Mindre strømregning med varmepumpe

Mindre strømregning med varmepumpe
4.5 (90.77%) 26 votes

 

Linda Therese Stadeløkken

Er du og din lommebok klar for en vinter med veldig høye strømpriser, eller har kunne du tenkt deg å gjøre noe for å forhindre synkehullet i lommeboka?

VG melder at strømprisene denne høsten allerede har steget med 40 prosent fra 24 øre, til 35 øre på kort tid. Siste dagene har den hoppet opp til 40 øre, og det blir nok ikke siste prishoppet denne vinteren. Kraftanalytiker John Brottemsbo fra Kraftmeglerselskapet Bergen Energi sier til VG at prisene kan komme opp i samme nivå som desember 2011, hvor prisene var helt oppe i 60 øre per kilowatt time.

En av årsakene til at prisene øker veldig er at det har vært en veldig tørr høst, hvilket fører til at vannmagasinene ikke blir fylt opp tilstrekkelig men behovet for strøm er jo gjerne større på vinteren enn ellers i året. Da blir det rett og slett slik at prisen stiger i tråd med behovene til befolkningen og den manglende tilgangen på strømmen.

Hva bruker du strøm til egentlig?

Men hva er det som bruker mest strøm i din bolig? Det meste vi omgir oss med i dagliglivet tar strøm. Mobiltelefoner, data og spillkonsoller tar ikke nødvendigvis så mye strøm, med mindre man lader i det uendelige og har flere datamaskiner, mobiler og spillkonsoller som står på standby eller lading hele tiden. En annen ting som trekker strøm er husholdningsapparater som vaskemaskin og tørketrommel, spesielt i store familier hvor disse to apparatene går kontinuerlig.

Men det er en ting som tar mer energi og krever mer strøm enn noe annet og det er oppvarming, spesielt på vintertid. Oppvarmingen gjelder både av husets varmtvann og oppvarming av selve rommene i boligen. Jo kaldere det blir ute, jo mer strøm må man bruke for å varme opp boligen. Jo større boligen er, jo mer strøm må man bruke. Ettersom disse variablene ofte kolliderer med høyere strømpriser, gjelder det å finne gode måter å spare penger på strømmen. Så hva kan du som forbruker gjøre for at din strømregning ikke skal gå til himmels?

Først og fremst gjelder det å bli bevisst sitt eget forbruk. Hvor mye strøm bruker man og hva bruker man den til? Finnes det noen muligheter for å endre forbruket slik at man ikke trenger å bruke så mye strøm? Det finnes selvfølgelig en del ting man kan gjøre for å redusere bruket av strøm, som for eksempel å kjøpe timere slik at man kan styre forbruket litt selv. Det er jo ikke noe vits å ha ovnene i stuen på hele døgnet, om dere er på jobb eller skal sove. Man kan ha det på slik at huset holder en behagelig temperatur gjennom hele natta.

Men kanskje det også er noen andre måter å gjøre ting på? Vi lever i 2016 og det finnes veldig mange bra løsninger som gjør at man kan få varme mye billigere enn om man bare bruker varmeovner. Et eksempel her er varmepumpe. Men hva er egentlig en varmepumpe og hvorfor sparer den så mye strøm som den gjør?

Varmepumpen fungerer i høy grad som kuldeanlegg og alt handler her om fornybar varme. Det vil si at varmepumpen sørger for å pumpe varm luft fra et sted til et annet, gjerne fra luft, jord, grunnvarme eller sjø. I Norge er det som regel uteluft som blir gjort om til varm luft. Denne teknologien gjør at man mangedobler utnyttelsen av den elektriske kraften, hvilket igjen sparer mye penger. Dette prinsippet kalles også for varmefaktor, som beskriver det gjensidige forholdet mellom den tilførte elektriske energien og varmepumpens faktiske avgitte varme. Varmefaktoren måles gjerne i ε og man oppnår gjerne verdier mellom 3 og 5.

Finnes det andre fordeler med varmepumpe?

I 2014 var det ikke mindre enn 750 000 husstander i Norge som hadde valgt varmepumpe som sin måte å varme opp sin bolig på. En av hovedårsakene til dette er nok at det sparer penger i det lange løp selv om det kan være en stor investering i starten. En annen faktor som blir stadig mer fremtredende er hensynet til miljøet. Bruk av varmepumper til oppvarming fører til reduksjon i CO2-utslippene og det i en sånn fart at det faktisk er mulig å nå målene i Kyoto avtalen om stadig flere foretrekker varmepumpe over de tradisjonelle varmeovnene.

