Group 2 Date icon Flag - Denmark Copy 2 Icon input - Get Location Icon input - Email # Icon input - Phone Icon input - Place Group 6 ICON BLUE 768 - Logo Logo/white Copy 9 Group 14 Faa-tilbud-paa-forsikringer-Tjenestetorget Brukt-av-mer-enn-800000-fornoeyde-brukere-Tjenestetorget
Helt uforpliktende og kostnadsfritt for deg

Kom i kontakt med beste advokat til din sak

Få tilbud fra flere dyktige advokater med ett skjema

Finn advokat innen eiendomsrett

Få hjelp av en advokat – eiendomsrett

Eiendomsrett er retten å eie, bruke og disponere noe innenfor lovlige rammer. Vi snakker ikke bare om eiendommer i form av tomt og bolig, men også løsøre.

Med lovlige rammer er det for eksempel at plan og bygningslova begrenser hva du kan bygge på eiendommen din. Mens veitrafikkloven sier blant annet at du ikke kan kjøre bilen din for fort eller uten belte.

Eiendomsretten omfatter to måter å råde over noe på:

  • Rettslige disposisjoner er rett til å selge, låne bort eller pantsette.
  • Faktiske disposisjoner er rett til å bruke tingen, slik som å kjøre bilen, hogge trærne i skogen din, male huset og lignende.

Eieren kan nekte andre å bruke eller disponere, både faktiske og rettslige. Retten til eiendom er også en del av menneskerettighetene.

Man skal altså få ha sin eiendom i fred, og kan ikke bli fratatt denne. Med mindre det er i det offentliges interesse, og at det går for seg som det er i lovverket.

Slik som ved ekspropriering, hvor man blir kompensert for det man må gi avkall på.

Hjemmel til eiendomsrett

Hjemmel kan bety to ting. Det ene er at man eier eller kan på lovlig vis bruke en ting. Mens det andre er at noe har hjemmel i lov, som betyr at for eksempel et vedtak har rettslig grunnlag i en lov.

Her snakker vi om førstnevnte. For å sjekke hvem som eier hva, bruksretter og heftelser det finnes, kan du sjekke det hos Kartverket. Det kan du enkelt gjøre i deres «Se eiendom»-funksjon på nett.

Når du skal kjøpe eller selge, må du tinglyse hjemmelen i Grunnboken. I tillegg til bruksrett. Det kan eksempelvis være bruksrett for vei for naboen, eller fellesareal i et sameie.

Heftelser er forpliktelser som følger med eiendommen eller tingen. Disse må alltid respekteres av hjemmelshaver. Vanlige heftelser i eiendomsrett finner man i pantedokumenter, forkjøpsretter eller festekontrakter.

Eiendomsrett – lovdata

Eiendomsretten er ikke en egen lov, men er tolket ut ifra flere aktuelle lover. Under kan du se flere av dem, med respektive lenker til lovene på Lovdata.

Som du ser, er åndsverkloven, patentloven og designloven også tatt med. Dette er hva som kalles intellektuell eiendomsrett, eller immateriell eiendomsrett.

Disse lovene verner om rettighetene til bruk av ideer, kunnskap, form og lignende. Altså ikke de fysiske produktene som følger av dette.

Kort oppsummert kan man ikke ha eierskap til selve ideen, men rettigheten til å sette den til livs.

Ferdsel på privat eiendom

I Norge har vi privat eiendomsrett, som jo innebærer at du skal få eie eiendommen din i fred. I tillegg til at du kan nekte andre å bruke og disponere den.

Men du har sikkert hørt om det som kalles for allemannsretten. Denne allemannsrettigheten gir allmenheten retten til ferdsel og opphold på andres eiendom. Denne retten gjelder riktignok bare utmark, og ikke innmark.

Områder som regnes som innmark er:

  • Dyrket mark
  • Engslått
  • Gårdsplass
  • Hustomt og hyttetomt (den private sonen rundt hus eller hytte, eksempelvis hage)
  • Kulturbeite
  • Lignende områder som vil føre til «utilbørlig fortrengsel» for eier eller bruker

Du har rett til å gå fritt til fots i utmark, men det finnes egne lover for motoriserte kjøretøy. Allmenn ferdsel innebærer også å ta hensyn til naturen. For eksempel vil en sykkel på en våt sti kunne påføre nevneverdig skade.

De konfliktene som ender opp hos advokater handler ofte om spørsmål om eiendomskrenkelse, støy og forsøpling.

Har grunneieren eiendomsrett over det frie viltet, er det mange jegere som lurer på. Svaret er nei. Grunneieren har derimot under lovlig jakttid retten til å felle et visst antall dyr.

Eiendomsrett til fast eiendom

Etter lov kan den som har en ting som sin egen i 20 år, hevde eiendomsrett. Bruken må ha vært løpende sammenhengende i disse 20 årene. Hevd vil ikke gjelde utleieforhold eller om det finnes en annen avtale for bruk i forkant.

Men heller slik som hvis du eksempelvis har brukt utkanten av noens tomt som din egen. Ettersom du i god tro har trodd det har vært din egen.

Hvis den som har eierskap til eiendommen også har vært passiv til din bruk, og du har for eksempel bygget gjerde eller et skur på tomta. Da kan du forsøke å hevde.

Det kan også kreves hevd om bruken har gått gjennom flere generasjoner.

Å hevde bruksrett er også mulig, etter samme prinsipp. Kanskje har du brukt en vei gjennom noen andres tomt for å komme deg til hytta i 20 år. Også her må bruken ha vært sammenhengende.

Eiendomsrett – advokat

En eiendomsrettsadvokat kan hjelpe deg med flere aspektet av eiendomsretten. Både kjøp og salg av eiendom og løsøre. Men også bruksrettigheter og eventuelle lover som begrenser råderetten over egen eiendom.

Det kan være spørsmål, utforming av avtaler eller representasjon knyttet til:

  • Salg og kjøp av fast eiendom
  • Rettigheter ved ekspropriasjon
  • Byggesaker, derunder byggetillatelser
  • Husleierett
  • Tvister og rettigheter mellom naboer eller i forbindelse med tomtefeste eller oppføring av ny bolig
  • Mangelskrav mot selger eller et forsikringsselskap
  • Saker angående hevd
  • Eiendomsgrenser

I mange saker har man krav på fri rettshjelp, eller er dekket av forsikringen sin. Når en advokat vurderer saken din, vil du få beskjed og hjelp til dette.

Ønsker du at flere advokater skal vurdere saken din, og gi deg tilbud? Da kan du fylle ut vårt skjema. Det er uforpliktende og gratis.


 

Kom i kontakt med beste advokat til din sak

Få tilbud fra flere dyktige advokater med ett skjema
Vurder tjenesten vår
Vurder denne tjenesten ved å klikke på antall stjerner du synes vi fortjener.
Helt uforpliktende og kostnadsfritt for deg