Hva er gjeldsordning og hva innebærer det?
Dette er en siste utvei, og ikke en enkel måte å slette gjeld på. Før det kommer så langt, bør du ha prøvd andre måter. Gjeldsordningsloven legger opp til at du som skyldner skal betale gjelden sin så langt man klarer før gjeldssanering.
Det er vanlig at dette går over fem år. Om man ikke driver med mislighold av gjeldsordning, og avtalen holdes, må innkreverne starte sletting av gjeld. Det er enten hele eller deler av gjelden.
I to år etter perioden med ordningen kan kreditorene også kreve at du må betale eventuell arv eller andre større pengesummer som måtte dukke opp.
Man må altså være forberedt på å leve nokså magert disse årene. Noen inngrep kan være trekk i lønn som skal gå til å betale de du skylder. I tillegg til at du må selge unna det som ikke er formuesgjenstander.
Slik som for eksempel en fritidsbolig, eller bil som ikke brukes i forbindelse med arbeid eller nedsatt funksjonsevne. Boligen din må også være rimelig i forhold til din familiesituasjon.
Hvordan få gjeldsordning – regler
Det er visse krav for at man skal kunne få gjeldsordning:
- Du må være ute av stand til å betale gjelden, og dette er en varig situasjon. Arbeidsledighet regnes ofte ikke som en varig situasjon.
- Du må allerede ha prøvd å få til en avtale med kreditorene dine.
- Det skal ikke være støtende for andre om du får gjeldsordningen. I dette ligger for eksempel straffegjeld, eller om det er gjeld av nyere dato. Det er namsmannen som vurderer dette.
- I de aller fleste tilfeller får man ikke gjeldsordning mer enn én gang i livet.
Det kan være lurt å be om hjelp fra gjeldsrådgiver i kommunen. Det er gratis å få gjeldshjelp av det offentlige, men det kan ha litt ventetid. Derfor er det lurt å ta kontakt så tidlig som mulig.
Da kan du få hjelp til for eksempel gjeldsforhandlinger med de du skylder, redusere månedlige utgifter eller søknadsskriving.
Du finner mer info om kontakt på NAV sin side for gjeldsrådgivning. Vi har også en artikkel om hjelp til økonomiske problemer.
Forskjell på frivillig gjeldsordning og tvungen gjeldsordning
Frivillig gjeldsordning er når du, sammen med namsfogden, inngår gjeldsforhandling og lager et avtaleforslag til kreditorene dine. Dette har kreditorene tre ukers frist å svare på.
Hvis de ikke tar kontakt innen den tid, regnes det som at de har godtatt avtaleforslaget. Innsigelser mot avtalen må de begrunne skriftlig, og sende til namsfogden innen fristen.
Det er rom for gjeldsforhandling, og avtaleforslaget kan endres for å være mer opp mot kreditorenes ønsker.
Men avtalen må være noe alle involverte kan leve med. Og dersom kreditorene ikke går med på en frivillig ordning, kan saken gå videre til tingretten.
Da kan avtalen dere foreslo kunne bli stadfestet, og dermed blir en tvungen gjeldsordning.
Felles for begge er at man i så stor grad det lar seg gjøre, skal betale det man skylder.
Hvordan søke om gjeldsordning - namsmannen
Det kan være lurt å starte med gjeldsrådgiver i kommunen der du bor. Det er gratis å motta hjelp fra økonomisk rådgiver i det offentlige. De kan hjelpe deg med å få svar på hvordan søke gjeldsordning.
Alle kommuner skal ha et tilbud for gjeldsrådgivning, men man kan måtte regne med litt ventetid.
Et sted du kan starte er med å ringe 800GJELD, nærmere bestemt 800 453 53. Som nevnt, er dette et tilbud fra NAV som kan gi deg en pekepinn på hva du burde gjøre. Dersom du har alvorlige gjeldsproblemer blir du henvist videre.
Det er nemlig en del ting du må legge frem for namsmannen når du skal sende søknad om gjeldsordning. Her er det du må legge sammen med søknaden din når du skal søke om gjeldsordning. Listen er hentet fra Politiets hjemmesider.
- Liste over dine kreditorer
- Dokumentasjon på at du har prøvd å gjøre en avtale med kreditorene dine
- Dokumentasjon på din egen inntekt og eventuell ektefelle eller samboers inntekt
- Kopi av skattemeldingen din fra de siste tre årene. I tillegg til din eventuelle ektefelle eller samboers skattemelding fra de siste tre årene.
