Arverekkefølgen - hvem arver avdøde?

Arven skal fordeles mellom arvinger

Arverekkefølgen følger arveklassene som er definert i arveloven. Dersom avdøde ikke har opprettet et testament, blir arven fordelt etter lovens arverekkefølge. Arvelovens arverekkefølge er delt i tre klasser.

De tre arvegangsklassene i arveloven:

• Arveklasse 1 - Avdødes barn, barnebarn og oldebarn.
• Arveklasse 2 - Avdødes foreldre, avdødes søsken, eller deres barn (nieser og nevøer), barnebarn og oldebarn.
• Arveklasse 3 - Avdødes besteforeldre eller besteforeldrenes barn. Det vil si tanter og onkler, og deres barn.

Barn av fettere og kusiner, oldeforeldre og tremenninger har ingen arverett etter avdøde. 

Hvis avdøde etterlater seg en ektefelle eller samboer, vil deres arverett få betydning for de andre arvingene. Dersom avdøde ikke etterlater seg så mye, vil ektefelle og samboer ha rett til sin arv fremfor de andre i arveklassene.

Les mer om ektefelles arverett her.

Les mer om samboers arverett her. 

Hvordan fungerer arverekkefølgen?

Etter arveloven vil arven gå til den eller de som befinner seg først i arverekkefølgen - til arveklasse 1. Arven vil fortsette til neste ledd dersom en arving ikke er i livet. Dersom du ikke har et barn som lever, vil arven gå til barnebarna, så oldebarna osv.

Hvis avdøde ikke har noen arvinger i arvegangsklasse 1, går den videre i arverekkefølgen - til arveklasse 2. Her gjelder samme prinsippet. Dersom foreldrene er døde, vil arven gå videre til deres barn/avdødes søsken.

Hvis bare en av foreldrene fortsatt er i live, vil vedkommende dele arven med den andres etterkommere.

Dette skyldes at arven blir fordelt etter linjer, med lik del på hver gren. Foreldre arver altså 50 % hver, men ikke 100 % i fellesskap.

Hvis avdøde ikke har slektninger i arvegangsklasse 2, går arven videre i arverekkefølgen - til arveklasse 3 - avdødes besteforeldre.

Hvem går arven til hvis det ikke er noe arvinger igjen?

Dersom avdøde ikke etterlater seg ektefelle, samboer eller arvinger fra de tre arveklassene, og heller ikke har opprettet et testament, går arven til staten.

Staten må da ta ansvar for å fordele arven til frivillige organisasjoner som har til formål å hjelpe barn og unge.

I noen tilfeller kan også formuen fordeles helt eller delvis til øvrige slektninger, eller andre som sto avdøde nær.

Hva er et testament?

Et testament er et dokument som inneholder hva du vil skal skje med eiendelene dine etter din død. 

Testamentet må følge disse formkravene for å være gyldig:

• Skriftlig
• Underskrevet av deg
• Underskrevet av to vitner

Hvis det foreligger et gyldig testament skal dette følges, innenfor lovens begrensninger.

For å opprette et testament kan du ta kontakt med  en advokat, gjerne en spesialist på arverett - Så kan du være trygg på at testamentet er riktig opprettet, og ikke fører til konflikter senere.

Et testamente kan si noe om den avdødes vilje rundt fordeling av arv, men vi har også noe som heter pliktdelsarv og minstearv - En viss del av arven som må gå til avdødes livsarvinger og ektefelle, og kan ikke fratas i et testamente.

Hvordan fungerer et testament?

Ved å skrive et testament kan du bestemme hvem som skal arve hva og hvor mye etter deg. Det påvirker altså fordelingen av arven til den avdøde.

Mor, far, søsken, besteforeldre kan gjøres helt arveløse ved å skrive testament, men ikke ektefelle, samboer eller arvinger i arveklasse 1. Du må ta hensyn til pliktdelsarv for barna og minstearv for ektefelle.

