Hva er et motbud?

Hva er et motbud?

Motbud er et bindende tilbud for kjøp av eiendom. Dersom selger ikke er fornøyd med størrelsen på budet som kom etter visning, kan det være aktuelt med et motbud. Dette er ett eksklusivt pristilbud fra selger til budgiver.

Motbud er noe selger kan komme med i slutten av en budrunde, i de tilfellene der det kun er én budgiver igjen.

I en budrunde er det vanligvis det høyeste bud som vinner. I noen tilfeller kan det være lav interesse blant de andre budgiverne, og noen kan derfor prøve å by under prisantydning.

Hvis du ikke er fornøyd med størrelsen på det høyeste budet du har mottatt etter budrunden, kan du komme med et motbud. Det vil være et lavere beløp enn hva du hadde håpet å få solgt for, men høyere enn budet du har mottatt.

Motbud blir gjeldende

Etter selgeren kommer med motbud, blir det første tilbudet avslått.

Med andre ord - selgeren aksepterer ikke det første budet fra kjøper, men foreslår en ny pris.

Håpet er at du som selger får en bedre pris enn du først mottok etter visning, og at kjøperen fortsatt føler de har gjort et godt kjøp, uten at de måtte betalte fullpris.

Her må man avklare med megleren sin om hva som er et godt nytt bud.

En god megler har mye å si for om boligsalget blir en suksess eller ikke. Megleren vil hjelpe deg med markedsføringen av boligen, visninger, budrunde og oppgjøret. 

Når er det aktuelt å komme med et motbud?

Megleren din kan gå i direkte dialog med budgiveren på vegne av deg og kommunisere hva som skal til for at du som selger vil akseptere et tilbud.

Det er derfor viktig å tenke over hva du er villig til å godta av beløp og hva som er en rettferdig pris på din eiendom.

Motbudet vil også inneholde en frist for når tilbudet må være besvart.

Et motbud kan også gå på at selger kun aksepterer budet dersom budgiveren godtar en bestemt overtagelsesdato eller svarer innen en frist. Det kan være aktuelt hvis selger for eksempel ønsker en lengre eller kortere overtakelsesfrist enn vanlig, eller en rask avklaring på kjøpet.

Hvorfor får du et bud under prisantydning?

Noen ganger selges en bolig etter forhandlinger med kun én interessent.

Når noen forstår at de er eneste budgiver igjen, legger de ofte inn bud langt under prisantydning. Da blir det opp til deg som selger å akseptere budet eller ikke. 

I motsetning til Oslo, er det mange andre steder i Norge hvor det fortiden er et kjøpers marked, i boligmarkedet. I et slikt marked er det mange boliger ute på markedet, og boligkjøpere har derfor mer å velge mellom.

Kjøpere sitter da på mer makt og kan kjøpe en annen bolig dersom prisen på boligen er for høy. Mange vil også prøve å legge inn et lavere pristilbud, i disse tilfellene. 

Pass på at du ikke mottar et skamtilbud på eiendommen.

I motsetning til et selgers marked har boligsøkere nå mulighet til å være litt mer tilbakeholdne og kresne. Derfor kan det være vanskeligere å få solgt boligen til ønsket pris. 

Det er fortsatt fullt mulig å få solgt, men det er mer et spørsmål om pris. 

Hva er du villig til å selge for?

Skal du få solgt en bolig handler det om å tilby en god pris for både deg selv og kjøper.

I kjøpers marked kan det være lurt å dempe prisforventningene dine. Du burde også bestemme deg for hva du faktisk er villig til å selge for og hva boligen din er verdt. Tilby interessenten et bud som du faktisk er villig til å selge for og se om kjøper er villig til å akseptere dette. 

Dersom du ikke vil komme med et motbud eller budgiver ikke aksepterer motbudet ditt, finnes det flere andre alternativer. Det kan blant annet være lurt å tenke på om det finnes noen andre muligheter for å gjøre boligen mer attraktiv i dagens marked.

Alternativer til motbud:

• Nye visninger
• Litt boligstyling
• Pusse opp boligen
• Trekke boligen fra markedet

Noen ganger kan det være nok å endre litt på boligstylingen. Små endringer som å fjerne noen møbler, sette frem planter, noen puter i sofaen, eller lys på badet, kan være nok.

I noen tilfeller kan det hjelpe med flere visninger, for å lykkes i den neste budrunden.

