Group 2 Date icon Flag - Denmark Copy 2 Icon input - Get Location Icon input - Email # Icon input - Phone Icon input - Place Group 6 ICON BLUE

Få orden på din familieøkonomi

Slik får du orden på din familieøkonomi
4.6 (91.22%) 41 votes

 

Linda Therese Stadeløkken

Noen ganger kan en familieøkonomi være utfordrende, men som oftest er det penger å spare. Ønsker du å betale ned mer på boliglånet eller sette penger på sparekonto for en ny hytte eller bedre pensjon? Eller skal du endelig bygge opp den lille bufferen som kan brukes hvis du får uforutsette utgifter? Det er enklere enn du tror å nå disse målene, men du trenger å gjøre om på noen rutiner. Her er noen grep du kan bruke:

Lag budsjett

For at du skal vite hvor mye penger du kan legge av, bør du lage et budsjett. Bruk de siste månedenes kontoutskrift for å sette opp budsjettet. Men før du kan lage et budsjett for fremtiden, må du faktisk kaste et blikk i bakspeilet.

Du finner forbruket fiks ferdig i nettbanken din. Velg vanlige måneder som januar-mars, ikke feriemåneder eller desember. Bruk gjerne forbruksgruppene som allerede er satt opp i nettbanken. Du må av og til korrigere forslagene, og hvis du for eksempel har tatt ut et større beløp kontant for å kjøpe juletre eller betale barnevakten, kan du gå inn og spesifisere hva pengene har gått til.

Inntekter

Du begynner budsjettet med å sette opp alle nettoinntekter du har hver måned, det vil si etter skatt:

–             Arbeidsinntekt, trygd, pensjon
–             Barnetrygd
–             Barnebidrag
–             Utleieinntekter
–             Bostøtte
–             Etc

Summer inntektene. De fleste inntekter, som lønn, pensjon, trygd, barnetrygd og så videre blir jo utbetalt etter skatt. Det kan være lurt å sjekke at du faktisk har riktig skattetrekk.

Utgifter

Selv om forbruksgruppene allerede er fastsatt i nettbanken, kan det for din egen del være nyttig å dele dem i tre grupper:

Faste : Kostnader som kommer mer og mindre på faste datoer og som det er vanskelig å gjøre noe med på kort sikt, slik som barnebidrag, husleie, og SFO-avgift.

Delvis påvirkbare: Dette er utgifter som alle familier “må” ha, men som det er mulig å påvirke størrelsen på. Typiske eksempler er mat, klær, mobil, helseutgifter.

Påvirkbare: Utgifter som det er fullt mulig å kutte helt ut i perioder, for eksempel feriereiser, hobby, kino, teater, og møbler.

Nå kan du enklere finne ut hva og hvordan du kan kutte ned på ulike poster. Begynn med de påvirkbare utgiftene. Også de faste utgiftene kan endres, men da behøver du mer tid. Det kan uansett være smart å be om å få de faste utgiftene betalt per måned, og ikke for eksempel to ganger i året.

 

Hva er normalt?

For å finne ut hva som er et ”normalt” forbruk for din familie, kan du bruke Statens Institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett.

Du finner det her:
http://kalkulator.referansebudsjett.no/php/standard.php

Dette er et budsjett som de fleste nok vil oppfatte som ganske stramt, men som det absolutt går an å leve etter. Husk bare at du må legge til egne boligutgifter, slik som husleie, strøm, nettleie og så videre. Eier du egen bolig, må du ta med terminbeløpet på boliglånet.

Rydd opp i kontokaoset

For å styre økonomien din bedre, trenger du ikke bare et godt budsjett, men en god og enkel kontostruktur. Rydd opp i bankkontiene dine. Dere behøver egentlig bare tre:

–             Brukskonto: Til vanlig forbruk, styres med et bankkort.

–             Regningskonto: Til alle regninger, faste som variable. Her kommer lønna.

–             Sparekonto: Fra regningskonto går faste trekk hit.

Eksempel
Strukturen er som følger: Lønna kommer inn på regningskontoen, for her skal det alltid være dekning. Det viktigste er at det er nok penger til å dekke faste regninger som terminbeløp boliglån, barnehageavgift, forsikringer etc. Bruk efaktura og avalegiro på flest mulig regninger. Har du allerede laget et budsjett, vet du sånn circa hvor mye dere skal bruke per måned på mat, klær, bil etc. Fra regningskonto går det fast trekk til brukskonto på estimert forbruk, samt til sparekonto.

Bytt bank og forsikring

De  fleste familier kan spare tusenlapper på å bytte bank og forsikringsselskap. Sløve kunder som ikke sjekker boligrenta eller bare lar forsikringsprisen øke år for år er en av årsakene til at bransjen får så høye overskudd i Norge. Her er rådene for å senke prisen:

  1. Sjekk: Har forsikringsselskap økt prisene? Har banken latt være å senke renta det siste året? Ring og be om en forklaring. Ofte vil prisen senkes etter en slik samtale.
  2. Få tilbud: Det er svært enkelt å sjekke om du betaler for mye for dine forsikringer. På nettet finner du flere tjenester som hjelper deg å sende forsikringene på anbud, som tjenestetorget.no. Fyll ut skjemaet nedenfor med de viktigste opplysningene om bilen, huset og så videre. Du velger selv hvilke forsikringsselskaper som skal konkurrere om dine forsikringer. Deretter får du tilsendt tilbud fra selskapene. Det samme kan gjøres med boliglånet ditt.

PS: Mange selskaper gir solide rabatter hvis du gjennomfører visse skadeforebyggende tiltak. Har du fått vannstoppventil på kjøkkenet? Har sønnen din, som stadig låner familiebilen, fylt 24 år? Gi beskjed til forsikringsselskapet.