Hva er et gjensidig testament?

Forskjellen på testament og gjensidig testament

Arveloven bestemmer i utgangspunktet hvordan arven din skal fordeles, men om du ønsker at den skal fordeles på en annen måte, er det lurt å opprette et testament. I et gjensidig testament velger man å tilgodese hverandre i ett testament.

Et testament er et dokument som inneholder hva som skal skje med arven etter ens død, både med avdødes verdier og gjeld.

I motsetning til et vanlig testament, vil et gjensidig testament være opprettet av flere personer, som ønsker å arve hverandre.

Et testament kan som hovedregel kalles tilbake og endres, og det finnes mange grunner til hvorfor noen ønsker å tilbakekalle eller endre testamentet sitt. Det kan oppstå konflikter, nye viktige relasjoner eller annet som gjør at fordelingen i testamentet ikke lenger stemmer overens med det du ønsker.

Testamentet skal nemlig være uttrykk for testators siste vilje.

Unntak fra retten til tilbakekallelse

I arveloven paragraf 49 tredje ledd finner du unntak for hovedregelen om at testament kan tilbakekalles og endres.

Ved opprettelsen av et gjensidig testament, eller arvepakt, binder du deg til å ikke tilbakekalle eller endre testamentet ditt.

Derfor burde du tenkte deg godt om før du oppretter et av disse.

For å tilbakekalle eller endre testamentet, må ektefellen eller samboeren din ha fått kunnskap om dette før vedkomne dør.

Hva står det i et gjensidig testament?

Som regel står det også i det gjensidige testamentet hva som skjer med arven når en eller begge dør. Dette er aller mest aktuelt for samboere og barnløse ektefeller. 

Ektefellers arverettigheter kan du lese om her.

Samboers arverettigheter kan du lese om her.

Det er spesielt viktig for samboere å opprette et gjensidig testament. Hvis et samboerpar ikke har barn, har de heller ingen lovbestemt arverett etter hverandre.

Hvis samboere har eller venter felles barn, vil den lengstlevende bare arve 4 ganger folketrygdens grunnbeløp etter førstavdøde.

I et testament kan lengstlevende tilgodeses med inntil en tredjedel av arven.

Gjensidig testament for samboere

Mange samboere oppretter et gjensidig testament sammen. På denne måten kan de tilgodese hverandre uavhengig av hvem som dør først.

Et gjensidig testament burde også inneholde hva som skjer med arven etter den lengstlevende partneren dør.

Hvis samlivet tar slutt, må man huske å tilbakekalle testamentet. Hvis ikke - vil det fortsette å gjelde etter samlivsbruddet.

Det mange ikke vet, er at det må gjøres en tilbakekalling av testament ved samlivsbrudd, hvis ikke vil testamentet fortsette å gjelde etter bruddet.

Selv om du oppretter et testament, har barn fortsett en pliktdelsarv, som må følges.

Utforming og formkrav av det gjensidige testamentet

Et gjensidig testament må inneholde hva lengstlevende skal overta fra avdøde, når førstemann dør.

I et gjensidig testament skiller vi også mellom en primærdisposisjon og en sekundærdisposisjon.

En primærdisposisjon sier noe om hva lengstlevende skal motta når førsteavdøde dør.

En sekundærdisposisjon sier noe om hva som skjer med førstavdødes formue når lengstlevende dør.

Ellers, gjelder de samme formkravene som i et vanlig testament.

Hvordan opprette et gyldig testamente?

For at testamentet er gyldig må testator være:

• Minst 18 år
• Ved sans og samling ved opprettelsen
• Skrive testament av fri vilje

Testamentet må også følge disse formkravene for å være gyldig:

• Skriftlig
• Underskrevet
• Underskrevet av to vitner

Kravet for testamentvitnene er at de må være:

• Minst 18 år
• Tilkalt etter testators ønske
• Bekrefte at testator har opprettet dette testamentet av fri vilje, at vedkomne var ved sans og samling, og undertegnet testamentet av eget ønske
• Ved sans og samling, og ikke lide av demens, være sinnslidende eller på annen ikke være i stand til å ivareta sin vitneoppgave
• Ikke være gift eller samboer med eller være i nær slekt med en av de som skal arve deg.
• Må vite at dokumentet de bevitner er et testament, men behøver ikke kjenne til innholdet i testamentet.
• Vitnene kan ikke være begunstiget i samme testament.

