Slik det er i dag, velger en brorpart av norske boligselgere å selge med en eierskifteforsikring, men er eierskifteforsikring nødvendig?
Når du står hos en megler og skal vurdere om du skal kjøpe forsikring eller ikke, kan det være greit å vite hva det hele går ut på.
Først og fremst må man si at eierskifteforsikring er en forsikring for de som skal selge bolig. Derfor er den også kjent som boligselgerforsikring. Den betales som en engangssum etter salgssummen er klar.
Selv om det ikke er en forsikring for de som skal kjøpe bolig, kan de ha en viss trygghet for at de får penger om de får gjennomslag for en klage. Det er riktignok ikke alltid berettiget å klage, eller lett å stå imot et erfarent forsikringsselskap.
En eierskifteforsikring kan sies å være en form for ansvarsforsikring. Mye fordi den ikke skiller mellom grunnlaget for feil og mangler.
Det vil si at selv om selger har tilbakeholdt informasjon eller gitt uriktige opplysninger, kan forsikringen stå som ansvarlig.
Kort og greit så dekker en eierskifteforsikring vesentlige feil og mangler ved boligen, i fem år etter boligsalget. Altså er det en forsikring for selgers ansvar.
Pengene blir utbetalt til kjøperen enten det gjelder rett til prisavslag på boligen, eller for å dekke omkostningen ved vesentlige feil og mangler. Forsikringen dekker også saksomkostningene til selger ved rettsgang.
En feil eller mangel trenger ikke å være en fysisk skavank, men kan også være rettslig. Slik som tinglyste begrensninger i bruk av eiendommen, ukjente økninger i kostnad, eller at noe ikke følger med likevel. Som for eksempel en bod.
Forsikringen dekker ansvaret for eventuelle feil og mangler som fantes på eiendommen da avtalen ble inngått mellom kjøper og selger.
Det den derimot ikke dekker er det som dukker opp mellom inngåelsen av avtalen og tiden for overtagelse og etter.
De fleste boliger blir solgt «som den er», men det gir likevel ikke selgeren fullstendig ansvarsfraskrivelse.
Selger har plikt i å opplyse om feil og mangler så langt det lar seg gjøre, og dette er en plikt som ofte går over kjøpers plikt til å undersøke.
I Avhendingslova, som tar for seg kjøp og salg av fast eiendom, har kjøper rett til å klage hvis:
Av og til kan kjøper se seg uenig i hvordan forsikringsselskapet har behandlet kravet. Det er mulig å gå rettens vei, men dette kan være kostbart om taket for rettshjelp i innboforsikringen er for lavt.
Da kan kjøper da prøve å klage til Finansklagenemda (FINKN), også kjent for noen som Forsikringsklagenemda, før de går til retten. Dette er gratis for kjøper.
Hvis kjøper har klaget til forsikringsselskapet, og saken er behandlet der uten tilfredsstillende resultat. Først da kan kjøper klage til Finansklagenemda.
De er kun et rådgivende organ i tvister mellom finansselskap og deres kunder, men er opprettet ved avtale mellom blant annet Forbrukerrådet, NHO, Finans Norge og flere.
Uavhengig av hva konklusjonen av saken blir, så er det selskapet som blir klaget inn som betaler gebyr til Finansklagenemda.
De vurderingene og avgjørelsene som de tar er ikke bindende for noen av partene, men som en seriøs aktør vil det neppe se bra ut med for mange slike saker.
Ja, hva koster eierskifteforsikring, lurer du nok på. Det er lettere å spørre enn å svare. Det kjedelige svaret er nok at det varierer som følge av flere faktorer, ikke bare ut fra hvilket selskap som tilbyr forsikringen.
Det er nemlig ulike satser basert på hva slags type bolig det er. Det vil være dyrere for hus enn for andel av borettslag.
Hvor stor promille av salgssummen som skal være grunnlaget for prisen varierer også.
Om det foreligger en boligsalgsrapport, kan forsikringen din bli billigere. Dette fordi da opplyser man så godt det lar seg gjøre om boligens tekniske tilstand, og kjøper er pliktig å gjøre seg kjent med dette før avtalen inngås.
Med andre ord er det mindre risiko for at forsikringsselskapet må dekke krav, da kjøperen allerede er kjent med vesentlige feil og mangler.
Som selger slipper du å forholde deg til klagene, da du kan henvise til forsikringsselskapet. De er gode på å avvise slike klager, i tillegg til at de dekker de berettigede kravene som eventuelt oppstår.
Som tidligere nevnt, så klager rundt 15 % på feil og mangler i kjølvannet av et salg. Ikke alle av disse er berettigede heller.
Spørsmålet er om man blir en del av statistikken. I så fall er det en sikkerhet for deg som selger at du slipper å dekke for eksempel skader ved råte på bad eller kjøkken. Dette er skader ikke alle kan dekke på stående fot.
Samtidig, om du har investert i en boligsalgsrapport på forhånd, skal kjøper være tilstrekkelig opplyst. Slike tilstandsrapporter blir stadig vanligere.
Forbrukerrådet har en stund ønsket en felles forsikring for kjøper og selger. Dette fordi de mener rettighetene til selger og kjøper er skjevt fordelt i selgers favør.
Når du skal kjøpe forsikringen, så skjer dette via en eiendomsmegler eller advokat.
Det er flere selskaper som tilbyr en slik forsikring gjennom megler. Slik som Norwegian Broker, Gjensidige eiendomsmegler og DNB eiendom. Den største delen av meglerne tilbyr Protector eierskifteforsikring.
Skal du selge bolig, og enda ikke funnet eiendomsmegler? Da kan du spare tid og penger på å benytte deg av vår sammenligningstjeneste.
Du fyller enkelt ut et skjema, som vi videreformidler til flere meglere samtidig. Kort tid etter vil du få tilbud fra meglere som vet at de konkurrerer med hverandre om å få deg som kunde. Derfor vil de prøve å gi deg sin beste pris.
Å innhente tilbud på denne måten er gratis og uforpliktende for deg. Vi har også lignende skjema for advokat om du selger bolig selv.
