Finn advokat innen arverett

Få hjelp av en advokat – arverett

Det er mange spørsmål rundt arv og arveoppgjør både før og etter arvelaters bortgang. Gjennomføringen av et arveoppgjør er ofte noe vi ikke har tenkt så mye over før man må. I tillegg er det mange familiesammensetninger og ikke alltid like lett å vite hvordan en arverekkefølge ser ut for ens tilfelle.

For å unngå eller løse konflikter burde du derfor sette deg litt inn i hvilke rettigheter og plikter man har som arving. Det kan også være lurt å ta en prat med dyktige advokater innen arverett.

Hvordan opprette et testament?

Arveloven gjelder fordelingen av arv etter loven eller testament, ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte og avtaler om arv.

Når man opplever at noen i familien går bort, er det vanskelig nok i seg selv. Ekstra vanskelig er det om man føler seg urettferdig behandlet i arveoppgjøret også.

Å lage gode avtaler på forhånd, slik som et testamente, kan gjøre prosessen ryddig for alle etterlatte. Slik som barn, samboere, ektefeller, foreldre eller andre.

Formkrav når du skal opprette et testament:

Et testament er et dokument som inneholder en fortegnelse av hva man vil skal skje med ens eiendeler etter at man er død.

Testamentet må følge disse formkravene for å være gyldig:

• Skriftlig
• Underskrevet
• Underskrevet av to vitner

Hvis det foreligger et gyldig testament skal dette følges, innenfor lovens begrensninger.

Da er det ofte lurt å ta kontakt med en advokat, gjerne noen som er spesialist på arverett. Så kan du være trygg på at testamentet er riktig og ikke fører til konflikter.

Pliktdelsarv

Et testamente kan si noe om den avdødes vilje rundt fordeling av arv, men vi har også det som heter pliktdelsarv. Det vil si en viss del av arven som må gå til avdødes livsarvinger, og kan ikke fratas i et testamente.

Både livsarvinger, ektefelle og i mange tilfeller samboer har rett til å arve en viss minstesum.

Et testament som bryter med pliktdelsarven, vil være helt eller delvis ugyldig, med mindre det foreligger et spesielt rettsgrunnlag for det.

Størrelsen på pliktdelsarven til livsarvinger ble økt i den nye arveloven som trådte i kraft 1.1.2021.

Pliktdelsarven er begrenset til 15 ganger grunnbeløpet. Per i dag vil livsarvinger ha krav på 1 million kroner fra begge foreldrene sine, dersom arven er stor nok til det. Med to barn blir for eksempel den samlede pliktdelsarven 4 millioner kroner.

Arveoppgjør - Arverekkefølgen

Når vi snakker om arverekkefølge, snakker vi om tre arvegangsklasser:

1. Første arvegangsklasse er barn, barnebarn og oldebarn.
2. Andre arvegangsklasse er foreldre, søsken, søskens barn, søskens barnebarn og søskens oldebarn.
3. Tredje arvegangsklasse er besteforeldre, søskenbarn og foreldres søsken.

Dersom du ikke har noen etterlatte eller skrevet ned noen i testamentet ditt, går arven til staten.

Hvem har arverett?

Arven fordeles etter slektsprinsippet, slik at hver slektsgren har rett til like mye i arv. Det finnes mange ulike scenarioer og relasjoner innad i en familie som vil ha noe å si for hvem som skal arve hva og hvor mye. Her er noen av de vanligste.

Arverett – barn

Når det kommer til fordeling av arv etter foreldre, arver livsarvingene en lik del hver, dersom avdøde ikke har et testament. Adoptivbarn har samme rettigheter som biologiske barn.

I et testamente kan arvelater gi bort 1/3 av formuen som vedkomne ønsker, men det kan ikke være i strid med pliktdelsarven. Det vil si at 2/3 er nødt til å fordeles til livsarvingene, med opptil 1 million kroner hver.

Med andre ord er det etter loven vanskelig å gjøre barna sine arveløse.

Arverett – ektefelle

Hvor mye en ektefelle arver har litt å si på om det er gjenlevende barn og foreldre etter avdøde, blant annet.

I utgangspunktet har barna krav på det meste gjennom pliktdelsarven. Men ektefellen har krav på ¼, til tross for om avdøde hadde barn. Dette gjelder uavhengig om ektepakten innehold felleseie eller særeie.

Har ikke avdøde ektefelle livsarvinger, arver gjenlevende ektefelle alt.

Denne delen kan ikke utgjøre mindre enn grunnbeløpet (G) ganger 4.

Ektefelles arverett opphører om de var separert eller skilt ved tidspunktet for dødsfallet.

Uskiftet bo

Dersom avdøde var gift, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo med felles livsarvinger. Det innebærer at arven etter avdøde først fordeles på et senere tidspunkt.  

Gjenlevende ektefelle kan når som helst gjennomføre et skifte av uskifteboet, og vil da ha krav på sin ektefellearv etter loven.

Ønsker ektefellen å sitte i uskifte må dette avtales med særkullsbarnet, dersom man har det.

Arverett – samboer

Samboers arverett er avhengig at man er samboere med felles barn, eller venter barn.

Har man ikke er i et registrert forholdet i form av ekteskap, partnerskap eller lignende, og heller ikke har felles barn, har man i utgangspunktet ikke arverett, og heller ikke rett til å sitte i uskifte.

Har man felles bolig og innbo, men avdøde ikke har skrevet et testament, kan det bli problematisk. Da kan for eksempel den avdødes del av boligen gå til foreldrene eller andre i arverekkefølgen, som samboere ikke er en del av.

I mange tilfeller er det derfor fortsatt behov for å opprette et testament for å sikre hverandres ønsker og rettigheter.

Arverett – søsken

Hvis avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, altså noen som regnes som første arvegangsklasse, går arven videre til andre arvegangsklasse. Denne klassen inneholder foreldre, søsken og søskens livsarvinger. Har avdøde gjenlevende ektefelle, deles arven med vedkomne.

Disse har ikke krav på pliktdelsarv, og med et testamente kan du bestemme hvor mye du vil gi, og til hvem du ønsker. Hvis ikke fordeles det først og fremst til foreldrene, deretter søsken.

Arverett – særkullsbarn

Særkullsbarn er barnet til kun en av partene i et ekteskap. Disse har vanlig rett til å arve sin avdøde forelder, men ikke forelderens nye ektefelle.

Skal avdødes særkullsbarn ha rett til å arve foreldres nye ektefeller, må det i så fall være i et testament.

Finn en dyktig advokat

Det er så mange regler, unntak og formkrav at det kan bli vanskelig å holde helt oversikt. I tillegg er det mye følelser knyttet til fordeling av arv. En dyktig advokat kan hjelpe deg med å finne hva du har rett på, og hvordan du skal gå frem dersom det oppstår uenigheter.

Vi kan hjelpe deg med å sammenligne noen av advokatene som jobber i ditt område.

Hvis du fyller ut litt informasjon om saken din i skjemaet vårt, så sender vi det til flere advokater samtidig.

Advokatene vi tar kontakt med er dyktige og har lang erfaring innen arverett.

Deretter blir du kontaktet av hver enkelt av dem som gir deg sine tilbud. Da er det lettere å sammenligne og se hvilken advokat du tenker vil gjøre en best mulig jobb i din sak, til en best mulig pris.

Å benytte seg av denne tjenesten er både gratis og uforpliktende.