Energiforbruk i Norge er et av de høyeste i verden. Det er det flere grunner til, blant annet at vi i stor grad har modernisert og elektrifisert samfunnet. I tillegg bruker vi mye strøm til oppvarming som følge av vårt kalde klima.
«Men, hvor mye strøm bruker jeg?», lurer du sikkert på. Det vil du få oversikt over på strømregningen. I tillegg har flere strømleverandører apper som gjør det enkelt å følge med på forbruket ditt.
Det er kanskje den enkleste måten å følge med på eget forbruk, og oppdage om alt går normalt for seg. Hvis du er i tvil kan du ta kontakt med din strømleverandør.
I kjølvannet av de nye strømmålerne har det åpnet seg for målinger time for time. Dermed får du spotpris basert på det tidspunktet du faktisk bruker strøm.
Hvor mye strøm bruker et hus?
Det er mange faktorer som bestemmer årlig strømforbruk. Så det å gi et definitivt tall for normalt strømforbruk pr. år er vanskelig. I 2016 var gjennomsnittlig strømforbruk rundt 16.000 kWh, ifølge SSB.
For å finne ut gjennomsnittsforbruk-strøm per år, er det flere faktorer. For eksempel hvor i landet boligen befinner seg, værforholdene det året og hvor mange dere er i boligen.
I tillegg til når boligen er bygget, oppvarmet bruksareal, hvilken energimerking den har og hvilken oppvarmingsmetode du bruker.
Energibygg, som driver med flere tjenester innenfor energieffektivisering, har laget en kalkulator hvor du kan beregne normalt strømforbruk. Den finner du her.
Der kan du også se hvor mye du kan spare på å anskaffe varmepumpe. Hvis det er noe du vurderer kan du lese mer om varmepumpe-effekt her.
Hvor mye strøm bruker et kjøleskap, for eksempel? Det varierer fra produkt til produkt. Nyere teknologi gjør gjerne slik at energiforbruk blir mer effektivt.
Når du skal kjøpe nytt kan du se etter energimerkingen for å få inntrykk av hvor energieffektiv det er. Du kan også se etter energimerking av boliger om du skal kjøpe nytt.
Det er relativt lett å gjøre utregninger selv. Det du trenger å gjøre er å regne om effekten til kilowattimer (kWh). Dette gjøres ved å multiplisere effekten (i watt) med tidsbruken og dele på tusen.
Da kan du igjen gange dette med strømprisen du har per kWh.
Du kan også se forbruk i kWh på energimerkingen. Enten per år, eller per program. Du kan også finne informasjon om energibruken i watt på selve apparatet eller lyspæren.
Husk at man har annerledes bruksmønster på ting, og det vil i beste fall være et estimat for hvor mye strøm man bruker i måneden.
Når det kommer til ting som varmekabler, så vil det avhenge av ting som hvilken type gulv du har og størrelsen på rommet. Mens ting med termostat ikke står på maks hele tiden, fordi termostaten gjør så den skrus av når det er varmt eller kaldt nok.
Regneeksempel strømbruk:
En 40 watts lyspære står på 8 timer om dagen i en måned: 8 timer X 30 dager = 240 timer
9600 Wh / 1000 = 9,6 kWh
Strømprisen er 10 øre: 9,6 kWh X 0,10 kroner = 0,96 kroner for 240 timers bruk i en måned.
Under kan du se eksempler på strømbruk ulike apparater i hjemmet bruker. Tallene er et utvalg fra Hafslunds hjemmesider. Du kan se flere eksempler på deres side.
| Apparat | Antall timer strømbruk i uka | kWh i året | Årlig kostnad |
| Strømforbruk – oppvarming | 84 timer | 14.400 kWh | 12.960 kroner |
| Strømforbruk – varmtvann | 70 timer | 3.600 kWh | 3.240 kroner |
| Strømforbruk – vaskemaskin | 4 timer | 520 kWh | 468 kroner |
| Strømforbruk – tørketrommel | 3 timer | 470 kWh | 423 kroner |
| Strømforbruk – kjøleskap | 56 timer | 470 kWh | 423 kroner |
| Strømforbruk – TV | 21 timer | 110 kWh | 99 kroner |
| Strømforbruk – oppvaskmaskin | 7 timer | 730 kWh | 657 kroner |
Dette er basert på en familie på fire som bor i en bolig på rundt 120 kvadratmeter. Boligen benytter seg av elektrisitet for varme. Samlet årsforbruk strøm: ca 25.000 kWh.
Som du skjønner er det forskjell på deres, ditt og mitt strømforbruk. Men det kan være en god pekepinn for å se hva som trekker strøm i en bolig.
Se for eksempel på forskjellen i antall timer for en vaskemaskin og en tørketrommel. Det skiller 53 timer, men prisen er den samme.
Strømprisene som er brukt i regnestykkene er 90 øre per kWh. Hvis du vil gjøre egne utregninger kan du gange kWh per år med din aktuelle strømpris.
Du kan lese mer om hvordan du sjekker dagens strømpris her.
Det er oppvarming og varmtvann som bruker mest strøm.
Strømforbruket kan reduseres med rundt fem prosent for hver grad man stiller ned innetemperaturen. Det kan det fort bli penger av.
Ifølge Astma- og allergiforbundet er anbefalt innetemperatur rundt 20-22 grader celsius under fyringssesongen. Og rundt 5 grader mindre på soverom.
Om du har det varmere enn dette, kan du vurdere om du kan sette inn tiltak og vaner. Pleier du for eksempel å være barføtt i helgene, kan det tenkes at et par tøfler hjelper deg. Eller om du er litt kald på kvelden kan gå til innkjøp av et pledd.
Når det gjelder varmtvann så kan man for eksempel vurdere sparedusj. Eller droppe badekar til fordel for dusjing. Varmtvannsberederen skal nemlig alltid holde vannet ved en viss temperatur.
Desto mer du bruker, desto mer kaldt vann må tilføres og varmes opp. Bruker du mindre av gangen vil det også være mindre kaldt vann å varme opp. Ettersom det allerede varme vannet vil hjelpe til.
Les vår artikkel om strømsparing for flere tips!
.jpg)