Hvordan spare strøm i hjemmet? – 12 tips

Men la oss nå ta utgangspunkt i at du er interessert i strømsparing for å spare penger, slik at man får litt mer å rutte med i måneden.

Så, aller først bør du sørge for at du har den beste strømavtalen, hvis ikke bør du bytte strømleverandør.

For mye av strømforbruket vårt er vi helt avhengig av. Vi kan ikke sitte i iskalde hjem med kun telys, vi skal ha det komfortabelt også.

Her skal vi presentere en 11 tips for å spare strøm. Noen går på smart planlegging av strømforbruket, mens andre går på hvordan spare strøm samtidig som du kan opprettholde komforten.

1. Hva går strømmen til?

Mye av kunsten å spare strøm går på god planlegging og bevissthet. Under kan du se en tabell med oversikt over hva de ulike tingene i husholdningen bruker av strøm og koster i løpet av et år, laget av Hafslund.

Alle tallene i tabellen under tar utgangspunkt i en familie på fire som bor i en elektrisk oppvarmet bolig på rundt 120 kvadratmeter.

Deres årlige forbruk er rundt 25.000 kWh. I eksempelet er den totale strømutgiften 90 øre per kWh, og det er inkludert nettleie og avgifter.

Det er ikke sikkert eksempelet er akkurat slik du har det hjemme, kanskje har du helt andre ting du bruker strøm på, et større hus, eller kanskje har du billigere strøm?

Men det tabellen viser, er en pekepinn for hvordan strømforbruket fordeles. Oppvarming står for det aller meste, og er du bevisst det, vet du hvor det er mest å spare også. Familien i eksempelet kunne for eksempel vurdert å kjøpe varmepumpe.

2. Skru ned romtemperaturen

Mesteparten av strømmen vi bruker går til oppvarming. Det er faktisk slik at ved å skru ned romtemperaturen med en grad, kan du spare rundt 5% av strømbruken som går med til oppvarming.

Med et årlig forbruk på femten tusen kroner på oppvarming, betyr det 750 kroner spart.

Kanskje merker du ikke en grad eller to, men om du gjør det, tenk litt over vanene dine. Pleier du for eksempel å gå rundt i undertøyet i helgene, kan løsningen simpelthen være en pysj.

Eller syns du sokker sitter for stramt og drar de av deg ved første anledning? Da kan noen romslige tøfler eller ullsokker være løsningen.

Så er du kanskje særlig stillesittende på kveldstid når du ser en serie, da kan det jo være fint å pakke seg inn i et pledd? Og har du muligheten så kan du jo trekke inntil noen du er glad i, og spar strøm sammen!

3. Lag temperatursoner

Har du en kald gang rett ved siden av stua, er det ingen grunn til å ha døren ut dit åpen. Med mindre du vil at varme fra stuen skal forsvinne ut dit hvor du mest sannsynlig bare oppholder deg når du tar av og på skoene dine.

Derfor er det anbefalt å dele boligen, så godt det lar seg gjøre, inn i temperatursoner. Særlig om du har varmestyring. Dette gjør du som sagt ved å lukke dører til rommene du ikke bruker.

I en sak fra Nettavisen, oppga de disse temperaturene som anbefalte for hvert enkelt rom:

Står tørketrommelen på inne på badet, kan det derimot være lurt å åpne døren. For blir det for varmt kan trommelen yte dårligere, men samtidig kan varmen spres ut i huset. Gitt at lyden ikke er for sjenerende for deg.

4. Skru av lyset!

Det er ikke så altfor mye penger vi bruker på belysning i løpet av året, men lagt sammen med alle de andre apparatene vi har i hjemmet, kan man si at mange bekker små gjør en stor å.

Prøv derfor å ha for vane å skru av lyset når du forlater et rom.

Du kan få bedre søvn om du har det mørkt timen før du legger deg. Dette gjelder særlig blått lys, fra for eksempel TV og mobil, som hjernen kan oppfatte som dagslys. Skru av TV, så sparer du strøm og får bedre søvn med en bok før leggetid.