- Dokumentasjon på boutgiftene dine og andre faste utgifter
- Erklæring fra lege eller psykolog som kan være relevant for saken din
- Kopi av innberetning og sluttberetning om du har vært under konkursbehandling.
Søknaden sendes til nærmeste namsmannskontor, enten via post eller oppmøte. Du kan finne ut hva som er nærmest ved å søke på postnummeret ditt her.
Får ikke gjeldsordning – hva gjør jeg?
Det er ikke alle som får en gjeldsordning, og det kan det være mange grunner. Hvis det for eksempel dreier seg om ny gjeld, kan du søke igjen når det har gått en stund.
Men du må ikke la ting bli verre fordi du tenker å søke igjen. Du burde fortsatt forhandle med kreditorene dine om en nedbetalingsplan som fungerer for deg.
I mellomtiden kan du for eksempel se etter måter å spare penger på. Ved for eksempel å sette opp et budsjett. Hvis du har alvorlige økonomiske problemer, teller hver eneste krone.
Se om du kan si opp abonnementer, handle billigere produkter eller kutte forbruk på ting som strøm og drivstoff.
En annen løsning kan være å refinansiere hele eller deler av gjelden. Dersom du har inkassosaker eller betalingsanmerkninger, kan det bli vanskelig å i det hele tatt få et lån til refinansiering.
Alternativet om du har ledig sikkerhet i boligen kan være et omstartslån. Dette er et lån hvor du kan refinansiere ugunstig gjeld med boligen som sikkerhet.
Slik at du forhåpentligvis kan samle lånene dine med en lavere rente, og færre gebyrer. Hvis du vil søke om omstartslån og se om du kan få et tilbud, kan du bruke skjemaet som er nederst i saken.
Å leve med gjeldsordning
Når du har gjeldsordning må du regne med at du må leve på strengt budsjett.
Du har rett til å beholde en bolig som anses som rimelig i forhold til din situasjon. Det finnes satser for boutgifter ved gjeldsordning. Ting som ikke anses nødvendig må selges.
Det vil for eksempel si fritidseiendom eller bil som ikke er nødvendig i henhold til yrke eller din funksjonsevne. Bilen må i tillegg anses å være av nøktern verdi. Andre eiendeler kan også bli solgt.
Dessuten opprettes det trekk i lønn som skal gå til kreditorer. Får du økning i inntekter, kan det kreves å gå til kreditorene. Mens om du får mindre i inntekt, kan du søke om endring i gjeldsordningen.
Utgangspunktet er at du beholder livsoppholdssatsen, som reguleres etter konsumprisindeksen. Dette beløpet er det du skal sitte igjen med etter boutgifter er betalt, og at lønn er trukket for å betale kreditorer.
Avhengig av alderen på barn under daglig omsorg, får du tillegg. Det har også noe å si hvor mye samvær du har med barna.
Med lønn omfatter en gjeldsordning feriepenger, overtidsbetaling og inntekt fra ekstrajobber.
Ferdig med gjeldsordning – hva nå?
Etter gjeldsordningsperioden må kreditorene dine slette kravene når du har gjennomført gjeldsordningen og fulgt avtalen.
Dersom du mottar arv, gevinster og lignende innen to år etter ordningen er avsluttet, må du informere om dette. Da kan kreditorene kreve å få betalt hele eller deler av dette beløpet.
Altså er det ikke sikkert at alt er overstått før etter syv år.
Men utover det er det ikke noe karantene etter gjeldsordning. Gjelden skal være slettet, og du kan få kontroll på økonomien igjen.
Det viktigste bør være at du ikke får alvorlige gjeldsproblemer igjen og blir ute av stand til å betale gjelden.
Som sagt får de aller fleste bare en avtale etter offentlig gjeldsforhandling én gang i løpet av livet. Så om du skal prøve å få lån etter gjeldsordning, bør du være i stand til å betjene lånet.
Om du for eksempel har brukt forbrukslån til uforutsette utgifter, er det nok bedre å forsøke å sette av penger til bufferkonto og annen sparing.
Få flere tilbud uforpliktende og gratis
-
Beskriv ditt behovVed hjelp av et enkelt skjema forteller du kort hva du er ute etter
-
Få tilbud fra flere selskaperJo flere selskaper du sammenligner, jo lettere er det å finne det beste tilbudet
-
Velg det beste tilbudetVelg deretter løsningen som passer deg best, til en lavest mulig pris