Noen har alltid og vil alltid sverge til peis og naturlige måter å varme opp boliger på, men disse måtene kommer gjerne med noen utrivelige sideeffekter. Det å krølle seg sammen foran peisen med et godt pledd, en god bok og en varm kopp te er noe av det koseligste som finnes. Helt til du glemmer å rense pipa ordentlig og du får boligen din dekket av røyk og sot etter en eventuell pipebrann. Med andre ord er sikkerhet noe du bør ta i betraktning når du skal velge hvordan du vil varme opp din bolig.

 

Det er fremdeles de som sverger til radiatorer eller vanlige panelovner, og ja de blir laget stadig bedre og mer effektive, men de er ikke i nærheten av å ha samme varmefaktor som en varmepumpe. En panelovn har gjerne begrenset rekkevidde, mens en varmepumpe vil spre varmen jevnere i boligen. Teknikken i varmepumpen gjør at den suger opp luft og distribuerer den ut i rommet igjen og man kan selv kontrollere hvor varmt eller kaldt man ønsker at det skal være og dette gjøres via en fjernkontroll. I motsetning til andre ovner vil ikke varmepumpen slippe ut noen former for partikler.

Selv om man kanskje ikke vil tenke på det nå når kulden biter som verst så er det faktisk mange varmepumper som også kan gi kald luft på sommeren. Så om du skal ut å handle varmepumpe kan det lønne seg å gjøre litt undersøkelser i forkant, slik at du ikke kjøper katta i sekken. Sett deg inn i hvilken varmeeffekt de forskjellige pumpene har. Se på hvilke tilbud leverandørene har på installasjon ettersom veldig mange leverandører tilbyr gratis befaring og installasjon av pumpa.

Vær også bevisst på hvordan varmepumpa kan påvirke inneklimaet. De fleste vil selvsagt være bra for inneklimaet i din bolig. Varmepumpene har ofte veldig gode filtersystemer som også renser luften i din bolig for døde hudceller, midd, bakterier, pollen og støv. Dette betyr at om det finnes en allergiker eller noen med astma i din husstand så er det veldig gunstig med varmepumpe.

Hva blir konsekvensene av dyr strømregning?

For mange husstander kan det å få en for stor strømregning ende opp med økonomisk ruin, derfor er det best å være føre var. Sørg for å følge opp strømforbruket ved å sende inn måleravlesing hver måned. Hvis man ikke gjør det, vil strømleverandøren estimere forbruket og du kan ende opp med en stor regning på slutten av året, eller du kan betale mye mer enn du trenger i løpet av året.

Vær klar over at du kan ha rettigheter på hjelp til å dekke store strømkostnader via NAV Sosial. Dette er avhengig av hvor mye inntekt husstanden har, og hvorvidt den er under norm. Er den under norm, vil det bli mulig å få tildelt supplerende livsopphold eller stønad til å dekke strømregninger. Er dette noe som kan bli vanskelig for deg denne vinteren, ta kontakt med ditt lokale sosialkontor for en timeavtale slik at dere kan se på din økonomiske situasjon og finne ut hvorvidt de kan hjelpe deg. Det er også muligheter for nedbetalingsavtaler om du tar kontakt før sakene har gått til inkasso.

Klarer man ikke å ligge i forkant av problemene så risikerer man at strømmen i verste tilfelle blir stengt. Men også her finnes det muligheter for å få hjelp. Mange strømleverandører har også en regel som sier at de ikke stenger strømmen i løpet av vinteren. Hos Hafslund er denne perioden satt til 15.november til 31.mars. Noen av årsakene til dette handler jo selvfølgelig om kulden som da vil sette seg i boligene. Dette kan gjøre at det oppstår fare for liv og helse og dette er en årsak som kan benyttes enten for å få åpnet strømmen igjen, eller for å unngå at den stenges. Hafslund har dessuten en del regler for stenging av strømmen.

  • Det stenges ved hovedstol minimum kr 3.000 eller tre ubetalte fakturaer
  • Stenging skjer tidligst 9 uker etter forfall
  • Det stenges ikke ved temperatur lavere enn -5
  • Det stenges ikke når kun mindreårige tilstede
  • Det stenges ikke for personer eldre enn 75 år
  • Det stenges ikke fredager
  • Det stenges ikke i forbindelse med høytider
  • Det stenges ikke i juli måned eller 15. november – 31. mars
  • Kundene må selv varsle nettselskapet dersom de mener det vil være fare for liv, helse eller vesentlig tingskade.

