Kan man arve gjeld?

Formålet med å skifte boet er å avslutte avdødes økonomiske forhold med myndighetene. Det finnes mange regler som må følges når arvingene skal fordele boet. 

Valget mellom privat og offentlig skifte er avgjørende for hvordan arvinger må forholde seg til gjelden.

Gjeld kan være forbrukslån eller andre type lån som avdøde ikke fikk betalt ned før sin død.

Et lån vil ikke bare forsvinne når en dør, og gjelden vil derfor påvirke hvor mye formue som blir igjen i boet. Lånet blir nemlig betalt med verdier som er igjen.

Hva skjer med avdødes gjeld?

Et lån er en individuell økonomisk forpliktelse, uavhengig av hvilket tidspunkt i livet man tar det opp. Det eneste unntaket er dersom et ektepar eller to samboere skriver under på gjeld sammen.

Arvingene må ikke ta over gjelden etter dødsfallet, men det går ikke an å motta arv i form av formue, uten å få med seg gjelden og. Det går altså an å arve gjeld.

Arvinger kan signere på at de ikke vil akseptere å arve gjelden, og da vil de heller ikke stå ansvarlig for den. 

Skifte privat eller offentlig?

Når en person faller fra må boet etter personen skiftes, dersom ikke uskiftet bo blir bestemt.

Det er to måter å utføre et skifte på - offentlig og privat skifte. Nedenfor tar vi for oss fordelene og ulempene ved de to.

Privat skifte

De fleste arvinger velger å skifte privat. Det betyr at de gjennomfører skiftet på egen hånd. Arvingene fordeler da arven seg imellom og ordner alt av det praktiske og formelle, som:

• Hva skal skje med avdødes midler?
• Hvordan skal dødsboet fordeles mellom arvingene?
• Hvordan skal avdødes gjeld betales og innfris?

Mange sliter med å bli enige om hvordan boet skal fordeles, og hele en av tre nordmenn har mistet kontakt med familie på grunn av en arvekonflikt. Husk at dere ikke må begjøre offentlig skifte selvom dere er uenige. 

Å få hjelp av en advokat kan virke preventivt. Derfor velger mange å benytte seg av en advokat for å få bistand og råd til å gjennomføre skiftet sammen. 

Et viktig punkt å avklare før dere velger

Fordelen med å velge privat er at det er mindre kostbart enn et offentlig skifte, men det avhenger av at arvingene blir enige i fordelingen, uten for store konflikter.

Et viktig punkt å avklare før dere velger hvordan dere vil skifte, er hvor mye gjeld den avdøde har. Ved et privat skifte må en eller flere av arvtagerne ta fullt ansvar for denne gjelden.

Avdødes formue blir brukt til å betale gjelden, men hvis den er større en formuen, må arvingene betale resten selv. I disse tilfellene, velger mange at skiftet blir utført offentlig.

Hvor mye gjeld kan du arve?

Hvis dere er usikre på hvor mye gjeld avdøde hadde, kan dere be om et «preklusivt proklama» fra tingretten. Dette innebærer at kreditorene må melde inn krav innen en seks ukers frist.

Hvis fristen oversittes, vil gjelden som hovedregel falle bort. 

Det er viktig å få oversikt over avdødes forpliktelser - spesielt dersom vedkomne fikk mer gjeld etter sine siste skattemeldinger.

Hvis gjelden er større enn verdien av boet kan du også kontakte Tingretten eller byfogdembete for veiledning.  

Offentlig skifte

De fleste som velger et offentlig skifte, gjør det fordi gjelden i boet er større enn verdiene, eller på grunn av uenighet og konflikt mellom andre arvinger.

Hvis dere velger å skifte offentlig trenger dere ikke å påta noe ansvar for avdøde sin gjeld.

Det er da tingretten eller byfogden som tar hånd om skiftet, og oppnevner en advokat som styrer det. Denne advokaten blir kalt bobestyrer.

Bobestyreren avvikler de økonomiske, juridiske og praktiske forpliktelsene til avdøde, og fordeler deretter arven etter arverekkefølgen eller testament. Vedkomne vil også ta seg av løpende utgifter som avdøde hadde, og avslutte løpende abonnementer.

Mer gjeld enn formue

Dersom avdøde har mer gjeld enn formue, kaller man boet "insolvent". Husk at det er tilstrekkelig at en av arvtagerne vil ha et offentlig skifte, dere må ikke være enige.

Skiftet blir da behandlet ganske likt som et konkursbo.

Ulempen med offentlig skifte

Et offentlig skifte er dyrt, og tar sjelden under et år å løse. Arvtager må betale inn rettsgebyr og startutgifter til bobestyrer. Til sammen ligger dette på rundt 40 000 - 50 000 kroner, andre ganger mer.

Skaff deg en livsforsikring

Mange kjøper en livsforsikring (også kalt dødsdallforsikring eller gjeldsforsikring) for å sikre økonomisk trygghet og sikkerhet for sine etterlatte, etter sin død.

Hvis du dør av sykdom eller ulykke, får familien et større engangsbeløp for å klare seg økonomisk. Denne utbetalingen er skattefri.

Du kan selv bestemme størrelsen på forsikringssummen, og hvem som skal få pengene.

Siden nesten alle dødsbo gjøres opp privat, er det hvert år mange tusen arvinger som sitter igjen med et ansvar for avdødes gjeld og verdier.

Etter at noen går bort, forventer banken fremdeles at renter og avdrag betales. Dersom du har høy gjeld, eller forsørgeransvar, kan det derfor være lurt å skaffe seg en livsforsikring.

Prisen på forsikringen avhenger av forsikringssum, alder og helse.

Usikker på hva dere skal velge?

Hvis du fortsatt er usikker på om et bo bør skiftes privat eller offentlig, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat for å få litt råd.

Vi hjelper deg med å finne dyktige advokater innen arv- og skifteretten.

Ved et privat skifte kan en advokat både ta oppdrag for arvtagerne i fellesskap, eller bistå en eller flere av dem hver for seg.

Kom i kontakt med dyktige advokater

Det er mange flinke advokater å velge mellom, med ulik erfaring, og i forskjellige prisklasser. Derfor kan det føles overveldende å finne den riktige for deg. Vår tjeneste hjelper deg med denne delen!

Alt du trenger å gjøre er å fylle inn skjemaet på siden vår, der du beskriver hva du trenger hjelp til.

Vi tar saken din videre, og etter kort tid vil du motta flere tilbud fraulike advokater. Da er det lettere for deg å sammenligne pris, erfaring og kjemi, før du tar et valg.

Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]