Group 2

Trygderett

Trygderett handler om økonomisk kompensasjon som sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller foreldrepenger.

Med bistand fra en advokat kan du få hjelp til å fremme dine interesser og oppnå de ytelsene du har krav på fra folketrygden. Få tilbud fra flere dyktige advokater gjennom skjemaet under.

 

1. Fyll ut skjema
nedenfor

2. Velg hvilke du vil sammenligne

3. Få beste
tilbud

Tar ca. 2 minutter, lykke til!

Få leverandørene til å konkurrere om å gi deg det beste tilbudet!

Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

Trygderett

Som arbeidstaker eller bosatt i Norge er du medlem av Folketrygden. Dette betyr at du har rettigheter både i forhold til arbeid, sykdom, skade og alderdom.

I denne artikkelen vil du få informasjon om hva Folketrygden er og hvilke rettigheter du har i forhold til hjelp fra stat og kommune. Samtidig vil du få råd og tips om hvem du skal kontakte for å få svar på dine spørsmål i forhold til din livssituasjon og dine rettigheter.

Hva betyr Folketrygden for deg?

Alle som bor i Norge er medlem av Folketrygden. Medlemskapet innebærer at staten betaler eller gir økonomisk støtte ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger.
Folketrygden kan også dekke utgifter til medisinsk behandling, rehabilitering og til arbeidsrettede tiltak. Dette vurderes individuelt av saksbehandlere på bakgrunn av søknad, alvorlighetsgrad, medisinsk dokumentasjon og en helhetlig vurdering. Det er NAV som administrerer folketrygden, og alle henvendelser i forhold til rettigheter og krav skal fremsettes til ditt lokale NAV-kontor.

NAV har en lovpålagt plikt til å veilede brukere i forhold til hvilke rettigheter du har ut i fra hvilken sykdom- eller livssituasjon du befinner deg i. NAV skal veilede deg som bruker i forhold til saksgang hos NAV, regler i forhold til de forskjellige ytelsene og gi veiledning i forhold til skjemaer, søknadsprosess og dokumentasjon. Samtidig har du som bruker plikt til å informere og dokumentere dine behov, sykdomsbilde, skade og livssituasjon.

Sykepenger, omsorgspenger, foreldrepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad, uføretrygd, alderspensjon og etterlattepensjon er hovedområdene innen trygderettigheter.

Sykepenger

Dersom du er arbeidstaker men blir syk eller skadet og ikke kan arbeide, vil du få utbetalt sykepenger fra NAV. Sykepenger er en kompensasjon av arbeidsinntekten din. Retten til sykepenger varierer i forhold til hvor lenge du har vært i arbeid og graden av hvor syk du er.  Du må ha vært i jobb i minst fire uker for å ha krav på egenmelding og sykepenger på en ny arbeidsplass. Samtidig må du ha vært yrkesaktiv i minst seks måneder for å ha opparbeidet deg sykepengerettigheter.  Inntektsgrunnlaget må være minst 50 prosent av det som er fastsatt som Grunnbeløp (G).  Grunnbeløpet for 2016 var fastsatt til 92.576 kroner.

Når du blir sykmeldt er det arbeidsgiver som betaler sykepengene dine de første 16 dagene. Er du sykmeldt utover dette vil det være NAV som skal utbetale sykepenger. NAV kan dekke inntektstapet ditt i inntil ett år på lønn opp til 6 G. Som selvstendig næringsdrivende har du ikke sykedekning for de første 16 dagene, men fra dag 17 vil NAV kunne betale deg 65 prosent av lønn opp til 6 G. For enkelte grupper gjelder egne bestemmelser, slik som fiskere, sjømenn, vernepliktige og de innen landbruk.

Arbeidsavklaringspenger

Dersom du fortsatt er syk etter ett år og du har brukt opp sykepengerettighetene dine, kan du søke om arbeidsavklaringspenger. Denne ytelsen er ment å dekke dine utgifter til livsopphold og vil være en inntekt i perioden du har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging i forhold til jobb. Hvor lenge og om du har krav på en slik ytelse vil bli vurdert og behandlet ut i fra livssituasjonen du befinner deg i. Retten til arbeidsavklaringspenger faller som en generell regel bort etter fire år. Hensikten med ytelsen er å kunne vurdere arbeidsevnen din over tid og jobbe mot en løsning for å kunne få deg tilbake i arbeidslivet.

