Hva er forskjellen på privat og offentlig skifte?

Hvordan deles et dødsbo?

Veldig enkelt betyr skifte av dødsbo å overta og fordele arv og gjeld. Et mer vanlig betegnelse å bruke er "arveoppgjør".

Skifte av dødsbo er når boet får en eller flere nye eiere. Arven etter avdøde overlates med andre ord ektefelle/samboer, eller fordeles mellom arvinger. 

Fordelingen følger altså arverekkefølgen, med mindre avdøde har opprettet et testament.

Boet skal skiftes etter avdøde har gått bort.

Da må arvingene ta stilling til hvordan de skal fordele dødsboet og gjennomføre skiftet. Det første de må bestemme seg for er om de skal velge et offentlig skifte eller et privat skifte.

Hva er offentlig skifte?

Hvis dere velger et offentlig skifte vil ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, gå fra arvingene selv til det offentlige.

Arvingene må da be tingretten gjennomføre et offentlig skifte.

Det som skjer videre, er at tingretten oppnevner en bobestyrer/skiftestyrer som får i oppgave å forvalte boet.

Hva betyr det? Det vil si at bobestyreren avvikler de økonomiske, juridiske og praktiske forpliktelsene til avdøde, og fordeler arven etter arverekkefølgen eller testament.

Hva er privat skifte?

De aller fleste velger å gjøre et privat skifte, men hva vil det si å at dødsboet skiftes privat?

Da er det arvingene selv som tar over ansvaret for å avvikle forpliktelser og fordele formuen til avdøde.

Privat skifte kan først starte når du har fått en skifteattest.

En skifteattest er et dokument fra tingretten eller byfogden, som arvingene må ha for å starte fordelingen, for eksempel avslutte bankkonti, selge bolig og verdipapirer eller inngå avtaler.

Skifteattesten inneholder:

• Navnene på de som er arvinger
• Hvem som er legitimert til å gjennomføre skifte

Noen velger også å overlate hele eller deler av fordelingen av skifte til en advokat.

Et privat skifte betyr også at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.

Mange velger å fordele litt av arven mens de fremdeles er i livet ved å gi forskudd på arv. Det kan du lese mer om her.

Hva må gjøres ved et privat skifte?

Ved et privatskifte må fordelingen og beslutningene tas av arvingene.

De må blant annet:

• Avklare hvem som er arvinger i boet.
• Skaffe oversikt over avdødes eiendeler og gjeld.
• Påse at eiendelene sikres, oppbevares og holdes i stand slik at skader unngås.
• Undersøke om eiendeler må forsikres.
• Avslutte avdødes løpende forpliktelser som abonnement og medlemskap, bankforbindelser og avslutte avdødes bankkonto.
• Omadressere avdødes post.
• Betale avdødes gjeld og regninger.
• Betale regninger påløpt etter dødsfallet.
• Overta eller selge eiendeler og andre verdier.
• Sette opp et forslag til fordeling av boets eiendeler.
• Skal bolig, hytte eller leilighet overtas av en av arvingene, bør dette registreres i Grunnboken.

Har dere arvet hytte og lurer på hvordan det fungerer? Les mer her.

Hva er forskjellen mellom offentlig og privat skifte?

For mange er det avgjørende spørsmålet om gjeld avdøde etterlatte seg som blir den avgjørende faktoren for om de velger et offentlig eller privat skifte.

Ved privat skifte må du nemlig overta gjelden til avdøde, det trenger du ikke ved et offentlig skifte.

Utfordringen med et privat skifte er at mange sliter med å bli enige om hvordan boet skal fordeles. Faktisk har hele en av tre nordmenn mistet kontakt med familie på grunn av en arvekonflikt.

Husk at dere ikke må begjære offentlig skifte selv om dere er uenige. 

Å få hjelp av en advokat kan virke preventivt. Derfor velger mange å benytte seg av en advokat for å få bistand og råd til å gjennomføre skiftet sammen. 

Det finnes mange regler som må følges når arvingene skal fordele boet. Valget mellom privat og offentlig skifte er avgjørende for hvordan arvinger må forholde seg til gjelden.

Dødsbo med mye gjeld

De fleste som velger et offentlig skifte, gjør det fordi gjelden i boet er større enn verdiene, eller på grunn av uenighet og konflikt mellom andre arvinger.

Hvis dere velger å skifte offentlig trenger dere ikke å påta noe ansvar for avdøde sin gjeld.

Det er da tingretten eller byfogden som tar hånd om skiftet, og oppnevner en advokat som styrer det. Denne advokaten blir kalt bobestyrer.

Mer gjeld enn formue?

