Spar penger: Hvordan lage budsjett?

Et budsjett er en oversikt over forventede inntekter og utgifter for en periode, ofte en måned. Da er det lett å se hva du bruker penger på, og hvor det kan kuttes.

Budsjett kan også bli brukt til planlegging, for eksempel at du setter utgiftsgrenser for deg selv og prøver å følge disse.

For eksempel kan det å spare til noe de ønsker seg være en fin motivator, eller prøve å bygge opp en bufferkonto for å få økonomisk trygghet.

Her går vi gjennom hvordan sette opp et budsjett, enten det er snakk om et personlig budsjett, privat eller et husholdningsbudsjett. Her finner du steg for steg!

1. Få oversikt over faste inntekter

Det første steget er å finne ut hvor mye penger du får inn hver måned. Det kan være snakk om vanlig lønn, studiestipend, barnetrygd, barnebidrag og leieinntekter fra bolig eller bil.

Prøv å være så nøyaktig som mulig. Et godt tips er å føre timeliste både for seg selv og arbeidsgiver. Da vil du til enhver tid vite hvor mye lønn du kommer til å få ved neste utbetaling.

Det kan være lurt å ha en kolonne for forventet inntekt, og en for faktisk inntekt.

Ta også i betraktning at det skal trekkes skatt fra dette, og at det er halv skatt i desember. Sørg også for å skatte nok, slik at du slipper å få skattesmell som en uforutsett utgift.

Setter du opp budsjett for et helt år av gangen får du prøve å beregne så godt det lar seg gjøre, dersom du ikke har fastlønn.

2. Få oversikt over faste utgifter

Med faste utgifter menes utgifter som med sikkerhet kommer hver måned. Summen kan variere, men tidspunktet vil være det samme.

• Boligutgifter: Husleie eller betjening av boliglån.
• Strømregning: Det finnes strømleverandører som lar deg regne ut et estimat på hvor mye du kommer til å bruke måned for måned, basert på informasjon om boligen, statistikk og eget bruk.
• Mobil og internett: Mange leverandører tilbyr fastpris. Overstiger du dette ofte, bør du vurdere om du heller skal betale litt mer i måneden i stedet for å kjøpe datapakker.
• Forsikringer: For å unngå økonomiske smeller, er forsikringer en sikkerhet for at vi får dekket tapene våre. Er uhellet først ute, er det en lav pris å betale.
• Transport: Flere utgifter er obligatorisk med bil. I tillegg til drivstoff, service og bompenger. Benytter du kollektivtransport tar du utgangspunkt i månedskortet.
• Andre abonnementer: For eksempel være treningssenter eller strømmetjeneste
• Andre lån: Alt fra billån til forbruksgjeld.
• Barnehage: Eventuelt annet barnepass.

3. Få oversikt over variable utgifter

I motsetning til faste utgifter er variable utgifter du i mindre grad vet hvor kommer, og hvor store summer det er snakk om.

For å få oversikt over hva du tror du kommer til å bruke, kan du se gjennom nettbanken din og legge sammen hva du har brukt sist måned. Det finnes også apper hvor du kan registrere utgiftene dine fortløpende.

I tillegg kan du sjekke Sifo referansebudsjett 2020. Der kan du bruke deres budsjettkalkulator, og få forventet budsjett basert på ditt kjønn og alder, og hvor mange dere er i hustanden.

Typiske utgifter kan være:

• Mat: Det er så klart livsnødvendig, men hvilke produkter man velger, mengden og hvor man handler kan være variable faktorer.
• Restauranter og uteliv: Mat og drikke kjøpt på serveringssteder.
• Underholdning og opplevelser: Kino, konserter, reiser og lignende.
• Klær og annen shopping: Klær, interiør, dingser m.m.

4. Fyll inn

Når du har fått en viss formening om inntekter og utgifter, må du få det inn i et system. Du kan laste ned budsjettmal flere steder på nett, eller lage selv i regnearkprogrammet Excel. Du finner blant annet en mal til hvordan lage budsjett her.

Budsjett kan selvfølgelig også lages med penn og papir. Da kan du for eksempel bruke en budsjettkalkulator på nett først og fylle inn derfra.

Lag en kolonne for forventede inntekter og utgifter før du starter på ny måned. Sett opp poster for alle de ulike kategoriene. Hvor spesifikk du vil være, velger du selv.

Årlige utgifter kan du dele på 12 måneder, og sette tilsvarende sum til side for betaling av disse. Du kan ha flere kontoer i banken til ulike formål.

Når måneden er over kan du gå gjennom utgiftene du faktisk hadde, og fylle inn det i en egen kolonne. Da kan du få oversikt over hvor det gikk galt i budsjettet, og justere med tanke på neste måned.

Penger du har til overs etter en måned kan du fylle i en egen post for neste måned, eller føre over til sparing.

5. Hvordan holde seg til budsjett?

Det kan være litt demotiverende å hele tiden tenke over hvor mye penger man bruker. Det må settes av tid til å registrere summene sine.

Med et Sifo-budsjett har du et godt grunnlag for hvilke grenser du skal sette for deg selv med tanke på forbruk.

Et godt tips er å ha en regningskonto. Sett opp en fast overføring tilsvarende faste utgifter hver måned, så kan du ha faste betalinger og avtalegiroer fra denne kontoen.

