Hvordan legge inn bud på bolig? Slik går du frem

En budrunde kan være intens, nervepirrende og langvarig. I tillegg til å kjempe mot andre interessenter om å gi det høyeste budet på boligen, må du også klare å finne en sum, som både du og selger er fornøyd med.

Selger vil naturligvis ha så mye som mulig for boligen, mens budgiverne vil betale så lite som mulig. I kampens hete må både kjøper og selger sørge for at de følger reglene for budgivning.

Hvordan gi bud?

Her skal vi gå gjennom regler for budrunder, tidsfrister og generelt litt om hvordan du byr på en bolig. 

Hvis du allerede er ganske sikker på hvordan ting foregår, vil du kanskje heller lese om strategier og taktikker for å vinne? Les mer om dette i vår artikkel med budrunde-tips her.

Grunnleggende regler for budgivning: 

1. Du må gi bud skriftlig

2. Du må legitimere deg

3. Du må legge ved relevant info

4. Du må følge reglene for budrunden

Hvordan legge inn bud?

Budgivere må legitimere seg for å kunne gi bud. Dette gjør man enten på visning, BankID eller ved å sende kopi av legitimasjon.

I tillegg til å legitimere deg, må du levere inn et utfylt budskjema sammen med det første budet du legger inn. Dette bør inneholde:

• Adresse til eiendommen du byr på
• Beløpet på hvor mye du byr
• Kontaktinformasjonen din
• Kontaktinformasjon til din kontakt i banken
• Akseptfrist
• Dato for overtakelse
• Eventuelle andre forhold som bør opplyses, slik som bud med forbehold.

Budfrist og akseptfrist

I forbindelse med kjøp og salg av bolig, vil du støte på to begreper det er greit å kunne.

Dette er forskjellen på budfrist og akseptfrist:

• Budfrist er en tidsfrist megler eller selger setter, som angir siste frist for å legge inn et bud.
• Akseptfrist er den tidsfristen du som budgiver setter for budet ditt. Etter dette er du ikke lenger bundet av budet.

Alle bud er bindende når selger får vite om dem. Da må du forholde deg til fristen for aksept som du har satt. Du kan med andre ord ikke trekke deg etter budet at er gitt, og før fristen er ute.

Det er viktig å vite at du etter loven ikke kan sette en kortere akseptfrist enn klokken 12 dagen etter siste annonserte visning. Dette er for å gi både selger og andre interesserte nok tid til å bli informert om budet.

Hvordan foregår en budrunde?

Før selve budrunden vil en megler opplyse om reglene for budgivningen.

En budrunde må skje skriftlig. Da er det lettere å sjekke i ettertid hvordan budgivningen foregikk, og slik også forhindre juks.

Et bud må bekreftes skriftlig før det er gyldig, men du kan drøfte det på telefon med megler før du sender inn budet.

Du gir bud på papir, e-post, SMS eller en ved en annen løsning for elektronisk budgivning, eksempelvis en app.

Hva skjer etter du har lagt inn bud?

Budet må stå så lenge at det er nok tid til å formidle budet videre til alle som er med i budrunden, og gi dem tid til å eventuelt komme med et høyere bud. Vanlig budfrist er derfor på omtrent 30 minutter.

Det er litt forskjell på hvordan en budrunde foregår, ettersom hvor mange andre budgivere som er med. Er det mange, kan det være nødvendig med lengre budfrister, så alle rekker å få beskjed.

Merk at ingen bud kan ha kortere akseptfrist enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning, men det er ingen hindring å legge inn bud kvelden før, eller tidligere enn det også.

Det høyeste bud trenger ikke nødvendigvis å vinne budrunden.

Hvis selger ikke er fornøyd med resultatet av budrunden, ønsker vedkomne kanskje å prøve seg med flere visninger. I noen tilfeller velger selger et annet bud, da ofte motivert i forskjeller på overtagelsesdato, forbehold eller lignende.

Regler for å gi bud før visning

Det er ingen restriksjoner om å gi bud før visning, men reglene for akseptfrist gjelder fremdeles på samme måte.

Hvis det er markedsført visninger av boligen, må akseptfristen være til tidligst 12:00 dagen etter siste visning.

Selger kan likevel velge om de vil akseptere budet eller ikke før den tid, men kjøper kan ikke kreve raskere svar på et bud enn ovennevnte tidspunkt.

Det er viktig at selger får informert kjøper tilstrekkelig om ting som kan få betydning for avtalen. Dette er for å unngå konflikter i ettertid.