Skifter du ut halogenpærene hjemme med nye LED-pærer, kan du spare mye penger. De er dyrere, men de varer til gjengjeld 20 ganger så lenge.

En LED-pære på 6 watt, vil kunne koste kun rundt 13 kroner i året, i motsetning til en halogenpære på 40 watt, som kan koste rundt 86 kroner i året. Hvor mange lamper har du hjemme hos deg?

5. Dusj smartere

Hvordan spare strøm på oppvarming? Mye av strømforbruket ligger i oppvarming av vann.

I en varmtvannstank prøver det å være en viss temperatur til enhver tid. Bruker du varmtvann, tømmes naturligvis varmtvann. Dette vannet må da erstattes med kaldt vann, og krever mer oppvarming.

Desto mer varmtvann som er i varmtvannsberederen, desto mindre tid bruker man på å varme opp vannet, ettersom det varme vannet vil hjelpe til med å varme opp det nye vannet.

Dusjer du lenge, eller er flere som dusjer etter hverandre, må derfor varmtvannsberederen tilføre mer energi for å holde temperaturen.

Derfor vil det heller lønne seg å dusje kortere, skru ned temperaturen, eller spre dusjingen utover dagen om dere er flere. Sparedusj blir stadig bedre, og får til bra trykk uten å bruke så mye vann.

I tillegg, hvis du ikke har noen problemer med det, kan du prøve å skru av vannet når du såper deg inn. En kald dusj skal visstnok også være godt for huden, i tillegg til flere fordeler.

6. Dropp badekar

Et deilig varmt bad, det må man vel kunne unne seg i en hektisk hverdag? Joda, men vit at et fullt badekar tilsvarer rundt 10 minutter med dusjing. Og kanskje skylder du deg når du er ferdig å bade også?

Det kan fort tilsvare 15 minutter totalt med dusjing, og du kan visstnok regne 3 kroner spart for hvert femte minutt du kutter med dusjing.

Altså kan du spare cirka 6 kroner hver gang du erstatter badekaret med en dusj på 5 minutter. Det skulle vel utgjøre rundt 2000 kroner i året, grovt regnet.

Spar strøm i hverdagen, så blir det ekstra hyggelig å unne seg et lengre bad en gang iblant. Det er lite motiverende om strømsparing er totalt fravær av luksus, tenk heller at alt du sparer hjelper, og motiver deg på den måten.

7. Fyll oppvaskmaskinen, tørketrommelen vaskemaskinen

Har du en oppvaskmaskin, kan det være fristende å sette den på når middagen er over, til tross for at den ikke er full.

Det kan være flere grunner til det. Kanskje liker du ikke tanken på at det står skitne tallerkener der, eller kanskje du er tom for smørkniver eller de små tallerkenene som er så kjekke til knekkebrød.

Fyller du den helt opp bruker du like mye strøm som når du har den halvfull, gitt at du har den på samme innstilling. Da kan du gjøre to runder med oppvaskmaskinen til kun en.

Sliter du med at du går tom for tallerkener, stekespader og bestikk, kan du jo vurdere om du skal fylle på litt i skapene, slik at det går lenger tid til du går tom.

Samme tankegang kan du ha når det kommer til vaskemaskinen og tørketrommelen. Kjøp for eksempel sokkepar, undertøy eller håndklær hver gang du går tom, så går det lenger tid til neste gang du fyller maskinen.

Vurder også om du kan henge tøy til tørk i stedet for å bruke tørketrommel.

8. Unngå kaldras fra vinduer

De beste vinduene på markedet er dessverre ikke likeverdig vegger når det kommer til isolering. Derfor kan du fortsatt oppleve såkalt kaldras.

Kjenner du på vinduet, kan du kjenne at det er avkjølt av utetemperaturen. Det som deretter skjer, er at den varme inneluften treffer det kalde vinduet.