Testamentere hele formuen?

Dersom du ikke har ektefelle, samboer eller andre livsarvinger, står du fritt til å testamentere over hele formuen din. Du velger selv om du vil gi den til personer, organisasjoner eller begge deler.

For å sikre at verdiene dine går til den eller de du ønsker, burde du derfor skrive et testament. Noen har kanskje en god venn, organisasjon eller en niese de ønsker å testamentere penger eller andre verdier til.

Andre ganger kan avdøde sitte på stor gjeld, les mer om hvordan denne kan arves her. 

Ektefelle eller samboer?

Ektefeller har arverett etter hverandre, men hvor mye arv de får, avhenger av flere faktorer, som hvis avdøde har barn, foreldre, søsken eller har skrevet et testament.

Gjenlevende ektefelle sin arverett har fortrinnsrett før alle i de tre arveklassene i arverekkefølgen.

Dersom avdøde hadde barn eller særkullsbarn, vil ektefellen arve en fjerdedel av arven. Dersom avdøde ikke har barn, men foreldre eller søsken, vil ektefellen ha rett på halvparten av arven. 

4 eller 6 ganger folketrygdens grunnbeløp?

Ektefellen har uansett rett til minstearv. I de tilfellene der den avdøde etterlater seg livsarvinger har ektefellen rett til en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet.

Her kan du sjekke hva folketrygdens grunnbeløp er.

I tilfellene der ektefellen ikke etterlater seg livsarvinger, men foreldre eller deres etterkommere, har ektefellen rett til en minstearv på 6 ganger grunnbeløpet.

Hvis det utgjør mindre enn minstearven, økes arven til minstebeløpet. Retten på minstearv går også foran barn og andre livsarvinger sin arverett.

Minstearven kan ikke begrenses ved testament.

Når kan ektefelle arve alt?

Dersom avdøde ikke har noen gjenlevende i de to første arveklassene, vil gjenlevende ektefelle arve alt. Dette gjelder også selv om den avdøde har arvinger i arveklasse 3.

Samboers arverett

Etter loven er gjenlevende samboers arverett begrenset til 4 ganger grunnbeløpet, og er lik uansett om avdøde hadde arvinger i arveklasse 1, 2 eller 3. Hvis dødsboet ikke er stor nok til å dekke samboers arv og pliktdelsarven til barna, vil arven til samboer gå foran.

Vilkåret for å arve samboeren sin er at man har, venter eller har hatt felles barn, og at samboerforholdet bestod på dødsfallstidspunktet.

Arveretten kan utvides eller innskrenkes ved testament, men kan ikke innskrenkes mer enn minstearven på fire ganger grunnbeløpet.

Hvis arveretten reduseres, må samboer ha fått kjennskap til dette før dødsfallet. Hvis arveretten utvides, må det gjøres innenfor rammen av pliktdelsarven, som er på minst 2/3 av arven. 

Arverett for samboer hvor avdøde ikke hadde barn

Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven.

Dersom avdøde var barnløs, kan vedkommende ha opprettet testament hvor hele eller deler av formuen er testamentert til samboeren.

Få hjelp av en dyktig advokat

Arveretten inneholder så mange regler, unntak og formkrav at det kan bli vanskelig å ha helt oversikt. I tillegg er det mye følelser knyttet til fordeling av arv. En dyktig advokat kan hjelpe deg med å finne hva du har rett på, og hvordan du skal gå frem dersom det oppstår uenigheter.

Vi kan hjelpe deg med å sammenligne noen av advokatene som jobber i ditt område.

Alt du trenger å gjøre er beskrive saken din i skjemaet vårt, så tar vi dere videre til flere advokater med god erfaring innen arverett.

Etter kort tid vil du motta tilbud fra flere advokater. Da er det lettere å sammenligne tilbudene, og velge den advokaten du føler gir deg det beste tilbudet.

Tjenesten er både gratis og uforpliktende.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]