Du kan også ha bankkortet ditt på en annen konto enn lønnskontoen. Hvis du vet at du har så og så mye igjen på kortet og må overføre fra en annen konto, vil du få en ekstra sjanse til å tenke deg om før et impulskjøp.

Er du usikker på hvordan man setter opp budsjett, du kan fortsatt unngå Luksusfellen - Budsjettmal finnes som sagt flere steder på nett! Da trenger du ikke være veldig erfaren i Excel. Budsjett skal gå helt fint.

Matbudsjett

Mat er såpass stor del av livene våre, at det kan være like greit å ha et eget budsjett for mat. For familier kan det faktisk være snakk om å spare tusener på mat i måneden.

Det fremste tipset er å redusere antall handleturer, og heller handle en gang i uken. Dette er fordi mat ofte handles på impuls og lyst. 

Du har sikkert hørt tipset om at man ikke bør handle mat på tom mage?

Skriver du handlelister og lager en matplan for hele uken, får du bedre kontroll over matforbruket ditt. Ta vare på kvitteringene dine, så ser du hvor mye du har brukt, og om du har klart å holde deg til matbudsjettet.

Hvor mye bruker man på mat i måneden?

Det spørs naturligvis helt på hvor stor familien er. For én person er det normalt å ligge på 2000 til 3000 kr måneden. Er du to derimot, ligger fort kostnadene til mat på 4500 til 6000 kr. Bruker du SIFOs referansebudsjett som mål, blir det lettere å vite hvor mye du bør ligge på i utgifter til mat.

For å gjøre det lettere har vi hentet ut noen eksempler for deg:

Budsjett – mat: 1 person

• Her er eksempler på personlig budsjett for mat, basert på ulike aldrer og kjønn.
• Mann 20-60: matbudsjett på 2930 kroner i måneden.
• Mann 61 og oppover: matbudsjett på 2460 kroner i måneden
• Kvinne 20-60: matbudsjett på 2360 kroner i måneden.
• Kvinne 61 og oppover: matbudsjett på 2110 kroner i måneden
• Gravid kvinne 20-50: matbudsjett på 2760 kroner i måneden

Budsjett – mat: 2 personer

Er man to som bor sammen som kjærester eller venner er det lett å sette opp et husholdningsbudsjett for mat. Dessuten er det jo hyggelig å spise sammen med noen!

• Mann og kvinne mellom 20 og 60 som bor sammen: matbudsjett på 5290 kroner i måneden
• To kvinner mellom 20 og 50 som bor sammen: matbudsjett på 4720 kroner i måneden
• To menn mellom 20 og 50 som bor sammen: matbudsjett på 5860 kroner i måneden
• Mann og gravid kvinne mellom 20 og 50 som bor sammen: matbudsjett på 5690 kroner i måneden.
• Mann og kvinne over 61 år som bor sammen: matbudsjett på 4570 kroner i måneden
• To kvinner over 61 år som bor sammen: matbudsjett på 4220 kroner i måneden
• To menn over 61 år som bor sammen: matbudsjett på 4920 kroner i måneden

Budsjett – mat: familie

For familie er det så mange sammensetninger at det blir vanskelig å gi nok eksempler. Derfor skriver vi heller referansebudsjett for barn i forskjellig aldre, slik at du bare kan legge summen til den sammensetningen som passer deg.

• Barn 0-5 måneder: matbudsjett på 400 kroner i måneden
• Barn 6-11 måneder: matbudsjett på 700 kroner i måneden
• Barn 1 år: matbudsjett på 1020 kroner i måneden
• Barn 2-5 år: matbudsjett på 1310 kroner i måneden
• Barn 6-9 år: matbudsjett på 1690 kroner i måneden
• Jente 10-13 år: matbudsjett på 2120 kroner i måneden
• Gutt 10-13 år: matbudsjett på 2360 kroner i måneden
• Jente 14-17 år: matbudsjett på 2380 kroner i måneden
• Gutt 14-17 år: matbudsjett på 2950 kroner i måneden

Hvordan kutte utgifter

Med et enkelt budsjett vil du få oversikt over forbruket ditt, og kunne gjøre kutt og få bedre kontroll. Likevel er det noen utgifter man neppe får gjort noe med uten drastiske, slik som husleie eller avgifter til det offentlige.

Det du derimot kan gjøre noe med er for eksempel forsikringer. For det er mye mulig du ikke har den beste prisen selv om det var det for et par år siden.

Helt uforpliktende og gratis kan du legge forsikringsbehovet ditt ut på anbud. Det vil si at du fyller inn et skjema med det du trenger. Deretter sendes dette til flere forsikringsselskap samtidig, og de vil gi deg sin beste pris.

På siden vår finnes i tillegg sammenligningstjenester for en rekke andre faste utgifter, slik som strøm, boliglån, bredbånd og mobil.

Tony Alexander Bakken Norgaard

Tony Norgaard er innholdsprodusent hos Tjenestetorget. Han har en bachelor i medier og kommunikasjon fra Oslomet. Han har også studert bedriftsøkonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Han skriver hovedsakelig om lån og personlig økonomi, og har opparbeidet seg mye kunnskap på feltet.

[email protected]