Nedbetalingsplan og nedbetaling av lån

Det er mange forskjellige variabler for et lån. Slik som hvor mye du kan låne, hvilken rente du får eller om det er et sikret eller usikret lån. En ting som likevel alltid er sikkert når du skylder penger, er at du må nedbetale lånet.

Når du får innvilget et lån, vil du få med en nedbetalingsplan som du skal følge. Men om du har flere lån, kan det være vanskelig å få oversikt.

Med mindre du velger å refinansiere lånene, altså samle dem til et lån. Så kan du prøve å sette opp et budsjett og se hvor mye du har til å betale gjeld hver måned, og lage nedbetalingsplan ut fra det.

Du kan spare mye penger på å refinansiere lån. For det første får du samlet til et lån, som gir deg bedre oversikt. For det andre blir det færre termingebyr, ettersom hvert enkelt lån har egne gebyrer.

Til slutt, er det fordelen med at du kan se om du kan få lavere rentekostnader totalt.

For å beregne kostnad ved renter, er det effektiv rente du må se på. Det er nominell rente inkludert gebyrer og kostnader, slik som termingebyr og etableringsgebyr.

Nedbetalingstid

Nedbetalingstid, også kalt løpetid, er den tiden du og banken blir enig om at du skal bruke på å betale ned lånet. Hvilken tid som er vanlig varierer etter hvilken type lån det er.

Et boliglån kan ha nedbetalingstid på opp mot 30 år, mens et forbrukslån må betales ned i løpet av 5 år. Mens for billån kan det være inntil 10 år.

Lengre nedbetalingstid gir deg lavere månedlig terminbeløp, noe som kan være nødvendig for å få hjulene til å gå rundt. Men lengre løpetid gir også høyere kostnad på sikt, ettersom du har lavere månedlige avdrag. Dermed krymper ikke lånebeløpet like kjapt.

Det å nedbetale lån raskere vil derfor være billigere. Men det er verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er det som lønner seg. For regelen er at du bør sette pengene der renten er høyest.

For mange unge med boliglån, vil for eksempel BSU-kontoen ha høyere rente enn boliglånet. I tillegg til skattefradraget man får. Har man derimot et forbrukslån, vil som regel renten være en del høyere enn BSU.

Men det er nok ikke anbefalt å be om avdragsfrihet for å sette penger til sparing. Det er heller ved spørsmål om å betale ned ekstra på lånet at det blir aktuelt å vurdere sparing opp mot lån.

Nedbetaling av lån – annuitetslån eller serielån?

Når du skal ta opp lån vil de fleste banker gi deg et såkalt annuitetslån. Du må derfor be om serielån, om du ønsker det.

Først er det kanskje greit å oppklare forskjellen på de to:

• Annuitetslån: Terminbeløpet er det samme hver måned. Rentedelen er høy i starten fordi lånebeløpet er høyt, men krymper ettersom ditt lånebeløp krymper.
• Serielån: Terminbeløpet varierer hver måned. Avdragene er like store, men rentedelen varierer gjennom perioden.

Altså betaler du raskere ned på lånet med et serielån, men du må regne med høyere månedsbeløp i starten. Men siden du betaler ned lånet raskere, vil rentekostnadene også bli lavere.

Men, om du likevel har råd til å betale høyere terminbeløp i starten, er det ingenting som stopper deg fra å gjøre det selv om du har annuitetslån. Altså at du betaler inn ekstra.

Om du da får trang økonomi en måned, lar du være å betale inn ekstra. Da er terminbeløpet forhåpentligvis lavt nok til at du slipper å kontakte banken for å be om avdragsfrihet.

Ettersom avdragsfrihet øker de totale rentekostnadene på lånet.

Et annet aspekt å vurdere er hvilken type lån det er, og dermed hvilken rente det har. Som sagt, burde du plassere pengene der renten er høyest. Er det et boliglån, kan det lønne seg å spare på BSU eller i fond.

I tillegg anbefales det generelt at man har en bufferkonto for uforutsette utgifter. Slik at hvis du en dag trenger penger raskt, så slipper du for eksempel å ta opp et forbrukslån, eller havne i økonomiske problemer.

