Group 2 Date icon Flag - Denmark Copy 2 Icon input - Get Location Icon input - Email # Icon input - Phone Icon input - Place Group 6 ICON BLUE

Hva du trenger av personforsikring

 

Linda Therese Stadeløkken

Vi har forsikret tingene våre godt, men glemt oss selv. Sjekk om du selv er godt nok forsikret med personforsikring.

De aller, aller fleste som eier en bil, bolig eller båt, har tegnet en forsikring for eiendelen. Den sørger for at vi får penger tilbake hvis bilen, boligen eller båten blir skadet, stjålet eller påfører andre en skade. Ansvarsforsikring for bil er du til og med lovpålagt å ha, og ingen vil vel eie et hus uten en god husforsikring.

Folketrygden dekker noe

Men når det kommer til vårt eget liv og helse, er det ikke like vanlig å tegne en forsikring. Det kan skyldes mange forhold. Det viktigste er nok at man som norsk statsborger har en ”grunnforsikring” i tilfelle uførhet eller dårlig helse. Den heter folketrygden og gir deg en viss uførepensjon. Men den dekker langt fra hele inntektstapet hvis du blir ufør, særlig ikke hvis du har en god inntekt.

Abstrakt trussel

En annen årsak til at det er færre som forsikrer liv enn bil, for eksempel, er nok at trusselen føles mindre reell, mer abstrakt. De fleste har en slags formening om hvor mye en solid bulk på bilen vil koste. Men hvordan kan jeg forstå hvor mye det vil koste meg hvis jeg blir ufør og må slutte i jobben? Mange tenker nok uansett at ”det hender jo ikke meg”. Men sannsynligheten for at du som 35-åring får en alvorlig hjertesykdom eller kreft de neste 30 årene, er langt, langt høyere enn sannsynligheten for en stor brannskade i huset ditt. Likevel velger alle å forsikre huset sitt, men neglisjerer sin egen personforsikring.

 

Det fins flere typer personforsikringer:

En del av disse forsikringene kombinerer flere elementer. For eksempel vil en god barneforsikring normalt ha dekning for både uførhet som følge av sykdom og ulykke, samt ha en dekning mot kritisk sykdom (kreft, diabetes etc)

Jeg har valgt å omtale dem etter viktighet: Jeg mener at en god uføreforsikring er en må-ha-forsikring, barneforsikringer er bør-ha, mens de fleste kan leve greitt uten en helseforsikring, med enkelte unntak.

Uføreforsikring eller livsforsikring

Blir du varig ufør, risikerer du en dramatisk inntektsnedgang. Dør du, risikerer dine etterlatte å måtte selge huset, hvis de ikke klarer å betjene lånet med bare èn inntekt. Sjekk derfor om  du har en god nok kombinasjon av livsforsikringer, både ved død og uførhet.

Dess mer du tjener, dess større blir inntektsstupet. Er du 40 år og tjener 700 000 kroner, får du bare halvparten å rutte med som ufør. Inntekten stuper altså med 50 prosent! Har du pensjonsordning på jobben? Flott, men slett ikke alle ordninger dekker utbetalinger ved uførhet. Etter pensjonsreformen har flere og flere bedrifter gått over fra tjenestepensjon til innskuddspensjon. I denne overgangen er ofte uføredekningen kuttet helt ut eller betydelig redusert.

Det første du bør gjøre er å sjekke hvor mye du får fra Staten ved uførhet. Når man beregner din uføretrygd, tar man utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt de fem siste årene. Uføretrygden din blir da 66 prosent av snittet av de tre beste årene. Men, tjener du bra, kan du se langt etter en så høy uføretrygd fra staten. Taket for din pensjonsgivende inntekt er nemlig 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, (G). For 2016/2017 vil det si drøyt 550 000 537. Siden du bare får 66 prosent av dette, blir din uføretrygd maks 365 000 kroner.

