Vi har i denne artikkelen valgt å bruke eiendomsverdi som et slags paraplybegrep for flere former for verdisetting i forbindelse med eiendom.
Derfor omfatter denne guiden både ting som markedsverdi, boligverdi, formuesverdi og andre bygninger som gir verdi.
Leter du etter informasjon om selskapet bak e-takst, som heter Eiendomsverdi AS, har vi også et avsnitt om det.
Selv om du ikke skal selge kan det være nyttig å ha oversikt over hva som er riktig boligverdi. Har boligen steget i verdi vil belåningsgraden din synke. Det vil si at du har en større sikkerhet i boligen.
Dette kan du bruke til å forhandle en lavere boliglånsrente i banken du er kunde hos, eller til å refinansiere boliglån i andre banker.
Det er mange faktorer som spiller inn når en boligens verdi settes. En eiendomsmegler eller takstmann vil sette det etter skjønn, basert på hva de vet om markedet boligen er i.
I tillegg til andre faktorer som boligens tilstand, nærhet til sentrum, skole og fasiliteter, samt avgiftsnivå, reguleringer og mye mer.
Man kan også sjekke med en boligpriskalkulator på nett, men disse vil bare gi en pekepinn på hva boligen er verdt. Samme gjelder 1881s kart for eiendomspriser, hvor du kan se hva boliger i ditt område er solgt for.
Eiendomsverdi AS er selskapet bak e-takst, som er et verktøy for mer nøyaktig verdivurdering som brukes av en rekke eiendomsmeglere rundt i landet. Selskapet er eid 25 % hver av DNB, Nordea, Sparebank 1 og Eika Boligkreditt.
Måten e-takst fungerer er at megler er på befaring i boligen din, og setter en takst etter sitt eget skjønn av markedet. Deretter sammenlignes det opp mot Eiendomsverdis database over solgte boliger i området.
Denne statistikken brukes for å sammenligne meglerens verdivurdering, slik at bankene kan se at taksten er basert på mer enn kun meglers skjønn.
Etter megleren har utført verdivurdering, får du en e-post med forenklet informasjon. Mens bankene har direkte tilgang til en mer omfattende rapport.
På den måten har de bedre dokumentasjon om du for eksempel skal refinansiere boliglån.
Her kan du lese mer om e-takst.
Når man setter markedsverdien, er det med grunnlag i både det som kalles tomteverdi og det som kalles boligens tekniske verdi. I tillegg ser man på statistikk for tidligere solgte boliger i samme område.
Den tekniske verdien på boligen er som navnet tilsier basert på boligens tekniske tilstand. Da kan det være snakk om slitasje og skader, og standarden på utstyr. Slik som bad og det elektriske anlegget.
For å finne frem til teknisk verdi, regnes det ut hvor mye det koster å bygge tilsvarende bolig ny, etter de forskrifter, lover og kostnader som gjelder.
Deretter gjøres det fradrag for ting som slitasje, skader, alder, mangler eller uferdig arbeid.
Tomteverdi tar utgangspunkt i en rekke faktorer. Deriblant den geografiske plasseringen, støyforhold, sol, utsikt, avstand til sentrum og generelt hvor attraktivt nabolaget er.
Dette gjør gjerne at avsidesliggende boliger med høy teknisk verdi kan gå for lavere summer enn sentrumsnære oppussingsobjekter.
Som med vanlig bolig er det mange faktorer som avgjør eiendomsverdi på en fritidsbolig- eller hytte. Det kan for eksempel være strandlinje, innlagt vann og strøm eller nærhet til for eksempel et tettsted eller skianlegg.
Det kan sitte langt inne å selge familiehytta, men ønsker du å oppgradere og pusse opp kan det hende du får et gunstig lån med sikkerhet i hytta. Da kan det lønne seg å få utført en verdivurdering.
Ettersom hytter kan være i familier i generasjoner, kan eventuell verdivurdering være meget utdatert.
Det bør være noen som kjenner markedet i området hytta ligger i, som foretar verdivurderingen. Dette fordi beregningen blir gjort ut fra skjønn i det aktuelle markedet.
