Hva gjør skifteretten i forbindelse med arv?

Hva gjør skifteretten i forbindelse med arv?
4.62 (92.36%) 55 votes

 

Linda Therese Stadeløkken

Under finner du informasjon om skifteretten, hva de gjør ved arv, og det som oppstår i forbindelse med et dødsfall.

Om arv og skifte

Ved arvelig oppgjør etter et dødsfall er det enten tingretten eller byfogden, tidligere skifteretten, man kommer i kontakt med av de offentlige instansene. I dag heter det ikke lenger Skifteretten, men byfogd, for eksempel Oslo byfogdembete. Det er de lokale byfogdene som håndterer dødsbo. En skifteattest gir oversikt over arvinger av boet og avdødes gjeld. Arvingene sender inn skjema om skrifte ut ifra ens tilfelle, eksempelvis ”erklæring om privat skifte av dødsbo”. Retten vil vurdere hvorvidt vilkårene for endring av skiftet er oppfylt, og deretter registeret boet, gi arvingen(e) et nummer og sende tilbake skifteattest. Dersom alle arvingene påtar seg gjelden, vil skifteattesten bli sendt ut etter 1-2 uker etter at det lokale byfogden har mottatt skjemaet.

Saksbehandler vil svare på spørsmål om hvem arvingene av boet er, hvilke skifter som er aktuelt, og skifterklæringen, proklama, bankboksfullmakt og formues-fullmakt. Ved uenigheter og tvister innad i arving av boet må man ta kontakt med en advokat innen dette feltet. Ved offentlig skifte, har retten ansvar for avvikling av dødsboet, men selve arbeidet settes bort til en privatpraktiserende advokat.

Opprettelse av et testament

Den som oppretter testamentet må ha fylt 18 år, og tilsvarende gjelder for testamentsvitnene. Testamentet må være skriftlig, og vitnene kan ikke være gift eller være i nær slekt med de som er tilgodesett i testamentet. Fra arveloven vil dette si slektninger i rett opp eller nedstigende linje eller søsken. Testamentet vil kun være gjeldene dersom disposisjonen er skrevet da testatoren var ved sine fulle fem og uten høy grad påvirket i sin sinnstilstand. Det kan heller ikke ha forkommet tvang.  Datering skal helst fremgå ved både testators og vitners underskrift.

Både testator og de to vitnene må være tilstede samtidig, og alle tre skal være informert om at det er et testament som skal skrives.

Det bør skrives en vitnepåtegning der det fremgår at de to vitnene er kjent med situasjonene og at alle formaliteter er på plass. Eksempelvis fra domstol.no:

” Som særskilte tilkalte vitner bekrefter vi at ovenstående testament i dag, mens vi begge var til stede samtidig, ble undertegnet av NN, som vedkjente seg det som sin siste vilje. Vi underskriver etter NN’s ønske, og mens NN selv er til stede, liksom vi bekrefter at NN hele tiden har hatt full, normal dømmekraft.”

Ut av §51 i arveloven kan man ved brå og farlig sykdom, eller annet nødstilfelle se bort ifra skriftlig testament etter §49 og gjøre testamentet muntlig for to vitner som er tilstede og har godtatt. Vitnene bør straks sette opp testamentet skriftlig og begrunnelse for at det var gjort muntlig. Fra linje to kan vi lese at dersom det ikke er mulig med to testamentsvitner kan testatoren allikevel skrive det selv og underskrive.  Husk at dette kun er særtilfeller, og for at det i senere tid skal unngås å reises spørsmål om hvorvidt testamentet er gyldig eller ei, bør alle formaliteter være på plass i sin helhet.

Testamentet i seg selv skal inneholde visse formaliteter. Det skal utfylles med hele fødselsnummeret (11 sifre) til testatoren. Dersom det skulle være en rest av arveformuen etter at legatene er delt ut, de gjenstander eller formue som er bestemt, bør man bestemme hvem som da er ”sluttarving”. Etter arveloven er det visse juridiske krav og grenser innenfor testasjonsfriheten. Dersom alle kravene innen plikts-arven er oppfylt, står testator fritt til å testamentere bort sine midler til den formål som ønskes.  Etter §29 om pliktdel, er to tredjeparter av formuen til arvelateren, pliktdelingsarv for livsarvinger. Den er aldri større enn 1.000.000 kroner til hvert barn til arvelateren, eller til hvert barns linja. Grensen til en fjernere livsarving er minst 200.000 til hvert.

