

Elektroniske apparater kan benyttes for kontinuerlig måling av radon over lenger tid, men de kan også brukes for kortere tidsperiode. Det er svært mange ulike elektroniske radonmålere, så ta gjerne kontakt med en fagperson eller et selskap som leverer disse instrumentene slik at du finner riktig variant til radonmåling for din bolig.

Radonmåling i vann er viktig fordi brønnvann kan inneholde radioaktivt radium og radon. Fra Drikkevannsforskriftene er det satt et maksimalt radonnivå på 100 Bq/l. Radonet kan frigjøres til luften, og dersom du har husholdningsvann fra borebrønn som benyttes daglig bør det gjøres en radonmåling. 

Dersom du skal bygge en eiendom på egen tomt er det viktig at du har sjekket radonkonsentrasjonen i byggegrunnen. Det er faktisk lovpålagt å forebygge radonproblem i nybygg. Her finnes det både en komplett radonundersøkelse eller du kan gjennomføre en gjør-det-selv variant om det er snakk om et mindre bygg slik som en enebolig eller hytte. Ved gjør det selv varianten så sender du inn en stein fra tomten til for eksempel Radonlab og de gjennomfører en analyse.  

 

Radonverdier: Grenseverdier på radon

Radonnivået bør holdes så lavt som mulig i alle bygninger og hvert enkelt oppholdsrom. Det er satt et grensenivå fra Statens Strålevern på at oppholdsrom ikke bør overstige 100 Bq/m3. Dersom det er en konsentrasjon av radon på 1000 Bq/m3 vil faktisk risikoen for lungekreft være tilsvarende som for en gjennomsnittlig røyker. 

Du bør likevel gjøre tiltak for å redusere radonnivået selv om det ikke er særlig høyt. Flere studier viser også at risikoen for lungekreft er betydelig selv på radonverdier nede på 150 Bq/m3. Også ved verdier på 100 Bq/m3 skal det gjennomføres tiltak for å redusere radonnivået, disse tiltakene er ofte rimelige og enklere enn ved større konsentrasjoner som krever mer omfattende radontiltak.

 

Visste du at du kan redusere

opptil 90% av radongass

med riktig radontiltak?

Radonsikring

Det er flere måter å forebygge og sikre mot radon. Dette kan gjøres gjennom bygge- og ventilasjonsteknikker i både eksiterende bygg, nybygg eller rehabiliterings prosjekter. De beste og mest effektive metodene for radonsikring, er de som gjennomføres som funament - før bygget er ferdig bygget. Dette er uheldig når det er flere av husene i Norge som er utsatt er bygget uten radonløsninger. Noe som kan føre til svært store kostnader for mange tiltak om radonverdiene er høye. Om du har gjennomført en radonmåling og du ligger i faresonen for grensenivået er det viktig at du tar kontakt med et radonselskap som kan hjelpe deg.

I nybygg er det viktig å gjennomføre forebyggende arbeid som sikrer tette radonmembraner og en effektiv grunnventilering. Er det snakk om rehabilitering er det viktig å gjøre riktig tiltak for å sikre boligen din. Ta kontakt med et selskap for å få befaring og pristilbud, og hvilke tiltak som er aktuelt.

En måte å sikre mot radon er økt luftskifte. Dette kan gjøres gjennom å tett mot luftlekkasjer i gulv og kjellergulv, grunnmur og der rør og ledninger føres inn. Det finnes også en rekke ventilering av byggegrunnen med punktavsug til fri luft. Ellers kan man skaffe en radonbrønn rundt grunnmuren.

Den mest effektive metoden er ”active soil depressurization”, altså et dreneringssystem som installer under husets fundament.

Forsking.no oppgir følgende metoder, deres effektivitet og kostnad:

Metode Reduksjon av radon Kostnad for installasjon Kostnad for bruk
Naturlig ventilering Opp til 90 % Minimalt Høy (i kalde sesonger)
Elektrisk ventilasjon Opp til 90 % Moderat Moderat til høy
Varmeivaretagende ventilasjon (for kaldt klima) 75 - 90 % Moderat Moderat
Veggmonterte dreneringsenheter Ukjent Lav til moderat Lav til moderat
Radontett fiberduk Stedsavhengig Moderat til høy Lav
Tetting av kjeller og gulv Stedsavhengig Lav Nominal
Innendørs dreneringssystem 90 % eller mer Moderat Moderat
Radontett plate under huset 90 % eller mer Høy Lav
Trykkluft ventilasjon Opp til 90 % Høy Moderat
Active soil depressurization Stedsavhengig Lav Lav

 

Tiltak mot radon

Radonsikring kan gjøres gjennom flere tiltak, der et av de mest brukte variantene er radonsug. Videre finnes det ventilasjonsprodukter, randonmembraner, grunnventiler og klimavakt. Hvilket av disse tiltakene som vil være best i ditt tilfelle varierer.

