Hva er en arbeidsavtale?

Alle i et arbeidsforhold har krav på en skriftlig arbeidsavtale. I denne skal man kunne se hvilke rettigheter og plikter partene har bundet seg til.

Når man leser gjennom en arbeidsavtale, skal det være tydelig å se hva partene forventer av hverandre, og har krav på. Jo tydeligere innholdet i avtalen er, jo mindre sjanse er det for at det oppstår konflikter om arbeidsforholdet senere.

En arbeidsavtale burde blant annet inneholde informasjon om:

• Arbeidsgiver
• Arbeidstaker
• Arbeidssted - hvor arbeidet skal utføres
• Arbeidsoppgaver
• Arbeidstid
• Tariff eller andre viktige avtaler
• Stillingsbrøk
• Arbeidsforholdets varighet
• Lønn for arbeidet
• Eventuelle tillegg og andre godtgjørelser
• Ferie og feriepenger
• Oppsigelse
• Eventuell prøvetid
• Avtale om særlig arbeidstidsordning

Arbeidsmiljøloven § 14-6 inneholder minimumskrav til hva innholdet i den skriftlige avtalen må inneholde.

Er det viktig hva som står i arbeidsavtalen?

Mange vil i løpet av sitt yrkesaktive liv oppleve en ubehagelig konflikt med overordnede. I mange tilfeller kan konflikten skyldes misforståelser eller uenigheter om hva arbeidsavtalen egentlig innebærer.

En arbeidsavtale er viktig for den ansatte, for å vite hva slags arbeidsoppgaver man er pliktig til å utføre, hva slags vern man har mot oppsigelse, hvor mye man tjener, osv.

For arbeidsgiver vil hva som står en arbeidskontrakt også påvirke arbeidsgivers styringsrett. Dette skal vi ta for oss litt lenger ned i artikkelen.

Hvis du har en tydelig formulert, skriftlig arbeidsavtale er det lettere å vite hva som forventes av deg, og hva du kan forvente av arbeidsgiver. Med andre ord, er det lettere å bevise hva dere var enige om ved avtaleinngåelse, dersom dere har en solid arbeidsavtale.

Det må inngås skriftlig arbeidsavtale

Som de fleste andre avtaler, lages de for å bevise eller dokumentere hva man har blitt enige om.

Når dere har avklart, fastsatt og kommet med utfyllende informasjon om arbeidsforholdet, er det også lettere å løse eventuelle konflikter som dukker opp senere.

Hvorfor arbeidsavtaler må være skriftlige er rett og slett for å ha bevis på hva dere har blitt enige om.

Hvis det senere utvikler seg til en konflikt, kan både partene og utenforstående se hva som står i avtalen.

Husk tittel, stilling eller arbeidskategori

Arbeidsavtalen skal inneholde en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. 

Hva som blir skrevet her, har også mye å si for arbeidsgivers styringsrett.

Hvis avtalen inneholder veldig utdypende og detaljerte arbeidsoppgaver og beskrivelser, kan det være vanskelig for arbeidsgiver å endre på dem senere.

Selvfølgelig kan ikke arbeidsgiver endre totalt på oppgavene, men for en sjef, er det greit å ha muligheten til å be arbeidstaker om å jobbe med litt andre arbeidsoppgaver, dersom det er et saklig behov for det.

Du kan lese mer om hva slags endringer som er greit å gjøre her.

Fast eller midlertidig stilling?

I arbeidsavtalen må det også komme frem om arbeidsforholdet er fast eller midlertidig. Hvis den er midlertidig, må den også inneholde grunnen til hvorfor den er det.

Avtalen må da inneholde forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig

Arbeidsmiljøloven § 14-9 inneholder regler for når det er lov å ansatte noen i en midlertidig stilling.

Grunnlaget for den midlertidige ansettelsen må være begrunnet med en av disse punktene:

• a) når arbeidet er av midlertidig karakter
• b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)
• c) for praksisarbeid
• d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten
• e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten
• f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.
• Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte, blant annet grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser, samt konsekvenser for arbeidsmiljøet.

Les mer om deltidsansattes rettigheter til utvidet stilling her.

Hva er prøvetid?

Mange arbeidsavtaler inneholder også regler om prøvetid. Dette er en periode der arbeidsgiver og arbeidstaker kan vurdere om stillingen passer for arbeidstaker. Under prøveperioden har begge parter også mulighet for en kortere gjensidig oppsigelsesfrist.