Det er ønskelig at så mange som mulig kommer seg tilbake i et eller annet type arbeid eller en aktivitet slik at færre blir uføretrygdet. I stønadsperioden vil det kunne være aktuelt å bli utplassert i en bedrift eller å måtte delta i en yrkesrelatert aktivitet. For å kunne bli vurdert til å motta arbeidsavklaringspenger må du ha vært medlem av Folketrygden i minst tre år, eller vært i arbeid det siste året. Du må fysisk befinne deg i Norge, med unntak av medisinsk behandling i utlandet. Du må være mellom 18 og 67 år. I tillegg må din arbeidsevne være nedsatt med minst 50 prosent. I arbeidsavklaringsperioden må du også oppfylle vilkåret om behov for bistand.  Dette betyr at du må ha behov for behandling, arbeidsrettet tiltak eller oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.

Normalt sett utbetales det 66 prosent av inntektsgrunnlaget i arbeidsavklaringspenger. Dette regnes ut i fra din samlede inntekt for de tre siste år der det høyeste inntektsgrunnlaget blir lagt til grunn.

Rehabiliteringspenger

Rehabiliteringspenger er en korttidsytelse som enten kan gis etter du har brukt opp retten til sykepenger eller dersom du har vært arbeidsufør i ett år uten å ha rett til sykepenger. Ytelsen kan gis i en periode hvor du er under aktiv behandling og hvor det er gode utsiktene til bedring av arbeidsevnen. Målet med denne ytelsen er å få deg raskt tilbake i arbeid. Her vil arbeidsgiver være mer på bane og dere skal sammen finne arbeidsrettede tiltak som vil gjøre det mulig for deg å fortsette arbeidet på arbeidsplassen.

Rettigheten til rehabiliteringspenger kan gis når du fortsatt er arbeidsufør etter endt sykepengeperiode, har vært minst 50 prosent arbeidsufør sammenhengende i 52 uker, tidligere har mottatt rehabiliteringspenger men har fått tilbakefall, har måttet avbryte yrkesrettet attføring på grunn av sykdom eller du er student og har vært syk i minst 20 uker som følge av varig sykdom. Rehabiliteringspenger gis i inntil 52 uker, men det kan søkes NAV om forlengelse med tilsvarende periode. Beløp for rehabiliteringspenger er 66 prosent av tidligere arbeidsinntekt.

Uføretrygd

Uføretrygden er en ytelse for de som har fått arbeid-eller inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. Andre utgifter som er i sammenheng med dette vil kunne kompenseres med grunnstønad eller hjelpestønad. Kriterier for å få innvilget uføretrygd er at man må være tilknyttet det norske samfunnet, være medlem av Folketrygden når man søker og er blitt ufør og vært medlem av Folketrygden de siste tre år. Den søm søker må være mellom 18 og 66 år. Det må være medisinsk årsak til uførheten. Du må ha vært igjennom perioden med arbeidsavklaringspenger og det må være gjort en grundig vurdering av arbeidsevne for å utelukke at du på senere tidspunkt vil være i stand til å gjenoppta arbeid. Kravet er at den som får uføretrygd må være minst 50 prosent varig ufør. Uføretrygden utmåles etter stort sett samme regler som rehabiliteringspenger og attføringspenger.  Det er egne regler for unge mennesker under 26 år som blir varig ufør.

