Strafferett

Strafferett handler om straffbare handlinger (lovbrudd) i form av både forbrytelse og forseelser, samt reaksjoner (sanksjoner) som konsekvens av brudd på lovverket.

Har du en sak innen strafferett? Få tilbud fra flere dyktige advokater gjennom skjemaet under.

 

1. Fyll ut skjema
nedenfor

2. Velg hvilke du vil sammenligne

3. Få beste
tilbud

Tar ca. 2 minutter, lykke til!

Få leverandørene til å konkurrere om å gi deg det beste tilbudet!

Hallgeir Kvadsheim,
Økonomisk rådgiver

Strafferett

Strafferetten deles inn i to deler, der man i lovgivningen og strafferettvitenskap deler de opp slik:

  • Alminnelige bestemmelser som tar for seg lovens virkeområde, definisjoner, straffartene, straffbarhetsbetingelser m.m. Dette er rettsregler for alle straffbare handlinger.
  • De enkelte straffbare handlinger, også kaldt spesiell strafferett. Her fremgår det beskrivelser av de handlingene, eller eventuelt også unnlatelser, som kan belages med straff. Dette er hvordan behandle hvert enkelt lovbrudd.

Straffeloven

Denne loven ment til å regulere adferd, og har krav til klarhet og forutberegning slik at den kan rettes mot mennesker og foretak. Straffeloven bygger på menneskerettighetene under FNs menneskerettighetserklæring og Den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).  Strafferett handler om læren om de absolutte normene for oppførselen i et samfunn som anser et straffbart lovbrudd og de sanksjoner som blir konsekvensen av brudd på normene. Straff er et onde som skal føles som et onde, byrde eller belastning på lovbryteren. Dette for å hindre uønsket adferd og styre borgernes atferd i ønsket retning. Straff skiller seg fra erstatningsplikt og andre lignende reaksjoner. Den norske straffeloven kan ikke leses i paragrafer alene for å idømmes straff på lovbryteren. Den må brukes i tillegg til vurdering av øvrige forhold der tilstrekkelig skyld er bevist, at straffefrihetsgrunner ikke er gjeldende og lignende. De fire vilkårene for straff følger lenger ned i artikkelen.

Straffeprosessen

Denne prosessen omhandler regler for gjennomføring av en straffesak, der strafferetten deles inn i flere:

  1. Forbrytelseslæren: læren om handlinger eller unnlatelser som er straffbare
  2. Ansvarslæren: hvilke objektive og subjektive vilkår som må oppfylles for å kunne ilegges straff
  3. Reaksjonslæren: hvilke reaksjoner som kan ilegges av dom
  4. Fullbyrdelseslæren: Om fullbyrdelse av straffen – betinget eller ubetinget

Fra straffeloven av 1902 skiller loven mellom forbrytelser og forseelser. En forbrytelse er en grovere handling enn forseelse. Det anses for de mer alvorlige lovbrudd som tyveri, vold og drap, mens forseelse tar for seg naskeri og ordensforseelser. Straffeloven som er gjeldende i dag er loven av 20.mai 2005. Den trådte kraft 1. Oktober 2015 etter en implementeringsprosess. Den tok over for alminnelig borgerlig straffelov av 22.mai 1902 som avløste kriminalloven 1982 i sin tid. Straffeloven gjelder for handlinger i Norge og i de norske bilandene, samt på innretninger av norsk art som norske fartøy etter §4. Loven gjelder også på handlinger i utlandet ifølge §5.

4 vilkår for straff

Strafferetten gjelder ved overtredelse av adferds normer i straffeloven, der det er gitt visse begrensninger for hvem som kan straffes. Innenfor strafferetten er det 4 vilkår for straff ifølge den alminnelige strafferetten. Disse må være oppfylt for at tiltalte kan idømmes en straff. Det lyder som følger:

1. Legalitetsprinsippet

Altså må det ha hjemmel i lov (legalitetsprinsippet), og det må bære en lovbestemmelse i lovteksten som sier at det ikke er lov - etter straffelovens §14. Hjemmel i lov kommer av Grunnloven §98” Ingen kan dømmes uten etter lov”. Her må det også være en årsakssammenheng mellom handlingen og det resultatet av handlingen som er straffbar. Mangler det en årsakssammenheng, kan den tiltalte ikke dømmes.

