Hva er hevd på eiendom og bruksrett?

Hva er hevd?

Det finnes rettsregler som gjør at du erverver en eiendomsrett eller en bruksrett gjennom langvarig bruk i god tro.

Hvis du får godkjent heving av eiendom, mister den opprinnelige eieren eiendomsretten sin. Dette kan virke skremmende, men det skal mye til for at noen kan hevde. Eiendomsretten står sterkt i Norge.

For å kreve hevd må man ha brukt eiendommen, eller gjenstanden, gjennom lang tid og i god tro. Man må også ha hatt fri tilgang til bruken.

Vi skiller mellom hevd av eiendomsrett og hevd av bruksrett.

Hevdsloven inneholder regler for hva som ligger i dette.

Forskjellen på hevd av eiendomsrett og hevd av bruksrett

Hevd av eiendomsrett gjør den som hevder til faktisk og reell eier av den faste eiendommen. Dette kan også gjelde deler av en eiendom eller grenser rundt den.

Hevd av bruksrett er rett til å benytte seg av noe, som for eksempel rett til å fiske, rett til parkeringsplass eller rett til å bruke en vei.

Den store forskjellen mellom hevd av eiendom og bruksrett, er at bruksrett kun gir rettigheter til å utøve en spesiell bruk. Selv om du hevder bruksrett, vil du altså ikke ha rettigheter til selve eiendommen, men bruken av en del av den.

Selv om du har rett til å fiske på en annen sin eiendom, er du altså ikke eier av området, hagen, brygga eller lignende. Grunneier eier fremdeles grunnen. Selv om du har hevdet bruksretten på en vei over en annens eiendom for å komme til hytta, kan du for eksempel ikke begynne å hugge ned trær på eiendommen.

Det spesielle med hevd

Vanligvis tinglyser eier av en eiendom boligen for å bli ført om som hjemmelshaver i Grunnboken. Dette gir rettsvern for din eiendomsrett til boligen.

Det spesielle med hevd er at det ikke spiller noen rolle om hva som er tinglyst eller ikke.

Bakgrunnen for reglene om hevd er at loven ønsker å verne om allerede etablerte forhold.

Hvorfor eksisterer hevdsreglene?

Loven forsøker å ta hensyn til den opprinnelige eieren, men også til parter som har benyttet seg av eiendom eller deler av en eiendom i god tro.

Hevd er rett og slett å gjøre avtaler eller bruk som har vart lenge, og som parter har innrettet seg etter, rettmessig. Dette til tross for at eierskapet opprinnelig var annerledes.

3 absolutte vilkår for hevd

Det finnes tre absolutte vilkår som må være oppfylt for at man kan hevde en bruksrett eller eiendomsrett:

• Rådighetsutøvelse
• Hevdstid
• God tro

Hvis vilkårene er oppfylt har du rett på det du hevder.

Hva er rådighetsutøvelse?

For å oppfylle kravene til rådighetsutøvelse må den som hevder ha brukt tingen som sin egen. Bruken må også ha vært naturlig, eksklusiv og kontinuerlig.

Rett til å bruke

Det betyr at vedkomne som bruker eiendelen eller eiendommen, må opptre som om han eller hun er det faktiske eieren.

Med kontinuerlig bruk er det snakk om at bruken må ha vært vedvarende. Det er med andre ord ikke nok dersom den som hevder bare har benyttet seg av veiretten i noen deler av hevdsperioden, eller veldig av og på.

Noe kortere avbrudd kan derimot aksepteres.

Hva er hevdstid?

For at man skal kunne kreve hevd på noe må man ha brukt eiendelen som den var sin egen, i hevdstiden.

Vi skiller mellom eiendomsrett, bruksrett, og løsøre gjenstander.

Hevdstiden er:

• 10 år for løsøre
• 20 år for fast eiendom og bruksrett
• I visse tilfeller kan hevdstiden være 50 år

Kravet om god tro

Dersom du er klar over at eiendommen eies av en annen kan du ikke hevde eiendommen.

Dette handler om aktsom god tro. Hvis du mistenker at noen eier eiendommen, er du pliktig til å avklare dette.

Uansett hva slags rett du hevder, må det bli gjort i god tro om at du har hatt rett til å bruke eiendommen eller området. Denne overbevisningen må ha vært gjeldene gjennom hele hevdstiden. God tro kan også overføres gjennom generasjoner.

Eksempler på hva som ikke er god tro:

• Du har benyttet deg av et jordstykke til å drive med fiske, dyrking eller til beite for husdyr. Det kommer deg for øre at det jordstykket eies av noen andre. Da opphører hevingen, og du må spørre om du har tillatelse til å bruke området.

Eksempel på hva som er god tro:

• Dersom foreldrene dine har benyttet seg av en vei som de er klar over at noen andre eier, men har fått tillatelse til å bruke veien for å komme seg på hytta, kan de ikke kreve hevd. Men hvis du begynner å reise til hytta regelmessig, og bruker veien i god tro om at det er en vei du har rett til å bruke, kan du kreve hevd på veirett. Hevdstiden vil da regnes fra det tidspunktet du har begynt å bruke veien.

Bruksrettigheter og andre rettigheter regnes ut ifra en personlig overbevisning. Dersom du ikke har hatt noen grunn til å tvile på at du har rett til å gjøre, har du rett til å kreve hevd etter hevdstiden.

Hva er langhevd?

Langhevd brukes for bruksrett, og brukes i situasjoner der det ikke er noen fast tilstelling på eiendommen som viser at eiendommen blir brukt av noen andre - da er hevdstiden 50 år.

Faste tilstellinger regnes som påler til båtplass, eller gjerder. 

Det er en lang hevdstid da grunneieren ikke får synlig varsel om at eiendommen deres blir benyttet av noen andre - da det ikke er noen fast tilstelling.

Hevdstiden på 50 år gir eieren tid til å oppdage bruken, så de kan protestere.

Trenger du advokathjelp?

Hvert år oppstår det mange konflikter om hevd. Det er kanskje ikke så rart, det kan være frustrerende hvis noen krever hevd på eiendommen din. Motsatt kan det være frustrerende å ha brukt noe i god tro, for så å bli fratatt noe du trodde var din rett.

Er du usikker på hvem som er den rette eier, eller om du har lov å bruke en annen sin vei, brygge eller lignende?

Enten om du ønsker å hevde eiendomsrett eller bruksrett, eller om du har blitt utsatt for at andre har hevdet eiendomsrett til din eiendom, burde du ta kontakt med en advokat.

Vi har gjort det enkelt for deg å innhente ulike tilbud. Alt du trenger er å gjøre er å fylle ut skjemaet, så tar vi kontakt med dyktige advokater som kan hjelpe deg. Etter kort tid vil du motta noen gode tilbud.

Tjenesten er gratis og uforpliktende tilbud.  

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]