Arveklassene

  1. arvegangsklasse = barn (også kaldt avkom eller livsarving)
  2. arvegangsklasse = foreldre, flere barn av foreldrene –> søsken
  3. arveklasse = besteforeldre, så ned igjen —> tante/onkler –> kusine/feter

Om ingen av disse arveklassene passer i situasjonen for avdøde, går midlene til staten.

Dersom det ikke er skrevet noe testament arver barna til arvelateren, etter §1, og man følger ordlyden i loven fra arveloven.

Oppbevaring av testamentet

Et testamentet kan fritt oppbevares hjemme, i en bankboks eller andre steder hvor det vil være sannsynlig at det blir funnet etter ens død. Den aller sikreste måten er domstolen der hvor en bor. Da vil domstolen fremlegge testamentet når dødsfallet er registrert. Dette gjelder enda dersom man har flyttet innen den tid en bortfaller. Ved oppbevaring hos domstolen pådras en et gebyr på 820 kr. Det er også mulig å levere testamenter for andre, men da må et skriftlig fullmaktsskjema være fylt ut fra den som har skrevet testamentet. I tilfelle endringer skulle ønskes, er dette ikke noe problem. Det vil for øvrig koste deg nye 820kr å sende inn et nytt og få tilbake det gamle.

Etter et dødsfall

Registrering av dødsfallet skjer hos et begravelsesbyrå. Andre oppgaver som måtte finne sted vil disse også ta seg av. Etter registreringen vil det sendes orienteringsbrev til de pårørende. Dersom det er opprettet et testament er dette viktig å få frem så tidlig som mulig. Ved oppbevaring hos domstolen vil det blir klart så fort dødsfallet er registret. Hvis ikke, er det viktig å finne testamentet så fort som mulig. Familie og arvinger bør lete hjemme hos den avdøde. Eventuelt vil det være mulig at testamentet er bevart i en bankboks. Banken gir kun tilgang til bankboksen etter at skifteattest er mottatt, men kan ved fullmakt til en arving få tilgang på bankboksen på et tidligere tidspunkt dersom det forekommer en representant fra banken samtidig og det eneste som tas ut er testamentet.  Er det eventuelt resterende midler i bankboksen, vil disse først bli delt ut etter skiftet.

Oversiktlig over verdier og gjeld

Hva som gjelder av avdødes formue, verdier og gjeld har betydning for hvordan dødsboet skal fordeles. Dette kan du få informasjon om ved å ta kontakt med retten og få en formues-fullmakt. En slik fullmakt gir deg rett til å få siste års selvangivelse og saldoopplysninger fra banker.

Proklama vil si å avklare gjeldens størrelse ved å sende ut at kreditorer må melde seg innen 6 uker etter avdøde. Har tidsfristen utløpet, vil krav som ikke meldes bortfalle. Her påfaller det arvingen som sender ut proklama, et gebyr på 4 100 kroner (per. 01.01.2016). Dette kan for øvrig være smart dersom man ikke har oversikt over avdødes gjeld, samt at kreditorer da ikke kan komme i etterkant å kreve inn betaling av gjeld. Dersom det ved innsyn av gjeld viser seg at gjelden er større en verdiene, vil de som overtar gjeldsansvaret måtte dekke dette underskuddet. Eventuelle regninger som skal betales gjennom avdødes bankkonto må avklares med banken før eventuelt skifteattest. Etter innsyn og oversikt over avdødes formue og gjeld, må det etableres et skifte. Arvingene kan avklare om de ønsket at dødsboet skal deles privat eller offentlig, og gir deretter beskjed til retten.

Privat skifte eller offentlig

Et dødsbo kan skiftes offentlig eller privat. Ved et privat skifte må en eller flere av arvingene påta seg ansvaret for å dekke avdødes gjeld. Denne gjelden må dekkes før eventuell arv kan deles ut. Som navnet tilsier, tar man det altså privat og seg imellom. Dersom alle parter er enige, er dette klart beste løsningen. Så fremt du ønsker privat skifte er det enkelte vilkår som må oppfylles. Som nent, må minst en av arvingene påta seg avdødes gjeld i sin helhet. Er gjelden større enn formuen må resterende dekkes, med unntak om avdødes bruttoverdi er tre ganger mindre enn grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet justeres verdt år, men er per dags dato (23.okotober 2016) på 92 576 kr. Videre er vilkår for privat skifte at dersom en arving er under myndighetsalderen må han eller hun få en verges samtykke i det private skifte. Boet må overtas innen 60 dager etter avdødes bortgang, eventuelt den frist retten setter. Det finnes noen særskilte regler også, men disse nevnes ikke nærmere her.

