Hva er hevd og hvordan fungerer det?
Hevd er en spesiell regel som gir fremmede mennesker rettigheter til dine eiendeler og eiendom. Det kan virke litt skremmende, men det skal mye til for at noen kan kreve hevd og det kommer sannsynligvis ikke til å gi deg hodepine.
INNHOLDSFORTEGNELSE
Hva er hevd?
Enkelt forklart er hevd en betegnelse for rettsregler som gir en person eiendomsrett eller bruksrett til eiendom eller løsøre som tilhører noen andre. Det er visse forutsetninger som vi skal se nærmere på, men i grunn kan man kun kreve hevd dersom eiendommen eller gjenstanden har blitt brukt gjennom lang tid og i god tro om at brukeren har hatt fri tilgang.
Hevdsloven dikterer når man kan kreve hevd.
Hvorfor eksisterer hevdsreglene?
Idéen om hevd har sin opprinnelse i å verne om etablerte forhold. Hevdsreglene eksisterer for å balansere bruken av en eiendel med hensyn til den opprinnelige eieren og til den andre parten som i lang tid har brukt eiendelen i god tro om at de kan bruke den.
Hevdsreglene sikrer at begge partene får en sikkerhet i hverdagen ved at det de har innrettet seg etter blir rettsmessig, tiltross for at eierskapet opprinnelig var annerledes.
Hevdstid
For at man skal kunne kreve hevd på noe må man ha brukt eiendelen som om man er faktisk eier den i hevdstiden. Det betyr at den som bruker eiendelen må opptre som om man faktisk er eier av eiendelen. Vi skiller hevdsrettigheter mellom eiendomsrett, bruksrett, og løsøre gjenstander, som vi skal se nærmere på.
Hevdstiden er 20 år for fast eiendom og 10 år for løsøre. Det er faktisk slik at man også hevder gjennom generasjoner. Det betyr altså at en far kan begynne hevdingen på en eiendel og at den kan avsluttes av sønnen eller en annen person som har i god tro har overtatt brukstradisjonen eller bruken av eiendelen.
Uttrykket «hevding» er litt missvisende, da det høres ut som noe man aktivt setter i gang og opprettholder, og det er forsåvidt sant, men det er egentlig noe som påbegynnes juridisk uten at noen har kjenskap til det. Dette er innbakt i tanken om å bruke eiendelen i god tro om at man har retten til det.
Hevd av eiendomsrett
Den som har brukt en eiendom sammenhengende i 20 år i god tro om at de har retten til å bruke eiendommen, kan hevde eiendomsrett. For å få hevd på eiendomsretten til en eiendom må man bruke eiendommen som om den var sin egen. Det betyr for eksempel at man utformer eiendommen eller bygger på eiendommen.
Dersom man er klar over at eiendommen eies av en annen kan man ikke hevde eiendommen. Igjen handler det om god tro, og mistenker du at noen eier eiendommen er du pliktig til å gjøre arbeidet med å avklare dette før du begynner hevdingen.
Hevd på bruksrett
Dersom du har brukt en eiendom i god tro om at du har rett til å bruke den, kan du hevde bruksretten. Dette gjelder som regel retten til å bruke en vei som går over en annens eiendom, retten til å legge opp båt, eller ha husdyr på beite i en annens utmark.
Det er viktig å påpeke at man kun har retten som man har utøvd. Det betyr at selv om du har hevdet bruksretten på en vei over en annens eiendom for å komme til hytta, kan du ikke begynne å hugge ned trær på eiendommen.
Langhevd
Langhevd brukes for bruksrett, og brukes i situasjoner der det ikke er noen fast tilstelling på eiendommen som viser at eiendommen blir brukt av noen andre - da er hevdstiden 50 år. Faste tilstellinger regnes som påler til båtplass, eller gjerder.
Det er en lang hevdstid da eieren ikke får synlig varsel om at eiendommen deres blir brukt av noen andre, da det ikke er noen fast tilstelling. Hevdstiden på 50 år gir eieren tid til å oppdrage bruken og protestere.
God tro
Uansett hvilken rett man hevder, må det bli gjort i god tro om at man har hatt rett til å bruke eiendommen eller objektet. Denne overbevisningen må ha vært gjeldene gjennom hele hevdstiden. God tro kan også overføres gjennom generasjoner.
For å belyse en slik overbevisning:
- Du har brukt er jordstykke til å drive med fiske, dyrking eller til beite for husedyr. Det kommer deg for øre at det jordstykket eies av noen andre. Da opphører hevdingen, og du må spørre om du har tillatelse til å bruke området.
- Dersom foreldrene dine har brukt en vei de er klart over at noen andre eier, og har fått tillatelse til å bruke, for å komme seg på hytta kan de ikke kreve hevd. Derimot er det slik at hvis du begynner å reise til hytten regelmessig og bruker veien i god tro om at det er en vei du har rett til å bruke kan du kreve hevd på veirett. Hevdstiden vil da regnes fra det tidspunktet du har begynt å bruke veien.
Bruksrettigheter og andre rettigheter regnes utifra en personlig overbevisning. Dersom du ikke har hatt noen grunn til å tvile på at du har rett til å bruke eiendommen eller gjenstanden, har du rett til å kreve hevd etter hevdstiden.
Advokathjelp
Hevdsloven tar lang tid før den tar effekt, men tiltross for at det ikke har hatt en påvirkning på deg i løpet av 10 år eller lengre kan det være frustrerende at noen har fått hevd på eiendommen din. På samme måte kan det være frustrerende å ha brukt en eiendom i god tro og så bli fratatt det man føler at man har rett til å bruke etter så mange år.
Da kan det være hjelp i gratis og uforpliktende tilbud fra advokater gjennom Tjenestetorget. Da kan du få skreddersydd hjelp til nettopp din sak, og finne ut hva du skal gjøre videre i saken.