Group 2 Date icon Flag - Denmark Copy 2 Icon input - Get Location Icon input - Email # Icon input - Phone Icon input - Place Group 6 ICON BLUE 768 - Logo Logo/white Copy 9 Group 14 Faa-tilbud-paa-forsikringer-Tjenestetorget Brukt-av-mer-enn-800000-fornoeyde-brukere-Tjenestetorget

Kom i kontakt med beste advokat til din sak

Få tilbud fra flere dyktige advokater med ett skjema

Finn advokat innen arverett

Få hjelp av en advokat – arverett

Det er mange spørsmål rundt arv både før og etter bortgang. Det er i tillegg mange sammensetninger og ikke alltid like lett å vite hvordan en arverekkefølge ser ut for ens tilfelle.

Hvem har arverett? Og hvor mye har man krav på?

Et testamente kan si noe om den avdødes vilje rundt fordeling av arv, men vi har også det som heter pliktdel. Det vil si en viss del av arven som må gå til avdødes livsarvinger, og kan ikke fratas i et testamente.

I dag er det snakk om 2/3 av arven, men ikke større enn 1.000.000 kroner til et barn og dets linje.

Når man opplever at noen i familien går bort, er det vanskelig nok i seg selv. Ekstra vanskelig er det nok om man føler seg urettferdig behandlet i arveoppgjøret også.

Å lage gode avtaler på forhånd, slik som et testamente, kan gjøre prosessen ryddig for alle etterlatte. Slik som barn, samboere, ektefeller, avdødes foreldre eller andre.

Arverekkefølgen

Når vi snakker om arverekkefølge snakker vi om tre arvegangsklasser.

  1. Første arvegangsklasse er barn, barnebarn og oldebarn.
  2. Andre arvegangsklasse er foreldre, søsken, søskens barn, søskens barnebarn og søskens oldebarn.
  3. Tredje arvegangsklasse er besteforeldre, søskenbarn og foreldres søsken.

Er det ingen av disse etterlatt pleier arven å gå til frivillige organisasjoner som jobber med å hjelpe barn og unge.

Det er mulig å skrive et testamente selv, men du må være klar over pliktdelen, formkravene og eventuelt hvordan forskudd på arv påvirker fordelingen.

Da er det ofte lurt å ta kontakt med en advokat, gjerne noen som er spesialist på arverett. Så kan du være trygg på at testamentet er riktig og ikke fører til konflikter.

Hvem har arverett?

Det finnes mange ulike scenarioer og konstellasjoner innad i en familie som vil ha noe å si for hvem som skal arve hva og hvor mye. Her er noen av de vanligste.

  • Arverett – barn

Når det kommer til fordeling av arv etter foreldre, dersom avdøde ikke har et testament, arver livsarvingene en lik del hver. Adoptivbarn har samme rettigheter som biologiske barn.

I et testamente kan arvelater gi bort 1/3 av formuen som en ønsker, men det kan ikke være i strid med pliktdelsarven. Det vil si at 2/3 er nødt til å fordeles til livsarvingene, med opptil 1 million kroner hver.

Med andre ord er det etter loven vanskelig å gjøre barna sine arveløse. Det er riktignok mulig å få fritak fra pliktdelen dersom barnet har gjort noe kriminelt mot en selv eller andre i familien.

  • Arverett – ektefelle

Hvor mye en ektefelle arver har litt å si på om det er gjenlevende barn og foreldre etter avdøde, blant annet.

I utgangspunktet har barna krav på det meste gjennom pliktdelsarven. Men ektefellen har krav på ¼, til tross for om avdøde hadde barn. Dette gjelder uavhengig om ektepakten innehold felleseie eller særeie.

Har ikke avdøde ektefelle livsarvinger, arver gjenlevende ektefelle alt.

Denne delen kan ikke utgjøre mindre enn grunnbeløpet (G) ganger 4. Oppdatert grunnbeløp for folketrygden vil du alltid finne på NAV sin side her.

I mange tilfeller har også gjenlevende ektefeller rett til å sitte i uskiftet bo med den avdødes arvinger.

Ektefelles arverett opphører om de var separert eller skilt ved tidspunktet for dødsfallet.

  • Arverett – samboere

Samboers arverett er avhengig at man er samboere med felles barn, eller venter barn.

Har man ikke registrert forholdet i form av ekteskap, partnerskap eller lignende og er samboere uten felles barn. Da har man ikke arverett, og heller ikke rett til å sitte i uskiftet bo.

Har man felles bolig og innbo, men ikke skrevet et testament, kan det bli problematisk. Da kan for eksempel den avdødes del av boligen gå til foreldrene eller andre i arverekkefølgen, som samboere ikke er en del av.

  • Arverett – søsken

Hvis avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, altså noen som regnes som første arvegangsklasse. 
Da går man til andre arvegangsklasse, som innebærer foreldre, søsken og søskens livsarvinger. Har avdøde gjenlevende ektefelle, deles arven med denne.
Disse har ikke krav på pliktdelsarv, og med et testamente kan du gi til den du ønsker. Hvis ikke fordeles det først og fremst til foreldrene, deretter søsken.

  • Arverett – særkullsbarn

Særkullsbarn er barnet til kun en av partene i et ekteskap. Disse har vanlig rett til å arve sin avdøde forelder, men ikke denne forelderens nye ektefelle.

Skal avdødes særkullsbarn ha rett til å arve foreldres nye ektefeller, må det i så fall være i et testament.

Ønsker den nye ektefellen å sitte i uskiftet bo, må dette avtales med særkullsbarnet.

Beste advokat – arverett

Det gjøres få eller ingen undersøkelser om hvilken advokat som er best, så til slutt handler det mye om hva du selv tror.

Vi kan likevel hjelpe deg med å sammenligne noen av dem som jobber i ditt område.

Da fyller du ut litt informasjon om saken din i vårt skjema, så sender vi det til flere advokater samtidig.

Deretter blir du kontaktet av hver enkelt av dem som gir deg sine tilbud. Da kan du sammenligne og se hvilken advokat du tenker gjør en best jobb for ditt formål til best pris.

Å benytte seg av denne tjenesten er både gratis og uforpliktende.


 

Kom i kontakt med beste advokat til din sak

Få tilbud fra flere dyktige advokater med ett skjema
Vurder tjenesten vår
Vurder denne tjenesten ved å klikke på antall stjerner du synes vi fortjener.
Helt uforpliktende og kostnadsfritt for deg