Dersom avdøde har mer gjeld enn formue, kaller man boet "insolvent". Husk at det er tilstrekkelig at en av arvtagerne vil ha et offentlig skifte, dere må ikke være enige.

Skiftet blir da behandlet ganske likt som et konkursbo.

Hvor mye gjeld avdøde har er som regel avgjørende for om arvingene velger et privat eller offentlig skifte.

Ulempen med offentlig skifte

Et offentlig skifte er dyrt, og tar sjelden under et år å løse.

Arvtager må betale inn rettsgebyr og start-utgifter til bobestyrer. Til sammen ligger dette på rundt 40 000 - 50 000 kroner, andre ganger mer.

Kan du kreve offentlig skifte?

Husk at du som arving har retten til å kreve offentlig skifte. Dette kan enten begjæres med en gang, eller før et privat skifte er gjennomført.

Arvingene har en frist på 60 dager fra dødsfallet på å melde fra om de ønsker å skifte dødsboet privat.

Et offentlig skifte kan kreves når som helst før skiftet er gjennomført, så lenge det er under tre år siden dødsfallet.

Noen kan også unntaksvis få åpne offentlig skifte på et senere tidspunkt.

Hvis lengstlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunktet retten til uskiftet opphører, som for eksempel når lengstlevende dør.

Å sitte i uskiftet bo vil si at den gjenlevende ektefellen utsetter å foreta arveoppgjøret med en gang.

Hvordan går du frem for å begjære offentlig skifte?

Dersom du ønsker å begjære offentlig skifte må du sende en skriftlig henvendelse om dette til Oslo byfogdembete eller den tingretten avdøde hørte til.

Det er ikke nødvendig at det er enighet om offentlig skifte. Det er tilstrekkelig at én av arvingene krever offentlig skifte.

Hva skal du velge?

Fordelen med å velge privat er at det er mindre kostbart enn et offentlig skifte, men det avhenger av at dere som arvinger blir enige i fordelingen, uten for store konflikter.

Et viktig punkt å avklare før dere velger hvordan dere vil skifte, er hvor mye gjeld den avdøde har. Ved et privat skifte må en eller flere av arvtagerne ta fullt ansvar for denne gjelden.

Avdødes formue blir brukt til å betale gjelden, men hvis den er større en formuen, må arvingene betale resten selv. I disse tilfellene, velger mange at skiftet blir utført offentlig.

Hvor mye gjeld kan du arve?

Hvis dere er usikre på hvor mye gjeld avdøde hadde, kan dere be om et «preklusivt proklama» fra tingretten. Dette innebærer at kreditorene må melde inn krav innen en seks ukers frist.

Hvis fristen oversittes, vil gjelden som hovedregel falle bort. 

Det er viktig å få oversikt over avdødes forpliktelser - spesielt dersom vedkomne fikk mer gjeld etter sine siste skattemeldinger.

Hvis gjelden er større enn verdien av boet kan du også kontakte Tingretten eller byfogdembete for veiledning.  

Formålet med skiftet av boet er å avslutte avdødes økonomiske forhold med myndighetene

Når avdødes gjeld og utgifter er betalt, kan nettoformuen fordeles.

Fordeling av nettoformuen og boets eiendeler

Fordelingen av arven skjer etter arveloven, enten om den følger arverekkefølgen eller om avdøde har etterlatt seg et testament.

Det finnes ikke noe krav til dokumentasjon eller oversikt over hvordan avdødes formue fordeles, men det anbefales å opprette dette.

Dette er et preventivt tiltak, som gjør at dere unngår tvil eller konflikt i ettertid. En oversikt burde vise hvordan arven ble fordelt, og burde undertegnes av arvingene.

Skal du velge privat eller offentlig skifte?

Hvis du fortsatt er usikker på om du ønsker et privat skifte eller et offentlig skifte, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat for å få litt råd.

Vi hjelper deg med å finne dyktige advokater innen arv- og skifteretten.

Ved et privat skifte kan en advokat både ta oppdrag for arvtagerne i fellesskap, eller bistå en eller flere av dem hver for seg.

Kom i kontakt med dyktige advokater

Det er mange flinke advokater å velge mellom, med ulik erfaring, og i forskjellige prisklasser. Derfor kan det føles overveldende å finne den riktige for deg. Vår tjeneste hjelper deg med dette!

Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjemaet på siden vår, der du beskriver hva du trenger hjelp til.

Vi tar saken din videre, og etter kort tid vil du motta flere tilbud fra ulike advokater. Da er det lettere for deg å sammenligne pris, erfaring og kjemi - før du tar et valg om privat eller offentlig skifte.

En advokat kan også hjelpe deg med andre utfordringer i arveoppgjøret.

Tjenesten vår er gratis og uforpliktende.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]