Lengden på perioden må avtales skriftlig i arbeidsavtalen, men det er ikke lov å avtale en lengre prøvetid enn 6 måneder.

Unntaket er hvis arbeidstaker har vært fraværende fra arbeidet i prøvetiden.

Hva er arbeidsgivers styringsrett?

Arbeidsgiver har en viss rett til å gjøre mindre endringer i arbeidsavtalen. Denne retten heter arbeidsgivers styringsrett og handler om at arbeidsgiver kan organisere, lede, kontrollere og fordele arbeid, på arbeidsplassen.

Det store spørsmålet, er hvor store endringer arbeidsgiver kan gjøre.

Arbeidsgiver har et visst handlingsrom for å endre på avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet.

Endringene må også bygge på saklige hensyn, og ikke på grunn av utenforliggende hensyn, basert på kjønn, religion, etnisk bakgrunn eller lignende.

Arbeidsgiver må selv foreta en vurdering av hva som er innenfor rammen av styringsretten.

Hva er innenfor styringsretten?

Ved vurdering av en endring, skal det blant annet legges vekt på sedvaner i bransjen, praksis på arbeidsplassen, og hva som er rimelig med tanke på samfunnsutviklingen.

Styringsretten begrenses av blant annet:

• Lover, som for eksempel: Arbeidsmiljøloven, ferieloven, likestillingsloven og folketrygdloven.
• Rettspraksis
• Rettsregler
• Avtaler

Arbeidsgiver må i hvert enkelt tilfelle ta en konkret vurdering av om endringen det er snakk om, ligger innenfor eller utenfor styringsretten. Det blir altså en skjønnsmessig vurdering.

Mindre endringer i arbeidsforholdet

Arbeidsgivers styringsrett gir dem mulighet til å gjøre mindre endringer i arbeidsavtaler.

Endringene i arbeidsavtalen skal være skriftlige, enten om de er store eller små. Det er faktisk lovpålagt å få endringene inn i en ny arbeidsavtale, eller få inn de nye stillingsbeskrivelsene i den nåværende arbeidsavtalen. 

Hva gjør du hvis det er uklart hva som står i arbeidsavtalen?

De fleste arbeidskonflikter blir løst med utgangspunkt i arbeidsavtalen. Hvis noe i avtalen er uklart, må det tolkes. Da brukes vanlige avtalerettslige tolkningsprinsipper.

Vanlige tolkningsprinsipper for avtalens innhold er:

• Avtales ordlyd
• Kontekst
• Partenes forutsetninger

Urimelige endringer?

Dersom arbeidsgiver har krevd endringer du som arbeidstaker synes er urimelig kan det utvikle seg til å bli en rettstvist. Høyesterett har tidligere, i Nøkk-dommen, uttalt at det ved tolkning av endring av arbeidsforhold skal legges vekt på:

• Stillingsbetegnelse
• Omstendighetene rundt ansettelsen
• Sedvaner i bransjen
• Praksis i det aktuelle arbeidsforhold
• Hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.

Arbeidsavtaler i strid med loven

Det finnes ikke én mal for arbeidsavtaler, eller én måte å bli enige om en avtale på.

Arbeidsgiver og arbeidstaker har kontraktsfrihet, men innenfor lovens grenser.

Det er ikke lov å avtale noe som er i strid med loven eller andre forskrifter. Slike avtaler vil være ugyldige, selv om alt det andre formelle er på plass.

Hvis du mener at avtalen din er ugyldig, burde du søke juridisk bistand. Det kan du gjøre enten gjennom en tillitsvalgt, fagforening eller advokat.

Her er arbeidstilsynet sin standard mal på arbeidsavtaler. 

Trenger du hjelp av en dyktig advokat?

En dyktig advokat kan hjelpe deg med at dine rettigheter og ønsker blir godt ivaretatt. 

Ønsker du tilbud fra flere advokater samtidig? Med vår sammenligningstjeneste kan du både kan spare tid og penger.

Alt du trenger å gjøre er å fylle ut skjemaet nedenfor. Kort tid etter vil du bli kontaktet med tilbud fra flere advokater. På den måten kan du enkelt velge det tilbudet, prisen og advokaten som passer deg best.

Tjenesten er gratis og uforpliktende å bruke!

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]