I andre tilfeller kan det være aktuelt for selgeren å trekke boligen fra markedet, for enten å vente til et bedre tidspunkt, eller for å pusse opp boligen.

Forhandlingssituasjon mellom to parter

Et motbud er i praksis pruting mellom to forhandlende parter, som ikke kjenner hverandres økonomiske grenser.

Slik foregår forhandlingene:

• Selgeren er ikke fornøyd med opprinnelig bud fra budgiver
• Selgeren tilbyr et motbud og setter en akseptfrist
• Selgeren er juridisk bundet av tilbudet til fristen er ute

Selgeren må være forberedt på at det kan komme et motbud på sitt motbud. Det kan fortsette slik til partene enten blir enige om en pris eller trekker seg fra budrunden.

Interessenten kan da:

• Enten: Slå til på tilbudet fra selgeren før fristen er ute. Da vil er boligen solgt.
• Eller: Ikke akseptere motbudet fra selgeren. Interessenten kan da trekke seg fra forhandlingene eller komme med et nytt bud.

Selgeren står da fritt til å akseptere det nye tilbudet eller avslå.

Ofte møtes selger og kjøper på halvveien.

En god eiendomsmegler vil i denne situasjonen prøve å komme frem til et beløp som både selger og kjøper kan være fornøyd med.

Hvordan er du juridisk bundet av et motbud?

Det er viktig for både selger og potensiell kjøper å være klar over forpliktelsene som følger med å gi eller motta et motbud. Det er veldig vanskelig å angre et boligkjøp.

I en vanlig budrunde er det de potensielle kjøpere som er bundet av tilbudet sitt. Motbudet binder derimot selger helt til akseptfristen har løpt ut, eller blitt avslått. Dersom den potensielle kjøperen godtar motbudet ditt, betyr det personen får kjøpt eiendommen til den konkrete summen.

Et motbud kan ikke brukes som en føling fra selgers side for å se om det er mulig å få til en bedre pris.

Selger eller megler må unngå at usikkerhet oppstår og være klar over at tilbudet de kommer med er bindende.

Avtalen om salg av bolig er inngått i det budet aksepteres.

Det juridiske ansvaret ved bruk av motbud:

• Motbudet innebærer et avslag av opprinnelige bud
• Må være helt klart for begge parter at motbudet ikke bare er en generell tilbakemelding om hva selger og megler kan tenke seg, men et faktisk tilbud
• Et motbud er like bindende som et vanlig bud
• Et akseptert motbud er et fullverdig salg av eiendom og bindende for begge parter.
• Det eksisterer ingen angrerett på eiendom

Hva gjør du om du mottar et høyere bud?

Du er bundet av motbudet helt til du har fått et svar eller fristen har gått ut. Det gjelder også hvis andre plutselig viser interesse, og kommer med et høyere tilbud.

Avtalen om salg av bolig er inngått i det budet aksepteres.

Husk å ta kommunikasjonen på e post eller meldinger

All kommunikasjon som gjelder budgivning, må skje skriftlig mellom megleren og kjøperen. Mange velger å gjøre dette på e post eller meldinger.

Da unngår megleren at det oppstår noe uenighet eller uklarhet i budrunden.

Dersom noen sier noe som ikke stemmer, kan du gå tilbake og se hva partene har gitt av informasjon eller hva de har sagt.

Motbud skal skrives ned i budjournalen til megleren. Om du ikke svarer skriftlig på budet innen budfristen, er det ikke tilbudet lenger gyldig.

Budjournalen dokumenterer budrunden

Alle bud som kommer inn, skal megleren skrives inn i en budjournal.

Denne journalen må inneholde:

• Tidspunkt for når bud er mottatt
• Budgiverens navn, adresse og/eller telefonnummer
• Budets størrelse
• Eventuelle forbehold og tidspunktet for eventuelt bortfall av slike forbehold
• Akseptfrist
• Tidspunkt for avslag eller aksept

Skal du selge bolig?

En god megler spiller en stor del av om boligsalget blir en suksess eller ikke. Vi har gjort det lettere for deg å sammenligne dyktige meglere i ditt område.

Alt du trenger å gjøre er å fylle ut skjemaet nedenfor. Etter kort tid vil du motta tilbud fra flere ulike meglere.

Fordelen med dette er at det blir lettere å sammenligne pris, tilbud og erfaring. Tjenesten er gratis og uforpliktende, og du takker kun ja hvis du synes tilbudet er bra.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]