Vitnene må være:

Kort sagt bør testator sørge for at vitnene overhodet ikke har noen tilknytning til den som blir tilgodesett i testamentet.

Man kan heller ikke være vitne hvis disposisjonen er til fordel for noen som vitnet er ansatt hos, på testasjonstiden.

Den som oppretter testamentet skal skrive under foran vitnene, eller bekrefte sin underskrift overfor vitnene. Testator skal også være til stede når vitnene undertegner, uansett om de gjør det samtidig eller på ulike tidspunkt.

Både testator og vitnene bør datere sin underskrift på testamentet.

Alle formkravene finner du i arveloven.

Kan man tilbakekalle eller endre noe?

Så legge alle som har opprettet et gjensidig testament sammen lever, kan de når som helst endre eller tilbakekalle eget testament.

Dersom testamentet er gjort ugjenkallelig etter arveloven § 56, kan det ikke endres eller tilbakekalles.

Unntak: Likevel gjelder det noen regler for å kunne endre et gjensidig testament. Den andre testatoren må nemlig ha fått kunnskap om endringen eller tilbakekallet.

Med andre ord, en tilbakekalling eller endring er bare gyldig dersom den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallingen.

Unntakene for dette igjen, er dersom det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle om endringene.

Umulig eller urimelig vanskelig å varsle

I arveloven paragraf 61 står det:

«Tilbakekallet eller endringen er likevel gyldig hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre testatoren, eller hvis denne som følge av tilbakekallet eller endringen får minst like god rett til arv som det som fulgte av testamente».

Dette vilkåret tolkes vanligvis ganske strengt av domstolene.

Kan man endre etter førsteavdøde har gått bort?

Utgangspunktet for lengstlevende råderett, er at de kan gjøre endringer, men ta hensyn til eventuelle begrensninger som ble fastsatt.

Hvis det ikke er oppført noen begrensninger, kan lengstlevende ektefelle styre og fungere som eneeier av førsteavdødes formue.

Er lengstlevende underlagt noen begrensninger over å gi bort fast eiendom, for eksempel? En eiendomsoverdragelse kan bli satt til side hvis den er «i strid med testamentets ånd og mening».

En direkte illojal tapping av formuen til fordel for egne arvinger, kan derfor bli ugyldig.

En gjenlevende ektefelle må også sette seg inn reglene om å skifte med førstavdødes arvinger, og sitte i uskiftet bo.

For samboere har man ikke ingen lovfestet rettsvirkning for råderetten, så om man ønsker dette, må det opprettes i det gjensidige testamentet.

Hvis lengstlevende ikke oppretter et testament, vil formuen fordeles med en halvpart på hver av slektene.

Hva er forskjellen på gjensidig testament og arvepakt?

Forskjellen på et gjensidig testament og en arvepakt er at en arvepakt kun gjelder en person. Testator gir da et løfte om å opprette, endre eller tilbakekalle et testament. En arvepakt begunstiger noen andre, uten å få den samme forpliktelsen tilbake.

Derimot vil en arvepakt ofte stille andre krav til mottaker. Det kan du lese mer om her.

Trenger du å opprette et gjensidig testament?

Det er mange regler om gjensidige testamenter, og det kan være vanskelig å ha helt oversikt. Likevel er det veldig lurt å opprette et testament, og gjerne før det haster.

Med et testament i orden vet du at arven blir fordelt slik du mener er rettferdig og riktig.

En god advokat kan hjelpe deg med dette.

Eksperter på gjensidige testamenter

Ønsker du tilbud fra flere advokater? På denne måten er det lettere å sammenligne tilbudene, og velge tilbudet du synes er best.

Tjenesten er gratis og uforpliktende. Det vil si at du kun takker ja, dersom du ønsker det!

Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjemaet på siden, så fikser vi resten.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]