Fra naturfagen husker vi at kald luft veier mer enn varm luft, og derfor vil den avkjølte inneluften «rase» ned fra vinduet og oppleves som trekk langs gulvet.

Det hjelper å ha gode vinduer, men likevel er det mer du kan gjøre. Ofte blir panelovner, radiatorer eller varmepumper plassert under vinduene for å motvirke dette.

Men det er ikke alltid det lar seg gjøre å montere varmekilder under vinduene, for eksempel hvis soverommet er såpass lite at sengen må stå under vinduet.

Heldigvis kan det da hjelpe å henge opp noen tykke gardiner. Dette hindrer varmen fra å treffe kulden bak gardinene. Denne løsningen kan også kombineres med en varmekilde, bare ikke la gardinene henge over.

9. Riktig lufting

Lufting er bra for inneklima, og selv på de kaldeste dagene må det til. Dårlig luft kan gjøre deg både trøtt, og gi tette luftveier. Derfor har mange et vindu på gløtt og lar det stå en god stund.

Det som skjer da er at gulv og tak blir nedkjølt, og gjør det vanskelig og mer dyrt å varme opp.

Løsningen er å åpne vinduet for fullt og lufte effektivt i 2-3 minutter. Da får du skiftet ut all lufta, uten at overflatene blir nedkjølt.

Mange liker likevel å ha vinduet på gløtt på soverommet, og som du så i tabellen over her så er temperaturen på soverommet anbefalt rundt 15 C°. Dermed taper du ikke så mye varme på det.

Men noe av varmen fra resten av boligen kan forsvinne inn på det kalde soverommet om du ikke lukker døra, eller at døra er svært utett. Så lukk gjerne vinduet på dagtid når du ikke er der.

Lufter du fordi et rom lukter vondt, bør du se på kilden til lukten. Ofte er det tekstiler, slik som sengetøy og tepper. Det kan også hjelpe å vaske gulvet. Også lyspærer kan lukte når de er i bruk.

10. Fyr med ved

På de aller kaldeste dagene kan det være lurt å ha en alternativ oppvarming i tillegg til strømmen. Da er gjerne en vedovn nærliggende for mange huseiere.

Har du skog på tomta, er det en ypperlig mulighet til å rydde opp litt. I tillegg holder du deg varm ved å være i aktivitet, både når du sager ned, frakter, skjærer opp, kløyver og lør. Ved er energikilden som varmer hele året!

Å fyre med ved er miljøvennlig, så lenge du fyrer riktig. Er røyken mørk, fyrer du feil. Forskningsinstituttet SINTEF har laget en liste for riktig og feil vedfyring, som du kan se under:

Riktig vedfyring:

• Bruk tørr ved, og god tilførsel av luft. Det er bedre å fylle ovnen litt og litt, enn sjeldent og mye.
• Ha god trekk, og ikke bruk trekken for å regulere varmen. Reguler den derimot med hvor mye ved du legger i ovnen. Dårlig trekk øker utslippene, og energien går opp i pipa. SINTEF anbefaler at du venter minst ti minutter før du gradvis skru ned luftinntaket på ovnsdøren.
• Pass på at ovnen er tett og at det ikke er lekkasjer ved inngangen til pipa. Spør gjerne feieren om råd.
• Tenn opp fra toppen av veden med en opptenningsbrikett. På den måten blir veden nederst varmet opp, og avgir gasser som tennes av varmen på toppen. Fungerer best i nye ovner, men kan også brukes på gamle.
• Steng igjen spjeld når ovnen ikke er i bruk. Særlig om du bor i blokk, kan naboen få dårligere trekk dersom du har ditt spjeld åpent.
• Bruk småved som opptenning i stedet for avispapir. Bruk lite ved til opptenning, og legg på mer etter du har fått god fyr. En huskeregel er at mengden ved kan være 25 % av ovnens volum, før den blir for full.

