Når du skal refinansiere vil du naturligvis ha så lav rente som mulig. Hvilken rente du får avhenger av hvor stor risiko banken har med å låne penger til deg.
Derfor er lån uten sikkerhet, slik som forbrukslån og kredittkort, høyere rente. Mens et boliglån stiller krav til sikkerhet i fast eiendom. Om noe skulle gå galt, og du av en eller annen grunn misligholder lån, har banken sin garanti i eiendommen.
En annen form for sikkerhet er hvis du har en medlåntaker eller kausjonist som kan stille med sikkerhet i egen bolig. For eksempel om du ikke har nok egenkapital til å ta opp et boliglån på egenhånd.
For å få refinansiering med pant i bolig, er du blant annet avhengig av at du har ledig sikkerhet (pant) i boligen. I denne artikkelen skal vi prøve å gi deg oversikt over det du må vite.
Når du har et boliglån, snakker man om noe som heter belåningsgrad. Dette er forholdet mellom lånet ditt, og hvor mye sikkerhet, eller egenkapital, du har i boligen.
Kravet for boliglån er at du må kunne stille med 15 % egenkapital av boligens totalsum. Da er belåningsgraden på 85 %.
Belåningsgraden synker når du betaler avdrag på lån, fordi gjelden din blir mindre. Skulle boligen stige i verdi, vil denne verdiøkningen også tilfalle deg.
Ta et eksempel med en bolig du har kjøpt for 2.000.000 kr med egenkapital på 300.000. Lånet er ved starten på 1.700.000. Si du har betalt ned 100.000, og verdien i tillegg har steget med 100.000 etter en ny verdivurdering.
Da er verdien på 2.100.000 og lånesummen på 1.600.000. Dermed er belåningsgraden på 76,19 %. Dermed har din sikkerhet økt med nesten 9 %, og ligger på rundt 24 %.
Formelen er: lånebeløp x 100, så dele dette på boligens verdi.
Etter hvert som belåningsgraden synker, og du har mer sikkerhet. Da kan du ofte forhandle med banken din om å få bedre betingelser og lavere rente.
Ellers kan du også prøve å refinansiere lån i andre banker, og se om du kan få bedre renter og vilkår.
Det kan være mye penger å spare på å få satt ned renten på boliglånet. Husk at 1 % av 1.000.000 kr er 10.000 kr.
Det månedlige terminbeløpet er delt inn i avdrag, som er hva du betaler ned på gjelden din. I tillegg til omkostninger til banken, altså renter og gebyrer.
Klarer du å ha det samme terminbeløpet vil avdragsdelen øke om renta blir satt ned. Dermed kan du betale mer på lånet hver måned, slik at du kan bruke kortere tid på det.
Siden rentene regnes av hva du til enhver tid skylder, vil du kunne spare penger på å betale ned lånet raskere.
Ellers kan du beholde nedbetalingstiden, og senke terminbeløpet. Da kan du for eksempel sette pengene der det er høyere rente. Eksempelvis BSU eller forbruksgjeld.
Husk at du bør alltid se på effektiv rente når du sammenligner lån. Dette er fordi denne representerer de faktiske kostnadene. Den er iberegnet nominell rente og andre kostnader som termingebyr og etableringsgebyr.
Har du lavere terminbeløp kan du heller gjøre ekstra innbetalinger når det passer for deg. I stedet for å måtte endre lånet om livssituasjonen din endrer seg.
Med mindre du har fastrentelån, hvor du må betale det banken taper på renter om du innfrir lånet før tiden.
Et billån eller forbrukslån har gjerne høyere rente enn et boliglån. Til tross for at det finnes billån med sikkerhet. Dette er fordi biler ikke er like stødig som en bolig.
Både fordi den taper seg raskt i verdi, og konstant utsettes for risiko ved at den kjøres. Men det er også mulig å flytte billån.
Derfor kan det være gunstig å refinansiere boliglån for å betale gjeld. Det forutsetter at du har ledig sikkerhet til det.
Har du det, kan du få refinansiering av boliglån med forbruksgjeld innbakt. Slik at om du har flere lån som er dyre, kan så mange av dine lån som mulig forhåpentligvis få bedre rente.
En ting å huske på når du gjør dette. Det er at du øker avdragene på boliglånet tilsvarende økningen. Ellers vil du kunne ha lenger nedbetalingstid på å få nedbetalt lånet, og dermed betale mer i renter enn det opprinnelige lånet.
Hvis ikke kan du ende opp med å betale renter og lån på et billån med pant i bolig lenger enn du måtte i det opprinnelige billånet.
Dersom du har betalingsanmerkning eller inkassosaker er det vanskelig til umulig å få refinansiere med pant i bolig i tradisjonelle banker. Det gjelder også lån uten sikkerhet, selv om det er et refinansieringslån.
Da kan et alternativ være et omstartslån. Det er et lån som kan samle gjeld med sikkerhet i bolig. Les mer om omstartslån her, og se om det er noe for deg.
En ting er å refinansiere, men av og til har man behov for ekstra penger. For eksempel om man ønsker å pusse opp egen bolig.
Noen velger å gjøre dette ved å ta opp et forbrukslån. Men som du sikkert vet, så er dette høye renter som følge av manglende sikkerhet.
Om du har ledig sikkerhet, kan du heller øke boliglånet. Da har du et lån du kan bruke på det du trenger penger til, men til en boliglånsrente.
Banker har det som kalles rammelån, eventuelt fleksilån. Dette er som kreditt du kan få med sikkerhet i egen bolig.
Da kan du få en låneramme basert på belåningsgraden din. Du kan da styre selv når du vil ta ut og sette inn penger. Renter betaler du kun på beløpet du faktisk bruker.
Du bør likevel ha en plan for nedbetaling før du eventuelt bruker av lånerammen. Slik at du slipper å betale for mye i renter.