Selger kan nemlig bli erstatningspliktig i flere år etter salget for feil og mangler de burde opplyst om. 

Så selv om det ikke er annonsert visninger, vil nok en erfaren megler sørge for at budgiver blir tilstrekkelig opplyst. 

Som kjøper må man tenke over at det kan være en betydelig risiko å kjøpe bolig uten tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. 

Selv om man har vært på privat visning og ønsker å gi bud direkte til selger, kan det være lurt å vente til boligsalgsrapport er kommet i stand. 

Er det lurt å kuppe en bolig før visning?

Når det er selgers marked og høyt press på boligmarkedet, kan det føre til at noen prøver å "kuppe" boligen før visning.

Dette innebærer å gå direkte til selger med et godt bud på boligen- altså å gå utenom den ordinære prosessen med visning og budrunde i regi av en megler.

Dette er en lovlig og mulig måte å kjøpe boligen på.

Tilbudet vil som regel være godt over prisantydning, så boligselger blir fristet av muligheten til å få solgt uten visning og ordinær budrunde.

Forbrukerrådet advarer både boligkjøpere- og selgere mot å kuppe et boligkjøp. Som boligkjøper risikerer du å kjøpe en bolig uten å ha gode nok opplysninger om den. En bolig kan se, lukte eller oppfattes på en helt annen måte på bilder, enn på visning.

Får du utført din undersøkelsesplikt?

Som boligkjøper risikerer du å ikke få undersøkt boligen godt nok, eller ha all lovpålagt informasjon tilgjengelig, før du har investert i boligen.

Kjøper har nemlig noe som heter kjøpers undersøkelsesplikt.

Boligkjøper har også et ansvar for å gå igjennom boligen selv, og sette seg inn i takstrapporten og egenerklæringsskjemaet.

Vedkomne kan ikke senere klage på feil og mangler som det var opplyst om i disse dokumentene, eller bagatellmessige problemer.

De fleste boliger selges «sånn den er». Det betyr at den tilstanden du ser boligen er i på visning, er den samme som når du tar over.

For å si at boligen har en mangel må den være i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med. Dette kan du lese mer om her.

Bud under prisantydning

Et bud under prisantydning, også kalt skambud, kan være både frustrerende og provoserende for en boligselger.

Likevel kan det være flere grunner til at man får et lavt bud på eiendommen. Kanskje er prisantydningen satt for høyt?

Mange selgere kan velge å akseptere et slikt bud for å bli ferdig med salget av en bolig som har ligget ute lenge. Spesielt hvis selger allerede har kjøpt en ny bolig, og ikke kan fortsette å betale ned på to boliger.

Hvis du ikke er fornøyd med budet som kom, har du som selger mulighet til å komme med et motbud. Da gir du budgiveren en pris som du faktisk er villig å selge boligen for.

Du kan lese mer om skambud i denne artikkelen.

Hva er motbud?

Motbud er også juridisk forpliktende og bindende, selv om det senere skulle komme inn høyere bud. Det er lurt å rådføre seg med eiendomsmegleren før du gir kjøper et motbud.

Hvis du ikke er fornøyd med budene som kommer inn, synes prisantydningen er satt riktig og ikke er i hast med å selge, kan du vurdere å gjøre andre endringer.

Blant annet kan du gjøre enkel og lønnsom oppussing, style boligen eller

Her får du gode tips om hva du kan gjøre før neste visning.

Det kan også være en mulighet å forhandle frem en pris begge parter er enig om, sammen med megleren.

Skal du selge bolig?

En god megler spiller rett og slett en stor del av om boligsalget blir en suksess eller ikke. Vi har gjort det lettere for deg å sammenligne dyktige meglere i ditt område.

Alt du trenger å gjøre er å fylle ut skjemaet nedenfor. Etter kort tid vil du motta tilbud fra flere ulike meglere.

Fordelen med dette er at det blir lettere å sammenligne pris, tilbud og erfaring. Tjenesten er gratis og uforpliktende, og du takker kun ja hvis du synes tilbudet er bra.

Tony Alexander Bakken Norgaard

Tony Norgaard er innholdsprodusent hos Tjenestetorget. Han har en bachelor i medier og kommunikasjon fra Oslomet. Han har også studert bedriftsøkonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Han skriver hovedsakelig om lån og personlig økonomi, og har opparbeidet seg mye kunnskap på feltet.

[email protected]