Søk etter tidligere besvarte spørsmål: Kategorier 
Karakter: 4.4 (17 stemmer)
Publisert: 14.12.2008
Kategori: Pensjon
Ekspert: HA
Harald Amlie Harald Amlie
Partner
Axir ASA
Flere svar fra HA

Harald Amlie er partner i Axir ASA. Han har mastergrad i bank/finans, og har i Axir jobbet som investeringsrådgiver overfor private og ulike profesjonelle/institusjoner i åtte år. Amlie, og selskapet Axir har en konservativ tilnærming til kapitalmarkedet med fokus på en bred porteføljesammensetning bestående av tradisjonelle og utradisjonelle aktivaklasser. Amlie svarer på spørsmål om sparing/investeringer/pensjon.

Tidligere besvarte spørsmål
Link til hjemmeside

Spør en ekspert på "Pensjon"

Kategori: Pensjon

Spørsmål:

Ytelsesbasert kontra innskuddsbasert pensjon

Hei, eg er ein mann på 48 år som har vore tilsett i same bedrifta i 20 år. Bedrifta har fram til i fjor hatt ytelsesbasert pensjonsordning, men gjekk over til innskuddsbassert , på grunn av kostnaden. Sjølv betalar eg 2%, medan arbeidsgivaren min betalar 3%. Har ein fripolis på ca 20000,- ståande frå den tidlegare pensjonsavtalen. Korleis vil den nye ordninga slå ut for meg, samanlikna med den gamle, og kva er egentlig forskjellen på ytelses og innskuddsbasert pensjon?

På førehand takk.

Mann 48
Svar:
 

Hei,
 
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ble innført fom 2006. Det innebærer at alle lønnsmottakere skal ha en tilleggspensjon ved siden av opptjening i folketrygden. Denne tilleggspensjonen skal være minimum 2% av brutto lønn. Arbeidsgiver har valget mellom å tilby ansatte enten ytelsebasert tjeneste pensjon (YTP) eller innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP).
 
En YTP er mer kostbar og mindre forutsigbar for arbiedsgiver. Denne ordningen er basert på at lønnsmottaker mottar en pensjon som er f.eks 60% av lønn ved pensjonsalder (inkl folketrygd). Med dagens regelverk er pensjonsalder satt til 67 år for de fleste yrker. Den avsatte pensjonen blir forvaltet ev firmaets egne pensjonskasse eller et livselskap. En YTP meførere mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for arbeidsgiver, fordi man ikke vet hva avkastning blir de løpende årene. Det kan igjen resultere i dyre tilleggsavsetninger for arbiedsgiver.
 
En ITP er mer forutsigbar for arbeidsgiver. Det fordi arbeidsgiver da setter av en prosentsats på minimum 2% av lønn. En ITP vil være mer usikker for mottager da avkastning vil være av større betydning. Man har mao ingen garanti for hva man mottar ved utbetaling. For de med lang opptjeningstid vil denne ordningen trolig være best da man kan ta mer risiko i forvaltningen, og dermed oppnå en bedre avkastning. I en løsning hvor ITP er valgt kan ansatte selv velge hvordan man ønsker å forvalte pensjonsmidlene, eller sette bort forvaltningen til livselskapet som administrerer avtalen. Om man selv velger å forvalte midlene anbefales det å diskutere sammensetningen med en rådgiver.
 
I det nåværende regelverket rundt folketrygd foutsetter maks utbetaling fra folketrygden 40 års opptjening hvor de 20 beste årene vil være gjelende. Dette er under endring da man fra 2010 går over til en ny kontobasert opptjeningsmodell. Hva slags opptjening man da vil ha grunnlag for avhenger blant annet av fødselsår og antall opptjeningsår. Hensikten med den nye modellen er at folk kan være lenger i arbeid uten å bli straffet. Kvinner og folk med god inntekt vil tape på den nye pensjonsreformen.
 
En fripolise er oppsparte midler fra tidligere arbeidsforhold. Denne vil bli inkludert sammen med andre pensjonsavtaler ved utbetaling. Man har i dag mulighet til å samle flere fripoliser i en avtale. Det vil være fornuftig for å få mer oversikt, og en mer effektiv forvaltning. Det anbefales å samle/flytte fripoliser i det livselskap som vil ha evne til å levere best avkastning. Avkastningen man klarerer å levere er kombinasjonen av finansavkastning og kostnader tilknyttet all administrasjon. Ofte er det ikke de største selskapene som levererer det beste produktet!
 

MVH
Harald Amlie

HA
Gi karakter: 12345678910 (1-10)

Tips en venn om denne siden




Del på: Del på facebook Del på kudos Del på del.icio.us Del på nettby Del på google