Nedbetaling – lån

Det finnes flere ulike metoder for å nedbetale av lån. Man har for eksempel snøballmetoden. Det er for å hjelpe på motivasjonen. Dette gjør man ved at man betaler minimumsavdrag på alle lån, mens man betaler så mye man kan på det minste lånet.

På den måten ser man at lån etter lån forsvinner, og du får motivasjonen til å fortsette. For mange kan mye gjeld være svært overveldende, og ikke minst en psykisk belastning.

Men det er verdt å merke at slike metoder ikke nødvendigvis er ment å være den billigste løsningen. Når man betaler minimumsbeløp på de andre lånene, krymper ikke lånet, og det rekker å løpe renter på større beløp.

Det vil være billigere å refinansiere lånene, slik at du får ned rentekostnadene og heller kan betale ekstra med sparte rentekostnader.

Men for de som ikke får lån i banken, kan nedbetalingsplanen være en god løsning for å bli kvitt gjeld. Hvis du for eksempel har betalingsanmerkninger eller inkasso, kan du se om du er kvalifisert til et omstartslån.

Det er et refinansieringslån med sikkerhet i bolig, og spesielt tiltenkt de som trenger hjelp til å få kontroll på økonomien igjen. Som nevnt trenger du å ha ledig sikkerhet i bolig.

Slik lager du nedbetalingsplan – lån

Det kan være lurt å bruke en lånekalkulator for å se hvor mye lånet kommer til å koste deg i måneden, om du skal ta opp nytt lån. Du kan for eksempel benytte deg av den som er på siden her.

Noen lån er såkalt fleksibelt lån, og minner kanskje litt om kredittkort når det kommer til tilbakebetaling. Det vil si at du kan betale månedlige minimumsbeløp i perioder med trangere økonomi. Rentene legger seg fortsatt på lånet.

Det er likevel verdt å merke seg at lånet må være nedbetalt innen en viss tid, for eksempel for forbrukslån er det 5 år.

Da kan det være greit å lage seg en nedbetalingsplan for å sørge for at man betaler ned lånet så raskt man klarer, ettersom lån uten sikkerhet gjerne har høye renter.

I tillegg hvis du har flere lån, kan det være greit å sette opp en oversikt over alle. Slik at du vet hvor mye hvert lån koster deg i måneden, og hvor lenge du har igjen. Med mindre du vil prøve å refinansiere slik at du har færre lån å forholde deg til.

Skal du lage en god nedbetalingsplan for flere lån, kan det være lurt å bruke en nedbetalingskalkulator. Debiter sin er enkel å bruke, og lar deg velge mellom flere nedbetalingsmetoder. Slik som snøballmetoden og snøskredmetoden.

Da trenger du å vite beløpet på gjelden, hvor mye du må betale minimum i måneden hvert år og effektiv rente. Nedbetalingsplanen du lager kan du laste ned, for deg som ønsker å ha oversikt til senere.

En nedbetalingsplan, et terminbeløp

Som nevnt er refinansiering noe som kan gi deg lavere månedlige kostnader, men også lavere kostnad totalt. Både fordi du kan få færre gebyrer ved å samle lån, og bedre effektiv rente.

Lånebeløp forblir naturligvis det samme. Men med et nytt terminbeløp, nedbetalingsplan og færre termingebyr, kan du få rom til å betale mer i avdrag. Slik at lånets løpetid blir kortere, og dermed kvitter deg med gjelden raskere.

For å ikke snakke om bedre oversikt over gjelden din.

Det er ikke bare forbrukslån med høye renter og gebyrer som kan lønne seg å refinansiere. Det er også mulig å få lavere rente om du flytter boliglånet eller billånet til en annen bank også.

Det er godt mulig at andre banker som gir bedre rente enn den du har i dag.

Vi kan hjelpe deg med å innhente tilbud på flere typer lån. Enten det er snakk om et nytt lån eller finansieringsbevis, eller refinansiere eksisterende gjeld.

Tony Alexander Bakken Norgaard

Tony Norgaard er innholdsprodusent hos Tjenestetorget. Han har en bachelor i medier og kommunikasjon fra Oslomet. Han har også studert bedriftsøkonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Han skriver hovedsakelig om lån og personlig økonomi, og har opparbeidet seg mye kunnskap på feltet.

[email protected]