Har du blitt sagt opp?

Det finnes mange grunner til hvorfor en arbeidstaker blir sagt opp eller avskjediget.

Arbeidsgiver må ha en saklig, og rettmessig grunn til oppsigelsen for at den er gyldig, og oppsigelsen må være kommunisert på riktig måte.

Du kan lese mer om reglene for oppsigelse i arbeidsmiljøloven.

Det er både sårt og frustrerende å komme i en arbeidskonflikt. En oppsigelse vil også endre den økonomiske situasjonen din, og gi en mer uforutsigbar fremtid inntil videre.

Hva er en saklig begrunnet oppsigelse?

En gyldig oppsigelse må alltid være saklig begrunnet, enten i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakerens forhold.

Hva som er en saklig oppsigelse, må vurderes individuelt i hver enkelt sak.

Dersom oppsigelsen er usaklig, kan du kreve å få jobben tilbake.

Hva er forskjellen på oppsigelse og avskjedigelse?

Oppsigelse og avskjediget er to måter man kan avslutte et arbeidsforhold på. Nedenfor skal vi forklare forskjellen på dem. 

Hva er oppsigelse?

Oppsigelser skal være saklig begrunnet enten i arbeidstakerens egne forhold, eller i bedriftens forhold.

En oppsigelse kan enten komme fra arbeidstaker selv, eller fra arbeidsgiver.

Arbeidstakerens egne forhold kan for eksempel være:

• Mangelfulle prestasjoner
• Manglende vilje til å gjøre arbeidsoppgaver
• Gjentatte forsømmelser og forsentkomming

Oppsigelse begrunnet i bedriftens forhold vil for eksempel være:

• Nedbemanning
• Omstilling
• Lignende

En oppsigelse begrunnet i bedriftens forhold må skyldes bedriftens økonomiske situasjon.

Hva er en avskjedigelse?

En avskjedigelse betyr at du får sparken på dagen. Avskjeden vil da knyttes til noe den ansatte har gjort, eller ikke gjort.

I arbeidsmiljøloven kommer det frem at avskjed bare kan gis når arbeidstaker har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd, eller vist en annen form for illojalitet.

Dette kan for eksempel være dersom den ansatte har:

• Gjort underslag
• Arbeidet for konkurrerende virksomhet
• Trakassert, truet eller vært voldelig mot kunder eller andre ansatte
• Vært skadelig for arbeidsgiver

Den store forskjellen på en oppsigelse og en avskjed, er alvorlighetsgraden rundt pliktbruddet, og tiden etter.

Etter en oppsigelse vil som regel arbeidstaker jobbe ut oppsigelsestiden. Ved avskjed mister arbeidstaker retten til å jobbe umiddelbart. Vedkomne vil da heller ikke motta mer lønn eller andre ytelser fra arbeidsgiver.

Hvorfor blir du innkalt til et drøftelsesmøte?

Hvis arbeidsgiver har bestemt seg for å si opp en ansatt, må vedkomne først invitere til et drøftelsesmøte med arbeidstakeren.

Unntaket er hvis arbeidstaker selv ikke ønsker å ha et slik møte.

I drøftelsesmøtet må partene drøfte grunnlaget for den eventuelle oppsigelsen, og sørge for at den blir besluttet på riktig grunnlag. Formålet er å bli enige om situasjonen og unngå senere konflikt.

Under møtet får også arbeidsgiver mulighet til å bli hørt, kommentere, komme med innvendinger og eventuelt protestere på grunnlaget.

Et drøftelsesmøte gir også den ansatte tid til å eventuelt forberede seg på en avslutning av arbeidsforholdet.

Har du blitt innkalt til et drøftelsesmøte?

Hvis du blir innkalt i et drøftelsesmøte kan det være lurt å ta med seg en advokat. En fagperson kan nemlig kontrollere arbeidsgivers begrunnelse opp mot loven. Slik sikrer du deg at oppsigelsen blir basert på et lovlig grunnlag.

Selve innkallingen til drøftelsesmøte

Selv om loven ikke sier noe om hvordan innkalling skal skje, eller hvor lang tid arbeidstaker skal få på å forberede seg, er det vanlig at arbeidsgiver sender en skriftlig innkalling til møte.

I innkallingen burde det også informeres om møtes formål og innhold.

Det er viktig at den ansatte forstår hvorfor de blir kalt inn til et møte, og får mulighet til å forberede seg, og eventuelt ha med en rådgiver eller advokat.

Hva skjer etter et drøftelsesmøte?

Resultatet av et drøftelsesmøte vil som regel være at:

• Den ansatte blir sagt opp, eller avskjediget
• Den ansatte blir værende i stillingen sin
• Det oppstår en juridisk konflikt

Hvis du ønsker å bli værende i stillingen, må du kreve forhandlinger. Dette har du rett til, men du må opplyse arbeidsgiver så fort som mulig, innen 2 uker etter du mottok oppsigelsen/avskjedigelsen.