For mennesker der inntektsevnen etter all sannsynlighet vil kunne bedres vil det kunne søkes om tidsbegrenset ufør. Kriteriene er stort sett de samme som for uføretrygd i forhold til at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent. En slik tidsbegrenset uførhet vil kunne gis for en periode på ett til fire

Yrkesskade

Dersom du har vært utsatt for en ulykke på arbeidsplassen må du søke NAV om å få ulykken godkjent som arbeidsulykke. For å få skaden godkjent som yrkesskade på skaden ha oppstått på arbeidsplassen i arbeidstiden. Skade som oppstår på vei til og fra arbeid vil normalt sett ikke regnes som yrkesskade. Når dette er godkjent som yrkesskade av NAV vil det også oppstå spørsmål om å reise erstatningssak i forhold til graden av skaden. Arbeidsplassen har forsikringer som skal dekke yrkesskader, men det er stor forskjell på de ulike forsikringene og hva det er de dekker. I slike saker er det best å få hjelp av en jurist eller advokat. NAV har egne regler som gjelder ved arbeidsuførhet etter yrkesskade. Disse bestemmelsene kan være gunstigere i forhold til andre stønader og ytelser. Dersom yrkesskaden ikke har ført til permanent uførhet vil det kunne utbetales uføretrygd dersom skaden gir minst 30 prosent uførhet. Utbetalingen regnes ut i fra inntekten du har før den perioden hvor skaden oppsto, dersom ikke ordinært inntektsgrunnlag gir større ytelse. Det samme gjelder for personer som vil ha krav på rehabiliteringspenger.
Dersom du er selvstendig næringsdrivende vil du ikke ha krav på stønad ved yrkesskade, men du må ha tegnet egne tilleggsforsikringer i forhold yrkesskade for å kunne sikre deg ytelser og rettigheter i uføretiden.

Når det gjelder yrkesskade vil det i noen tilfeller være snakk om ménerstatning. Det betyr at du har fått mén eller varig skade som følge av ulykken på arbeidsplassen. Også i slike tilfeller varierer en erstatning i forhold til skadens art og størrelse, altså graden av mén.  Normal ménerstatning utbetales med 75 prosent av Grunnbeløpet.

Ulike ytelser

En oversikt over de forskjellige ytelsene finner du nedenfor:

Ved sykdom:

  • stønad ved helsetjenester
  • hjelpestønad og grunnstønad
  • sykepenger
  • stønad ved barns og nære pårørendes sykdom
  • stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet
  • arbeidsavklaringspenger og tilleggstønader
  • uføretrygd
  • yrkesskadedekning

Andre ytelser:

  • ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • stønad ved gravferd
  • ytelser til gjenlevende ektefelle
  • barnepensjon
  • ytelser til familiepleier
  • stønad til enslig mor eller far
  • dagpenger under arbeidsløshet
  • alderspensjon

Avslag og klagerett

Dersom du får avslag på søknaden om ytelse fra NAV har du mulighet til å klage på vedtaket. Les nøye gjennom vedtaket du har fått og forhold deg til den klagefristen som står der. Du kan selv sende klage til NAV klageorgan/klageinstans. Ved nytt avslag vil saken kunne klages inn for Trygderetten, en særdomstol som behandler saker i forhold til Folketrygden. Dersom du er uenig i Trygderettens avgjørelser vil neste ledd i klagegangen være å bringe saken inn for ordinær domstol.

Ofte kan det være lurt å snakke med en advokat eller juridisk sakkyndig dersom du selv ikke er svært godt kjent med lover og regelverk i forhold til trygderettigheter. Dersom du skal bruke advokat vil det være svært lønnsomt å forhøre seg med forskjellige advokatfirmaer for å se hvem som er spesialisert innenfor det området du trenger hjelp med. Særlig når det kommer til yrkesskade og mén-erstatningssaker vil det være stor forskjell på hjelpen du vil få ved de ulike advokatfirmaene. Sørg for å få tilbud fra flere advokater og gjør undersøkelser i forkant i forhold til tidligere saker de har jobbet med.

I erstatningssaker vil forsikringen gjennom arbeidstaker som oftest dekke utgifter til ordinært advokathjelp. Sjekk også muligheten til fri rettshjelp dersom du fyller kriteriene for inntektskrav.

Stem på innlegget

Finn rett advokat for din sak

Velg en advokat som kan ditt fagområde. Enkelte advokater hevder de kan mye om alle fagfelt, men som oftest er det lurt å gå til en som har spisskompetanse og erfaring fra lignende saker.

read more