2. Tilregnelighet

Her møter juss psykiatrien, der man ikke kan straffes om personen anses for å være utilregnelig som ved psykisk sykdom, bevisstløshet eller psykotisk tilstand. Personen som skal kunne straffes må altså være tilregnelig og kunne ha skyldevne. Dette gjelder også om man er mindreårige, der den straffbare alderen er 15 år. Dette fremgår i §20 i straffeloven. Selvforskyldt ruspåvirket tilstand gir ikke fritak fra straff. Man kan ved uforskyldt dopet eller en atypisk ruspåvirkning bli strafferettslig beregnet som utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

3. Straffefrihetsgrunner

Nødverge eller nødrett gjelder om det står fare for livet, etter §17. Nødverge vil si nødvendige handlinger mot angriperen, men må aldri gå lenger i intensitet og voldsbruk enn det absolutt nødvendige for å avverge angrepet. Det betyr at den tiltalte ikke kan straffes gjennom en straffrihetsgrunn. Her er det en vesentlig forskjellen mellom straffrihetsgrunn og straff-fritaksgrunn. Ved straffefrihet kan man straffes, men det kan man ved straffefritak. Straffefritak er når man ikke straffes, men er kvalifisert til det.

4. Subjektiv skyld

Handler om skyldvurdering om det er uaktsomt eller aktsomt, altså om personen gjør noe med vilje eller ikke. Det innebærer om den tiltalte har forstått den handlingen som er gjort, eller burde ha forstått det. Det er flere grader: Uaktsomt – grovt uaktsomt – forsett (forstått og akseptert konsekvensene det medfører) – overlagt (planlagt eller gjennomtenkt i forveien), finnes i §21-26. Man kan også straffes for å ha medvirket til et straffbart forhold som følge av §15.

Skylden må dekke alle deler av handlingen og følgende av den gjennom dekningsprinsippet. Normalt sett går de fleste straffebud under skyldkravet om forsett der man har forstått og akseptert konsekvensene av et lovbrudd eller burde ha sett en overveiende sannsynlighet for konsekvenser av handlingen. Uaktsomt har en lavere strafferamme enn forsettlig, mens ved formues forbrytelser må det være en vinningens hensikt bak handlingen i tillegg. Videre er det noe som heter uforsettlig følge (cupla levissima) der det var en forsettlig handling, men følgene av handlingen var ikke beregnet (uaktsomt). Et slikt senario kan være lignende følgende: en person dør som følge av at den man slår faller på fortauskanten.

Bevis

Et av de andre grunnleggende prinsippene ligger under bevisbyrden, der den tiltalte skal ha tvilen til gode (in dubio pro reo). Dersom det i noen av de fire vilkårene ovenfor forekommer tvil om straff, skal den tiltalte frifinnes. ”Uskyldig til det motsatte er bevist” er gjeldene, og det er påtalemyndighetene som må kunne legge frem tilstrekkelig bevis for at tiltalte oppfyller vilkårene for straff.

Straffeutmåling

En straff kan påføres noen som har gjort noe galt, og det skal oppleves ubehagelig. Straff kan være ved allmennpreventive hensyn, å påvirke oss, og individualpreventive hensyn, avskrekke forbryteren til å gjøre nye kriminelle handlinger. Ordinære straffer som kan ilegges er:

  • Fengselsstraff
  • Samfunnsstraff
  • Ungdomsstraff
  • Bøter
  • Rettighetstap

Fengselsstraff

Denne type straff kan gjøres betinget eller ubetinget. Varetekt et ikke fengsel eller straff, men et tvangsmiddel brukt ved fluktfare eller fare for etterforskningen. Ubetinget vil si at man skal sone sin straff i fengsel.

I noen tilfeller kan det gis en fullbyrdingsutsettelse på betinget dom, hvor retten på visse vilkår kan utsette idømmelsen av straff eller utsette fullbyrdelsen. Det vil si at idømt straff faller bort etter en fastsatt prøvetid. Normalt sett er at man avstår fra nye lovbrudd de første tå påfølgende årene etter dommen. Fra straffeloven av 1902 kaltes dette for betinget dom, men heter fra loven i 2005 fullbyrdingsutsettelse. Reguleres av straffelovens §34.

Videre kan man ilegges rettighetstap, som straff alene eller sammen med en annen straff. Dette må ilegges samtidig, og ikke får dobbeltstraff - gjentatt straffeforfølging.

Lengde på straff

Lengden varierer med lovbruddet. Ifølge straffeloven kan man ilegges en straff på mellom 14 dager og opp til 30 år. Lengden på straffen eller bøtenes størrelse varierer ut ifra lovbruddet som er overtrådt.

Fengselsstraff på en under myndighetsalderen, 18 år, kan kun ilegges fengselsstraff under særlige påkrevde forhold – og aldri lenger enn 15 år. Bøter reguleres av formues- og inntektsforhold og størrelsen blir deretter. Ved masseovertredelser er det fastsatt et fast beløp.

Om det er ekstraordinær risiko for gjentaking av alvorlige straffbare forhold, vil en fengselsstraff erstattes med forvaring på ubestemt tid men med forløpende domstolskontroll. Forvaring skjer i fengsel, og er for å beskytte allmennheten for potensielle fremtidige farlige forbrytelser.