Du har krav på et forhandlingsmøte

Hvis du ikke er fornøyd med resultatet av drøftelsesmøtet, har du rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiver.

Formålet med forhandlingsmøtet er å prate mer om begrunnelsen for oppsigelsen, og se om partene kan komme frem til en løsning, før det eventuelt utvikler seg til en juridisk konflikt.

Det lurt å ta med seg en tillitsvalgt, rådgiver eller advokat til møtet. Disse kan hjelpe deg med å oppnå et best mulig resultat.

Still forberedt til forhandlinger med arbeidsgiver

Før du går til forhandling er det greit å finne ut hva du ønsker å oppnå. Er målet å bli i stillingen, få en god attest, en sluttpakke, beholde arbeidsfordeler som mobil eller pc, eller få utbetalt bonusen din for året?

Jo tydeligere du er, jo mer effektivt blir møtet. I stedet for at arbeidstaker må gjette seg frem til hva du ønsker, kan dere bruke tiden på å diskutere ønskene dine.

Sjefen kan ofte være villig til å dekke hele eller deler av advokatutgiftene dine, dersom dere kommer til enighet i møtet.

Hva ble resultatet av forhandlingsmøtet?

Det finnes to mulige resultater av et forhandlingsmøte - enten blir partene enig, eller så blir de ikke det.

Hvis dere blir enige, burde dette dokumenteres gjennom en forliksavtale eller sluttavtale. Denne må signeres av begge parter.

Hvis partene ikke blir enige, må dette også dokumenteres. Da må begge skrive under på en protokoll om at møtet har funnet sted.

Hva skjer etter møtet?

Etter at forhandlingene, har arbeidstaker 8 uker på seg for å ta rettslige skritt, dersom vedkomne ønsker å stå i stillingen.

Hvis du kun ønsker erstatning og oppreisning er søksmålsfristen 6 måneder.

Hva hvis du ikke har hatt et forhandlingsmøte?

Da gjelder fristen på 8 uker fra du mottok oppsigelsen.

Har du blitt sagt opp i prøvetiden?

Reglene for fremgangsmåte ved ordinær oppsigelse, gjelder også for oppsigelser av en ansatt i prøveperioden. Det er bare kravet til saklig oppsigelsesgrunn som er litt lempet.

Dette kan du lese mer om i denne artikkelen. 

Har du rett på fri rettshjelp?

Fri rettshjelp betyr at det offentlig kan dekke deler eller alle dine advokatutgifter, kun med fradrag for en egenandel.

For å få fri rettshjelp er det et vilkår at du oppfyller visse økonomiske krav, blant annet knyttet til inntekt og formue.

I enkelte saker kan du få fri rettshjelp uavhengig av hva slags økonomi du har, og uten å betale egenandel.

Det er ganske komplisert å forstå reglene for fri rettshjelp. For å få fri rettshjelp må du søke til fylkesmannen i ditt fylke, eller høre med en advokat.

Ulovlig diskriminering

Hvis du blir sagt opp på grunn av for eksempel nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, kjønn, graviditet, seksuell orientering, vil det kunne være ulovlig diskriminering.

Hvis du blir utsatt for ulovlig diskriminering har du rett på oppreisning og/eller erstatning.

Mistenker du at oppsigelsen er basert på et av diskrimineringsgrunnlagene? Da burde du ta kontakt med en advokat for å få hjelpen du trenger.

Trenger du hjelp av en dyktig advokat?

Enten du er arbeidstaker eller arbeidsgiver, kan vi hjelpe deg å finne dyktige advokater med mye erfaring om oppsigelse, forskjellsbehandling, og konflikter på jobb. De kan hjelpe deg med at dine rettigheter og ønsker blir godt ivaretatt. 

Med vår tjeneste kan du både kan spare tid og penger.

Alt du trenger å gjøre er å fylle ut skjemaet nedenfor. Kort tid etter vil du bli kontaktet med tilbud fra flere advokater. På den måten kan du enkelt velge det tilbudet, prisen og advokaten som passer deg best.

Tjenesten er gratis og uforpliktende å bruke!

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Karoline er en dyktig innholdsprodusent som jobbet hos oss tidligere. Hun er utdannet journalist med en bachelor fra OsloMet, der deler av utdanning er tatt ved University of South Australia, og har tidligere jobbet som journalist i ulike bransjeaviser. I dag jobber hun som innholdsprodusent i VG. I tillegg har Karoline studert mange juridiske fag på Universitetet i Oslo, og jobbet med forsikring ved siden av studiene. Hun skrev derfor artikler om blant annet advokattjenester, forsikring og eiendomsmegling da hun jobbet hos oss.

[email protected]