Bergvarme

Benytt deg av bergvarme for å få en god og jevn temperatur i boligen din.

En bergvarmepumpe blir fort tjent inn igjen etter en 7 års tid.

1. Fyll ut skjema
nedenfor

2. Velg hvilke du vil sammenligne

3. Få beste
tilbud

Tar ca. 2 minutter, lykke til!

Få leverandørene til å konkurrere om å gi deg det beste tilbudet!

Hallgeir Kvadsheim,
Økonomisk rådgiver

Bergvarme

Bergvarmeanlegg henter sin energi fra geotermisk energi som ligger i jorden. Jordvarmeanlegg og bergvarmeanlegg er noe lignende, og derfor lett å forveksle. Det er ikke det samme, og skilles gjennom at det er basert på to forskjellig systemer. Bergvarmeanlegg krever mindre plass enn hva jordvarmeanlegg gjør, og kan derfor være mer hensiktsmessig for de som ikke har en stor hageflekk. Installeringskostnadene er et annet skille, og er noe høyere enn ved jordvarmeanlegg. Her skal vi videre gå inn på hva bergvarme er og se på både fordeler og ulemper med å ha et bergvarmeanlegg. En av de viktigste fordelen å trekke frem er at bergvarme er en energikilde som er miljøvennlig, fornybar og gratis.

Væske-til-vann-varmepumper

Bergvarmeanlegg baserer seg på et system som henter varme fra en energibrønn i bakken, til motsetning fra jordvarme som henter varme fra jorden gjennom slanger som er gravd ned i bakken. Bergvarmeanlegg gir varme til vannbårne varmesystemer som tappevann, gulvvarme, radiatorer og viftekonvektorer. Derfor kalles slike varmepumper for væske-til-vann varmepumper.

Fordelen med væske-til-vann varmepumper er at de har sin energikilde i bakken der temperaturen er jevn året rundt, kontra uteluft og luft-til-luft varmepumper. Dette gjelder så lenge det er dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen. Bergvarmepumper henter solenergi som er lagret i bakken, enten i fjell, jord eller myr. Denne utnyttes gjennom å bore hull i bakken for å lage energibrønner. I energibrønnen plasseres plastslanger som er fylt med frostvæske – kollektor – som henter ut varme. Slike energibrønner for boliger ligger normalt 80 til 200 meter dypt ned i bakken, og på en diameter på 11 – 14 cm. Det vil si at dersom man ønsker å installere et bergvarmesystem bør det ikke være mer enn 20 meter ned til fast fjell, og det stilles visse krav til bergtype.

Hvordan fungerer det?

En væske-vann varmepumpe fungerer ved at det er væske i en slange som sirkulere og varmes opp av solvarmen som er under bakken. Væsken presses så gjennom pumpen som møter et annet lukket system med en annen væske. Dette kjølemediumet blir til gass ved tilstrekkelig lav temperatur. Gassen føres videre til en kompressor der trykket økes. At trykket økes fører til at temperaturen stiger. Deretter føres det videre gjennom en kondensator og varmen som er avgitt føres til huset sitt varmesystem.

Installasjon av bergvarme gjøres først ved at jordvern legges på gressplenen for å ikke ødelegge gresset, og deretter settes maskinen oppå jordvernet. Deretter begynner maskinen å borre energibrønnen. Hvor lang tid det tar å bore kommer an på hvor dypt det er planlagt at brønnen skal ligge. En vanlig energibrønn ligger normalt på 80 til 200 meter dypt ned i bakken. Etter at energibrønnen er boret vil føringsrør monteres. Det anbefales som hovedregel minst seks meter føringsrør for å forhindre at jordlageret faller sammen. Hvor mange som trengs for akkurat din energibrønn finner leverandørene ut av, men du kan jo passe på at jobben gjøres tilstrekkelig så man slipper å gå tilbake å måtte fikse opp i feiltakelser.

Av de seks meter føringsrørene skal 2 meter av dem gå ned i bakken, noe som vil være en tidskrevende prosess. Det vil deretter bli gravd en grøft mellom energibrønnen og der pumpen skal være som er på ca. 1,5 meter. Til slutt kobles det hele sammen, og det fylles med saltlake og kobles inn for oppvarming i huset.

Spar energi og lommeboken

Ved innstallering av bergvarmepumpe kan man spare omkring 60-80 % av boligens energiforbruk til oppvarming og varmt tappevann om man sammenlikner med andre energikilder som strøm, fjernvarme, fossil olje eller bioenergi. Det vil si at jo mer energi boligen i utgangspunktet bruker på varme, desto mer sparer du i lengden.

Et slikt bergvarmesystem har lang levetid gitt at bergvarmeanlegget blir korrekt planlagt og installer, og at som eier sørger du for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Det er lite til ingen vedlikehold når det gjelder energibrønnen, men varmepumpen må skiftes ut etter 15 til 20 års tid, og røranlegget etter 50 år. Et bergvarmesystem vil derfor holde, gitt disse betingelsene, i omtrent 20 år og ytterligere 30 år ved utskifting av røranlegg. Selve energibrønnen kan holde mye lenger, og det regnes med at en normal levetid er fra hundre til flere hundre år. Dette er derfor en langsiktig investering, og som også fører til økt verdi på boligen.

Er det mulig med bergvarmeanlegg for deg?