Dersom man ikke kan straffes på begrunnelse av psykotisk eller psykisk utviklingshemning i høy grad, kan det i tilfeller det er fare for gjentakelse av alvorlige lovbrudd dømmes til overføring til tvungent psykisk helsevern for å beskytte samfunnet.

Samfunnsstraff

Denne straffen idømmes istedenfor fengselsstraff når det ikke har blitt dømt strenge straff enn fengsel 1 år, formålet med loven ikke taler mot reaksjon i frihet, og lovbryteren samtykker og har bosted i Norge etter §48.

Samfunnsstraff kan vare fra 30 timer og opp til 420 timer. Gjennomføringstiden settes på inntil 120 dager og skal svare til den subsidiære fengselsstraffen.

Ungdomsstraff

Ungdomsstraff kan gis dersom lovbryteren er under 18 år på handlingstidspunktet, der gjennomføringstiden er på mellom 6 mnd. – 2 (eller 3) år.

Bot

En bot kan ilegges som eneste straff og regnes ut etter lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold til påvirker den økonomiske evnen. Bøter kan gis i tillegg med andre straffer: fengselsstraff, samfunnsstraff og rettighetstap.

Etter §55 subsidiær fengselsstraff, kan det ved ileggelse av bot fastsettes en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager. Subsidiær fengselsstraff faller bort ved full betaling av boten. Dersom kun deler av boten betales, nedsettes fengselsstraffen forholdsmessig.

Rettighetstap

Rettighetstap vil si at man kan miste retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet. Dersom den som har begått den straffbare handlingen viser at han eller hun er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet. Varigheten av rettighetstapet varierer fra en bestemt tid og inntil 5 år, eller når særlig grunner tilsier det, på ubestemt tid.

Kriminologi

Inn under strafferett hører kriminologi, læren om hvorfor noen begår straffbare handlinger. Kriminalitet i dag forklares ut ifra individnivå med arv og miljø, gruppenivå med gjeng og bandvirksomhet, og samfunnsnivå med kriminalitet gjennom samfunnsordninger.

Det er en rekke risikofaktorer som gjennom utvikling av asosial adferd, der løgn, skulking fra skolen, vold og mobbing står sentralt. Det sosiale nettverket har også mye å si, der oppvekstmiljø og samfunnsmessige forhold påvirker, likeså rusmisbruk. Tiltak som er lagt til forebygging er dannelse av ungdomsklubber, skjenkebevilling, alder for alkoholservering og kjøp av alkohol m.m.

Utføring av en straffbar handling kan gjøre ved 1. Forsøk eller 2. Medvirkning. Det er straffbart å gjøre et forsøk på en forbrytelse, mens en forseelse ses som straffritt (inntil den er helt gjennomført). Vilkår som må oppfylles er at man må ha passert en straffefri forberedelse, og man må ikke ha fullført den straffbare handlingen. Punkt 2 om medvirkning så kan dette straffes, men avgjøres for hvert enkelt tilfelle. Rettspraksis har lagt til rette at man kan straffes, der medvirkning anses som et selvstendig ansvar og vilkårene for straff må være oppfylt.

Spesiell strafferett

Den spesielle strafferetten finnes det en rekke straffebud som skal følges. Samfunnsmessig skal det beskytte samfunnsinteresser. Når det gjelder formuesgoder handler det om å beskytte det man eier, beskytte mot tyveri og skader.

Deretter legger det både til rette for det psykiske integritet og det fysiske integritet. Fysisk integritet skal beskytte mot de krenkelser som kan rettes mot kroppen, der inngår alt av vold, drap m.m. Hva som gjelder av det psykiske omhandler det psykiske helsen der æreskrenkelse, krenkelse av religion, hudfarger m.m.

Som nevnt om formues forbrytelser så må vinningens hensikt ligge bakenom. Vinningsforbrytelser omhandler alt av tyveri, både simpelt og grovt, i tillegg ligger naskeri som en form for” småtyveri”. Underslag handler om å stjele penger fra en butikk man jobber i, og går også inn under vinningsforbrytelser. Dersom en person er med på tyveriet, altså en medvirker til den straffbare handlingen, er dette også straffbart, samt forsøk på tyveri.

I tillegg ligger det en rekke lover som beskytter kulturen og naturen under miljøkriminalitet, forseelser i trafikken, m.m.

Hjelp innen strafferett?

Har du en sak innen strafferett og trenger hjelp og bistand av en advokat? Gjennom Tjenestetorget kan du raskt og enkelt komme i kontakt med flere dyktige advokater - som videre vil gi et tilbud til deg. Fyll ut skjemaet og finn din advokat!

Finn rett advokat for din sak

Velg en advokat som kan ditt fagområde. Enkelte advokater hevder de kan mye om alle fagfelt, men som oftest er det lurt å gå til en som har spisskompetanse og erfaring fra lignende saker.

Les mer

Share This