Feil vedfyring:

• Ikke brenn behandlet tre, slik som trykkimpregnert treverk eller treverk med malingrester. Både ildstedet og pipa kan ta skade av dette, i tillegg til at da kan oppstå giftige gasser, og etterlate tungmetaller i asken.
• Unngå også å brenne søppel, slik som plast, melkekartonger, større mengder papir eller annet avfall.
• I eldre ildsteder vil du få mest ut av veden om du ikke sprengfyrer, men fyrer med middels belastning. I nyere rentbrennende ovner kan du fyre med enda lavere belastning.
• Det skal brenne friskt i ovnen, så lav lufttilførsel vil føre til ufullstendig forbrenning, luftforurensing og dårlig utnyttelse av energien som er i veden. I tillegg til mye sot i pipa, som igjen øker faren for pipebrann.
• Ikke la veden berøre ovnsveggene eller glasset. Disse vil kjøle ned flammene og fører til mer utslipp av sot. Skjær derfor slik at vedkubbene ikke blir for lange.

Skulle strømmen forsvinne en periode, er det dessuten en god sikkerhet i å ha vedovn og ved. Det kan være greit å ha i bakhodet før man eventuelt bestemmer seg for å hive ut vedovnen.

11. Energieffektive oppgraderinger

Det er ikke alle som har muligheten til det, men om du har det så finnes det en del ting du kan gjøre for å spare strøm i hjemmet.

Her er uansett en liste over energisparende tiltak du kan vurdere og bedømme selv om du har mulighet til å utføre noen av de. Sjekk gjerne Enova sine nettsider for å se hva du kan få økonomisk støtte til.

• Monter varmepumpe – disse er svært energieffektive og bruker mindre energi for å levere mer varme, enn for eksempel panelovner.
• Tetningslister – disse er enkle å montere selv i dørkarmer, som regel kan du klistre dem på.
• Legg gulvtepper i oppholdsrom – gulvet føles dermed ikke like kaldt, og du kan forhåpentligvis skru ned temperaturen.
• Smarthus-funksjoner – varmestyring, dimmere og koblingsur gjør at du kan kontrollere varme og lys i flere deler av huset samtidig. For eksempel kan du sette huset i feriemodus når du er bortreist. Eller bare sjekke om alt er skrudd av, om du er en glemsom sjel.
• Etterisolering – særlig i gamle hus lekker det mye varme, og det kan være lurt å etterisolere, men dette er et større tiltak.
• Bytt vinduer – vinduer isolerer ikke like godt som vegger, men nyere vinduer kan være bedre enn det du har.
• Bytte ut utdaterte apparater – for eksempel kan en LED-TV ha halvparten av strømforbruket til en gammel plasma-TV. Husk at du kvitter deg med det gamle på en ansvarlig måte, enten gi det bort, eller lever til mottak for E-avfall.
• Sparedusjhode – enkelt og energieffektivt, kan fås rimelig og teknologien blir stadig bedre.
• Installere solfanger eller solcellepanel – begge har fordeler og ulemper, men begge deler kan være god strømsparing. Les mer om forskjellen på de to på Fortum sine nettsider.

12. Bytt strømleverandør

Nå har du sett at det er mange måter for hvordan spare strøm kan spare deg penger. Gjør du noen av disse tingene i tillegg til å bytte strømleverandør, kan det være snakk om enda mer penger å spare på strøm.

Nettleieavtalen, som står for en betydelig andel av strømregningen din, får du ikke gjort stort med, annet enn hvis du flytter eller kobler deg av strømnettet. Så du må spare der spares kan. Det vil si på strømavtalen din.

Da kan du fort halvere prisen for hver brukt kWh, mellom de dyreste strømavtalene og de billigste strømavtalene. Hvis du ønsker å sammenligne og motta gratis og uforpliktende tilbud, kan du sammenligne strømleverandører her.

Husk at prisene i strømmarkedet endrer seg ofte, med mindre du har valgt en fastprisavtale. Dermed gjelder det å følge godt med på strømregningene, og sjekk strømavtaler igjen, slik at du er sikker på at du har billigst strøm.