Dersom du har hage eller en gårdsplass kan du installere bergvarme, og energibrønnen plasseres hvor som helst på uteområdet. Du må ha vannbåren varme eller planer om å installere dette. Det er derfor en fordel om du også har vannbåren varme i gulvet for at besparelsen skal bli størst mulig. Når du skal skifte gulv, vil ikke merkostnadene for installasjon av vannbåren varme være så stor som mange tror, og derfor sterkt anbefalt.

Bergvarme passer for deg som…

  • … ønsker en fornybar varmekilde som også gir lave energiutgifter.
  • … ved total energiforbruk på over 30 000 kWh per år på boligen.
  • … skal fjerne oljefyren. (Dette kan du også få penger tilbake for fra Enova for kjøre til miljøtiltak)
  • … har vannbårne varmesystem. (Har du ikke vannbårne system kan Enova også støtte her for tiltak for å installere dette ved noen tilfeller).
  • … bor der det ikke er for langt ned til fjellgrunn. Er det langt ned til fjellgrunn vil jordvarme være et bedre alternativ for deg. Normalt sier man at fjellgrunn ikke bør være lenger enn 20 meter ned i bakken.
  • … har berggrunn av god kvalitet. (eks. på berggrunn som egner seg dårlig er kalkstein fordi det leder varme dårlig)

HUSK å melde fra!

En viktig ting før man begynner med innstallering av et bergvarmesystem er at du må melde fra til kommunen. Hvis dette ikke gjøres kan du bli avgiftsbelagt.

Pris for et bergvarmeanlegg

Som nevnt er det høye installasjonskostnader, men til gjengjeld er det en inntjeningstid på 6 til 10 år. Hvor lang tid det tar før investeringen er tjent inn kommer an på hvor høyt energibruk din bolig har på varme. Den totale besparelsen vil også komme an på at det er riktig prosjektering, riktig installering og innregulering. Du bør velge et selskap som kan levere et komplett, gjennomtenkt anlegg som også inkluderer rørlegger og elektriker fremfor å involvere flere aktører.

Kostnaden på et bergvarmeanlegg vil være avhengig av hvor stort energibehov som skal dekkes. I utgangspunktet koster en væske-til-vann varmepumpe fra 120 000 kr og opp, der prisen varier blant annet på grad av varmeeffekt. Selv installasjonen og boring kommer i tillegg. Totalt sett vil derfor et bergvarmeanlegg ofte komme opp i rundt 230 000 kr og oppover. Bruk Tjenestetorgets skjema til å hente inn flere tilbud fra ulike leverandører for å finne den avtalen som passer deg best og til en god pris.

Støtteordning fra Enova

Ved anskaffelse av væske-til-vann varmepumpe kan du få stønad fra Enova for å gjennomføre et godt miljøtiltak for energibruk. Det kan innvilges et beløp inntil 30 000 kr for anskaffelse av væske-til- vann varmepumpe som bergvarmepumpe. For å få støtte må du selv ha stått for investeringa i varmepumpe, og den må ha vært kjøpt i løpet av de siste 18 månedene. Installasjonen skal være utført av et registrert firma og du må kunne legge frem dokumentasjon av kostnader som samsvarer med norske lover og forskrifter.

Hvor mye stønad du få kommer an på hvilke tiltak du gjennomfører. For investering i en væske-til-vann varmepumpe kan du få tilbake inntil 20 000 kroner, men dersom varmepumpen i tillegg har en energimåler for strøm og varme så øker beløpet til 30 000 kr. For fjerning av oljefyren kan du få støtte på 10 000 kr ekstra!

For å få stønad må alle kostnader være betalt og deretter registreres det på Enova sine sider. Du må legge ved alle fakturaer, altså kostnader for selve varmepumpen, installasjon og boring. Pengene blir enten utbetalt med en gang eller gjennom skatteoppgjøret ditt, noe du velger selv.

Fordeler

  • Boliger som har stort oppvarmings- og varmtvannsbehov har stor nytte av bergvarmeanlegg og bergvarme- varmepumpe.
  • Full effekt året rundt, og enda bedre effekt på de kaldeste dagene når man trenger varme mest.
  • Gir høyere energisparing enn luftbasert varmepumpe (pga. at varmekilden har omtrent samme temperatur hele året).
  • Dekker det meste av boligens varmebehov.
  • Ikke en synlig utedel.
  • Lang levetid; varmepumpen har levetid på 15 til 20 år, rørinstallasjonen har 50års levetid og energibrønner har tilnærmet evig levetid.
  • Lager ikke, eller svært lite lyd; gjelder både ute og inne.
  • Ingen utslipp som anlegg basert på fossile brensler eller bioenergi gjør.
  • Lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
  • Miljøvennlig og Enova støtter med tilskuddsordning for enøk tiltak.
  • Kan gi kjøling på sommeren som blir nesten kostnadsfritt. Frostvæsken sirkulerer da gjennom egen radiator med innebygd vifte i boligen.
  • Øker boligens verdi.

Ulemper

  • Høy investeringskostnad. Er det derfor snakk om en bolig med mindre energiutgifter til varme kan en bergvarmepumpe bli kostbart.
  • Grunnforholdene på eiendommen vil bestemme ytelsen av bergvarmeanlegget. Det kreves at brønnen ikke er tørr eller har lite grunnvannstilsig for at bergvarmeanlegget kan trekke varme ut.

Share This