Tidligere kunne man få støtte for å gjøre tiltak til å redusere radonnivået i boligen. Nå er dessverre denne støtteordningen borte, men har du høye konsentrasjoner av radon i boligen er det fremdeles svært viktig å gjøre noe med det.

Etter at et tiltak er gjennomført bør en ny radonmåling gjøres for å sikre at tiltaket eller tiltakene har hatt en effekt.

Har du radon og ønsker å sikre deg mot det, kan radonsperre være et alternativ. Radonsperre i form av radonmembran (også kalt radonduk eller radonmatte) eller, brukes for å sperre forbindelsen mellom uteluften og inneluften i byggegrunnen. Det sikrer effektiv tetting mot fukt og gass fra grunnen. Det finnes flere forskjellige typer, både når det gjelder kvalitet og prisklasser. Akkurat hvilken som bør velges baserer seg derfor på hvordan radonnivået er i forhold til grenseverdiene. Før du setter i gang tiltak mot radon er det derfor lurt å forhøre seg med fagfolk. Det finnes noen typer som passer bedre til ulike konstruksjoner enn andre.

Radonmembraner eller radonduk, kan brukes til alle bygg og byggegrunner. Det finnes smøremembran, flytende radonmembran, plastmembran og asfaltmembran. Smøremembran kan smøres på ved å bruke en kost på flere underlagstyper og er særlig godt egnet som radonsperre i nybygg eller rehabiliteringsprosjekter. I tillegg finnes det fiberduk som kan under grunnmuren.

Både plastmembran og asfaltmembran  legger på før bygget er bygget, altså over grunnmuren, noe som gjør at det kun er egnet ved nybygg.

Radonsug er et av de mest anvendte tiltakene mot radon. Her er de riktige forutsetningene og dimensjoner på suget viktig for å kunne redusere radonnivået betraktelig. Randosug går også under navnet radondrenering, og vil fungere godt som et supplement til andre løsninger. Radonsug finnes i flere varianter, blant annet en ventil og kanalvifter. Dersom bygningen har et porøst lag under betonggulvet og grunnen er randosug mulig å installere. Dette forutsetter altså at det er minst 5 cm med pukk eller grus under betonggulvet.

Radonsug vil redusere høye randonnivåer om radonsuget monteres i kjelleren eller en sokkeletasje, og bør gjerne kombineres med andre tiltaksløsninger slik som radonmembraner. Når du skal gå til innkjøp av en radonsug bør du se etter merket Radovac med CE godkjenning. I tillegg er det viktig at apparatet installeres korrekt. Radonsug fungerer ved å redusere undertrykket i huset. Det er undertrykket som gjør at huset suger til seg luft, og da luft fra undergrunnen som kan føre til økte radonkonsentrasjoner inne. Med en radonsuger så leder denne radoninnholdig luft ut i luftekanaler og ut gjennom en ventil i veggen.

Ventilasjon er viktig for å opprettholde et godt inneklima, men det vil også redusere radonnivået og hindre fuktskader i boligen. Det finnes mange ulike vifter og ventilasjoner som kan benyttes, avhengig av i hvilket rom det er snakk om. Flere varianter har også varmegjenvinning, lavt energibruk og er svært stillegående.   

Radonbrønn fungerer til radonsikring når det er snakk om nybygg og rehabilitering av bygg, og skal sikre undertrykk i grunnen slik at radonholdig jordgass ikke trenger inn i konstruksjonen. Radonbrønn legges derfor i pukklaget under nytt betongdekke.

 

Hvilket radontiltak bør du velge?

Har du gjennomført radonmåling i din bolig, og funnet ut at du har for høy radonkonsentrasjon? Da finnes det ulike tiltak som kan vurderes. Det kan være lurt å kontakte et firma som jobber med å redusere radonnivået. De kan hjelpe deg med å finne den beste løsningen.

Radon siver gjennom utette steder i huset, og derfor bør disse tettes slik at du hindrer radongassen i å komme inn. Ofte kan radon komme inn ved rør eller elektriske kabler. Da kan det settes inn nye ventiler slik at du får økt ventilasjonen. Ventilasjonen vil hjelpe til slik at radongassen ikke kommer inn. Har du en veldig høy radonkonsentrasjon, vil du trenge større tiltak. Da er det flere effektive tiltak som kan gjennomføres i byggegrunnen.

Pris på radonmåling

Hva det koster å gjennomføre en radonmåling og tiltak for radon vil variere fra selskap til selskap, og hvilke tiltak det er snakk om. Sporfilm ligger på en pris på rundt 250kr til 500kr per stykk der fremkalling, analyse og rapportering er inkludert. Mens elektroniske målere ligger på rundt 1500 til 4000 kroner for det private markedet. For å få en konkret pris, benytt skjemaet vårt - da vil du få et godt og uforpliktende tilbud!

Vurder tjenesten vår

Vurdere tjenesten ved å klikke på antall stjerner du synes vi fortjener.

TIL TOPPEN