Offentlig skifte vil si at fordelingen av midler skjer i retten. Vilkårene her er at en av arvingene ber om dette, men alle trenger ikke være enig. Det vil si at om dersom kun en arving ber om offentlig skifte, vil det bli tatt med til retten. Så fremt at de ikke kommer til enighet under formøte til rettsmøtet. Videre vilkår som må oppfylles er at det ligger til rette for betryggede sikkerhet for bo-omkostningene, altså dekkes dette av midler i dødsboet og må ligge på minimum 30 000kr. Eventuelle private skifter kan ikke være fullført og avsluttet, men påbegynt er innenfor rammene. Dersom det oppstår en tvist underveis, kan man derfor fremdeles be om et offentlig skifte. Til slutt må vilkåret at det er innenfor en gitt tidsramme (3 år fra dødsfallet) være oppfylt. Et møte før retten kan forekomme før man åpner et offentlig skrifte, for å prøve å danne enighet blant arvingene. Et slikt møte vil være situasjonspreget.

Summarisk skifte

Dersom gjenlevende ektefelle ønsker, kan hun eller han be om et summarisk skifte. Det betyr at det ikke skal skje noe registrering av boet. Dette er gebyrfritt, men det forutsetter at man setter opp en oversiktlig over boets verdi og gjeld. Om en enighet mellom arvinger og ektefelle ikke er mulig, vil det bli et offentlig skifte dersom en av arvingene legger krav på dette eller at retten fatter at det er riktig beslutning.

Etter skifteattesten er det arvingen(e) som overtar ansvaret for avdødes gjeld, og har dermed fått fullmakt etter skifteattesten til å hente ut øvrige midler:

  • penger fra avdødes konto
  • undertegne skjøte
  • undertegne avtaler på vegne av dødsboet
  • undertegne andre dokumenter som trenges under skifte

Skifteattesten lyder følgene: ”Følgende arving(er) har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser etter skifteloven § 78 og forestår det private skiftet sammen eller ved fullmektig”. Alle arvingene skal i utgangspunktet undertegne dokumenter. Dette kan være vanskelig å få gjennomført, og heller luft å gi en av arvingene fullmakt til å undertegne på vegne av dødsboet. Det som er viktig er at alle arvinger er med på å beslutte i fordelingen av dødsboet.

I det private skifte må en selv ta mye mer ansvar.

  • Hvem er arvingene?
  • Foreligger det et testament?
  • Skaff oversikt over avdødes gjeld og eiendeler. Eventuelt send ut et proklama.
  • Avslutt avdødes banktilknytninger, abonnement, medlemskap og lignende.
  • Betal avdødes gjeld og regninger.
  • Avklare om arvinger ønsker eiendeler, eller om dette skal selges. Dette gjelder også eiendom. Eiendom som skal arves bør registreres i Grunnboken eller borettsregisteret. Om en bil overtas bør ny registrering skje i Motorvognregisteret.
  • Kontakt skatteetaten og be om forhåndsligning av dødsboet.
  • Sette opp et forslag for fordeling av dødsboet.

Dersom boet har liten verdi vil disse gå til begravelsesutgifter. Regninger og gjeld dekkes så etter skjønnsvurdering.

Etter loven er det ikke et krav å sette opp en oversikt over formuesfordelingen, betaling av lån, regninger og andre utgifter. Dette kan være å anbefale, slik at i senere tid står det svart på hvitt om det skulle oppstå interne problemer.

 

Få hjelp av en advokat?

Arv kan by på flere utfordringer. Det er ikke alltid like lett å ordne opp i alt privat, og det er lett for å oppstå tvister. Gjennom Tjenestetorget får du hjelp til å komme i kontakt med advokater! Du fyller kun ut ett skjema og velger hvilke du ønsker et tilbud fra. Deretter blir du kontaktet med et pristilbud. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende!

Finn rett advokat for din sak

Velg en advokat som kan ditt fagområde. Enkelte advokater hevder de kan mye om alle fagfelt, men som oftest er det lurt å gå til en som har spisskompetanse og erfaring fra lignende saker.

Les mer
Share This