Skal du gi bud på en bolig? Slik går du frem

Så, hvordan legge inn bud?

Det kan gå hett for seg med mange interessenter i en budrunde: Selger vil naturligvis ha så mye som mulig for boligen. Mens budgiverne vil betale så lite som mulig, samtidig som de konkurrerer med hverandre om å ha det høyeste budet.

I kampens hete må både kjøper og selger sørge for at de gjør ting riktig ved budgivning – regler finnes nemlig for begge parter.

Her skal vi gå gjennom budrunde-regler, tidsfrister og generelt om hvordan by på bolig. 

Er du ganske sikker på hvordan ting foregår, vil du kanskje ha strategier og taktikker for å vinne? Les mer om det i vår artikkel med budrunde-tips her.

Budfrist og akseptfrist

I forbindelse med kjøp og salg av bolig, vil man gjerne støte på to begreper det er greit å kunne.

Her er forskjellen på budfrist og akseptfrist:

• Budfrist er en tidsfrist megler eller selger setter for når du må ha lagt inn bud.
• Akseptfrist er den tidsfristen du som budgiver setter for budet ditt. Etter dette er ikke lenger budet ditt bindende.

Alle bud er bindende når selger får vite om det. Da må du forholde deg til fristen for aksept som du har satt, og kan ikke trekke deg.

Det er viktig å vite du etter loven ikke kan sette en kortere akseptfrist enn klokken 12 dagen etter siste annonserte visning. Både selger og andre interesserte får da tid til å bli informert.

Hvordan legge inn bud?

Det er krav om at budgivere må legitimere seg for å kunne legge inn et bud. Dette gjør man enten på visning, BankID eller ved å sende kopi av legitimasjon.

Man må levere ut et utfylt budskjema ved det første budet man legger inn. Dette bør inneholde:

• Adresse til eiendommen man byr på.
• Hvor mye du byr.
• Kontaktinformasjon for den som byr.
• Finansieringsplan, dvs. lån og egenkapital
• Akseptfrist.
• Dato for overtakelse.
• Eventuelle andre forhold som bør opplyses, slik som bud med forbehold.

Verdt å merke seg at et bud med forbehold ikke er klart før forbeholdet er akseptert.

Hvordan foregår en budrunde?

Før selve budrunden vil en megler opplyse om hvilke regler for budgivning som finnes.

Det kreves at en budrunde skjer skriftlig. Dette gjør det lettere å sjekke i ettertid hvordan det foregikk og hindre juks. Et bud må bekreftes skriftlig før det er gyldig, men kan drøftes på telefon før man sender det inn skriftlig.

Da benyttes det gjerne på papir, e-post, SMS eller en løsning for elektronisk budgivning, eksempelvis en app.

Man må også tenke på at det skal være nok tid til å formidle budene til alle som er med.

Det er litt forskjell hvordan en budrunde foregår, ettersom hvor mange andre budgivere som er med. Er det mange, kan det være nødvendig med budfrister som gir tid for at alle som er med får beskjed.

Selv om akseptfristen må være tidligst klokken 12 dagen etter visning, er det ingen hindring å legge inn bud på kvelden før. Eller tidligere enn det også.

Bud før visning – regler

Det er ingen restriksjoner om å legge inn bud før visning. Likevel må du vite at reglene for akseptfrist enda gjelder.

Reglene slik at hvis det er markedsført visninger av boligen, må akseptfristen være til tidligst 12:00 dagen etter siste visning.

Selger kan likevel velge om de vil akseptere budet eller ikke før den tid. Men kjøper kan ikke kreve raskere svar på et bud enn ovennevnte tidspunkt.

For det er viktig at selger får informert kjøper tilstrekkelig om ting som kan få betydning for avtalen. Dette er for å unngå konflikter i ettertid.

Selger kan nemlig bli erstatningspliktig i flere år etter salget for feil og mangler de burde opplyst om. 

Så selv om det ikke er annonsert visninger, vil nok en erfaren megler sørge for at budgiver blir tilstrekkelig opplyst. 

Som kjøper må man tenke over at det kan være en betydelig risiko å kjøpe bolig uten tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. 

Selv om man har vært på privat visning og ønsker å gi bud direkte til selger, kan det være lurt å vente til boligsalgsrapport er kommet i stand.

Bud under prisantydning

Et bud under prisantydning, også kalt skambud, kan være både frustrerende og provoserende for en boligselger.

Likevel kan det være flere grunner til at man får et lavt bud på eiendommen. Kanskje er prisantydningen satt for høyt, eller at det er svikt i markedsføringen.

Mange selgere kan likevel velge å akseptere et slikt bud for å bli ferdig med et salg som har ligget ute lenge. Kanskje betaler de på to boliger fordi de allerede har kjøpt seg en ny.

Som selger har du mulighet til å komme med et motbud. Da gir du budgiveren en pris du faktisk er villig til å selge boligen for. Du må vite at motbud også er juridisk forpliktende, selv om det senere skulle komme inn høyere bud.

Her gjelder det å rådføre seg med eiendomsmegleren før man aksepterer. Kanskje trenger du interiørveiledning eller en liten justering av prisantydningen for å få solgt.

Det kan også være en mulighet å forhandle frem en pris begge parter er enig om, sammen med megleren.