Verdt å merke seg at fritidsbolig og hytte er ikke det samme som en sekundærbolig. Det er ikke hvordan du bruker boligen som avgjør om det er snakk om fritidsbolig eller sekundærbolig. Derimot avgjøres det etter hva som står i matrikkelen.
Ordet matrikkel kommer av latinske «matricula» og betyr rett og slett register. Da er det kanskje ikke like rart å høre at matrikkelen er det offentlige registeret over fast eiendom, bygninger, adresser og eiendomsgrenser i Norge.
Dette registeret drives og utvikles av Kartverket. Matrikkelen slik vi kjenner den i dag trådte i kraft i 2010 gjennom matrikkelloven.
Grunneiendom, Bygning og Adresse, kjent som GAB-registeret, samt Digitale Eiendomskart, kjent som DEK ble da samlet i et og samme register.
Man kan få innsyn i informasjonen som finnes i matrikkelen, men det er begrenset hva hver enkelt kan se. For eksempel kan man gå på Kartverket sine nettsider for å få innsyn, eller de enkelte kommunene sine nettsider.
Noe av informasjonen som kan være relevant i forbindelse med for eksempel et boligsalg kan for eksempel være gårdsnummer og bruksnummer på boligen du selger.
Alle boliger har slike nummer og må være opplyst om ved kjøp og salg. Derfor puttes dette inn i salgsoppgaven.
Når det skal beregnes formuesskatt, skal du ha med verdier du har ved utgangen hvert år. Disse skal som regel regnes etter hva man ville fått for det på det frie markedet.
Boligeiendom er et unntak, og skal ha en lavere verdi enn markedsverdi. Dette er forhåndsutfylt i skattemelding (selvangivelse). Det er basert på de boligopplysningene du har rapportert inn til Skatteetaten.
Blant annet brukes beliggenhet, byggeår, størrelse og hva slags type bolig det er brukes for å beregne formuesverdien.
I tillegg tas det inn statistikk om omsatte boliger fra Statistisk sentralbyrå.
Basert på boligverdien man får da, skal det være en viss prosent av dette som utgjør det som kalles formuesverdi. Det er denne summen som brukes når du skal levere skattemeldingen og er med på å påvirke skatter du betaler.
Hvor stor prosent av utregnet boligverdi er mye høyere på sekundærboliger, enn primærboliger.
Man kan kreve formuesverdien justert ned om den er 30 prosent høyere enn dokumentert markedsverdi på primærbolig, og høyere enn hele den dokumenterte markedsverdien på en sekundærbolig.
Det finnes flere ulike kalkulatorer for å beregne eiendomsverdi rundt på nettet.
Disse kalles gjerne boligpriskalkulator, og benytter seg av informasjon du fyller inn om din bolig og kjører det opp mot statistikk for boliger som har vært til salgs i ditt område.
I tillegg har Skatteetaten en kalkulator for beregning av formuesverdi på bolig. Dette er for å finne ut hvor stor sum av boligen din du skal føre inn i selvangivelsen. Dette kan være med å vippe formuen din slik at du må betale formuesskatt.
Slike boligpriskalkulatorer er bare med på å gi deg en pekepinn på hva boligen din er verdt.
Resultatet kan for eksempel ikke brukes i forbindelse med salg eller refinansiering. Til det trenger du eiendomsmegler, eller eventuelt en takstmann, på befaring.
Mange eiendomsmeglere tilbyr gratis og uforpliktende verdivurdering. Hvertfall hvis det er mulighet for at du vil bruke dem til å selge boligen.
Er det snakk om dokumentasjon til refinansiering av boliglån, eller om du bare er nysgjerrig på verdien, kan det fort koste et par tusenlapper og oppover.
Derfor er det lurt å hente inn tilbud fra flere meglere før du bestemmer deg for noe. Bruk tid på å se gjennom priser og vilkår.
Du må gjerne bruke vår anbudstjeneste for å kunne innhente tilbud fra flere meglere samtidig. Siden du bare fyller ut et skjema, sparer du litt tid i tillegg til å kunne spare penger.
Vi har en tilsvarende anbudstjeneste for takseringstjenester. Å motta tilbud er både gratis og uforpliktende.