Om det nå går så langt at strømmen blir stengt, så får dette gjerne konsekvenser for et spesielt rom i boligen, nemlig kjøkkenet. I løpet av de første 24 timene vil kjøleskap og fryser bli varmere og varmere, til kjøleeffekten er helt borte. Dette betyr at matvarer i kjøleskap og fryser blir ødelagt om de ikke er fjernet lenge før. Om fryseren er full av is, vil dette smelte og renne ut av fryseren. Dette kan skade gulvet på kjøkken.

Normalt sett ville slike skader bli dekket av de fleste innboforsikringer. Men ettersom det her er selvforskyldt, altså at strømmen er stengt på bakgrunn av manglende betaling av regninger, så vil de fleste forsikringsselskap nekte å betale ut forsikring. Det vil si at du selv blir ansvarlig for eventuelle skader på din bolig og om maten og andre ting i kjøleskapet blir ødelagt er dette også ditt eget ansvar.

Muligheter for tilskudd?

Med andre ord så lønner det seg å alltid tenke forebyggende. Gjør det du kan for å ha så liten strømregning som mulig, slik at du ikke får problemer med å betale dem. Om du får problemer med å betale den, ta kontakt med strømleverandøren og inngå avtaler slik at dere ikke mister strømmen.

Det å investere i en varmepumpe kan være dyrt, men vil fort lønne seg. Går det an å gjøre selve kjøpet og installasjonen av varmepumpen billigere? Ja, om du eier boligen eller skal i gang med et nytt byggeprosjekt, så kan du faktisk søke støtte hos Enova til prosjekter som gjør hjemmet mer miljøvennlig, og dette gjelder også enkelte typer varmepumper. Hvor mye du får dekket er avhengig av hvilke energibesparende prosjekt du velger å bruke. Du kan legge alle fakturaer som har med prosjektet å gjøre, til grunn for søknaden og du vil da få tilbake en prosentandel av utgiftene for prosjektet. Ordningen er rettighetsbasert, så alle som kommer inn under ordningen vil få denne støtten, og det er ikke nødvendig å søke før man setter i gang prosjektet. Men ta gjerne kontakt med Enova for en samtale om ditt prosjekt slik at du får kartlagt dine faktiske rettigheter.

Om du leier bolig er det vanskelig for deg å få støtte til å gjennomføre et slikt prosjekt. Men ta gjerne en samtale med husvert om at du ønsker en mer miljøvennlig bolig, og presenter løsninger, fordeler med varmepumpe og mulige tilskuddsordninger til husvert. Er strømmen inkludert i husleien, vil mest sannsynlig også husverten se verdien i å installere en varmepumpe.

Enova har også egne ordninger for borettslag og kommersielle aktører slik at også disse kan få støtte til varmesentraler og oppgraderinger av eksisterende bygg. Men det betyr at de ikke har muligheter til å søke om å få Enovatilskuddet. Søker du derimot som en enkeltbeboer, så kan du ha rett til enovatilskuddet, men vær obs på at fakturaene da må være til deg personlig og ikke til borettslaget eller sameiet.

De de færreste vet er at det også finnes muligheter for støtte gjennom din kommune. I Oslo kommune har de et Klima- og energifond hvor man kan få støtte til for eksempel varmepumpe, isolering, solceller, vindenergi eller varmegjenvinner i boligventilasjon. Det lønner seg med andre ord å sjekke ut alle muligheter for stønader, slik at dere kan få en miljøvennlig og energibesparende bolig.

Pris på varmepumpe

Gjennom Tjeneste kan du raskt og enkelt få tilbud på varmepumpe fra flere leverandører. Du fyller ut ett skjema – som forøvrig kun tar 2 minutter. Deretter velger du hvem du ønsker tilbud fra. Du vil dermed bli kontaktet med skreddersydd tilbud til deg – helt uforpliktende!

Få dekket kostnader til ny varmepumpe

Vurderer du å bytte til varmepumpe? Det finnes ulike støtteordninger avhengig av hvilken type oppvarming du bytter fra og hvilken type varmepumpe du velger. Her finner du litt hjelp på veien, i tillegg kan du innhente og sammenligne tilbud fra flere varmepumpeleverandører.

read more