Bruk denne sjekklista før du kjøper uføreforsikring:

  1. Hvor mye har jeg krav på fra NAV?
  2. Har jobben en egen livs- eller uføreforsikring?
  3. Klarer du betjene gjeld og familieøkonomien med en slik kombinasjon?
  4. Er svaret nei, bør du kjøpe en separat uføre- eller livsforsikring.
  5. Men sjekk alltid først hva du kan kjøpe gjennom jobben eller fagforeningen din. Spør om de har såkalte gruppelivsforsikringer. Akademikerne har for eksempel en svært gunstig avtale gjennom Storebrand. Slike kollektive ordninger er betydelig billigere enn å kjøpe individuell dekning, spesielt for kvinner, siden de betaler det samme som sine mannlige kollegaer, på tross av høyere sannsynlighet for arbeidsuførhet.
  6. Eventuelt kan du vurdere om du kan leve av formuen eller flytte til en rimeligere bolig hvis du skulle bli ufør.

Det fins flere typer forsikringer innen sekkebetegnelsen livsforsikringer eller personforsikringer. De viktigste er:

Dødsfallforsikring

Det utbetales et engangsbeløp til etterlatte. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Spesielt viktig for alle som har gjeld eller barn. Single uten barn trenger ikke dette.

Uførekapital

Utbetales som et engangsbeløp, vanligvis hvis du blir mer enn mer enn 50 prosent arbeidsufør. Uførheten må ha vart i minst to år, men det fins en variant hvor man får en forskuddsbetaling hvis du har vært arbeidsufør i mer enn ett år.

Uførerente

Kalles i enkelte banker uførepensjon. Til forskjell fra uførekapital gir den ikke en engangssum, men en månedlig utbetaling ved uførhet. Utbetalingen skjer ved minst 50 prosent uførhet sammenhengende i minst 12 måneder, men blir gradert etter uføregraden.

Kritisk sykdom

Gir en rask, skattefri utbetaling ved noen utvalgte alvorlige sykdommer. Dermed får du dekket deler av tapt inntekt for deg og dine under behandling. Det spiller ingen rolle om du blir helt frisk av sykdommen etterpå, du må ikke tilbakebetale summen.

Det kan være lurt å ta en gjennomgang med en rådgiver for å få et godt bilde av hvor høy personforsikring dere behøver. Men husk at hun eller han også bør ta med i beregningen at dere kanskje skal få arv i nær fremtid, eller kan bruke en eventuelt godt nedbetalt bolig som buffer.

Barneforsikring

En slik forsikring skal dekke økonomisk tap og utgifter både for barnet og foreldre:

  • Det som går til barnet: Dekninger som uførekapital, uførepensjon og medisinsk invaliditet ved sykdom eller ulykke skal gå til å trygge ditt barns økonomi ved uførhet og tap av inntekt. Merk at noen selskaper har kuttet bort utbetaling ved medisinsk invaliditet, og prioriterer høyere utbetalinger ved arbeidsuførhet.
  • Det som går til foreldrene: Hjelpestønad og kostnader til ombygging av bolig. Dette er dekninger som kommunen også sørger for, slik at dette primært blir et supplement til det barnet skal få fra det offentlige. Men i tillegg har de fleste barneforsikringer dekning for kritisk sykdom. Dette er engangsutbetalinger ved enkelte alvorlige sykdommer, og kan gjøre det enklere å jobbe redusert en periode for bedre oppfølging. Sist, men ikke minst tilbys ofte dagpenger ved lengre sykehusopphold.

Personforsikring

Sjekk spesielt hvilke sykdommer som inngår i ”Kritisk sykdom”. Her er det store variasjoner mellom selskapene. Merk også hvilke unntak de ulike selskapene har for enkelte sykdommer. For eksempel har noen selskaper unntak for psykiske lidelser eller sykdommer i nervesystemet..

Helseforsikring

Mange nordmenn har helse- eller behandlingsforsikring som frynsegode. Det sikrer dem en raskere behandling av skader og sykdommer, gjerne i en privat klinikk. Men, de fleste av oss klarer oss uten denne ekstra utgiften. For når det gjelder de fleste skader og sykdommer ,er behandlingskøen forholdsvis kort, og ditt økonomiske tap er nok ikke høyt; du blir jo ikke trukket i lønn mens du er ute av stand til å jobbe.

Men for enkelte yrkesgrupper kan det likevel være en god ide:

* Provisjonsbaserte jobber: Er lønnen din i stor grad basert på provisjoner og salgsbonuser, kan selv noen ekstra uker i helsekø bli svært kostbare.

* Selvstendig næringsdrivende: Du risikerer å tape mye penger ved lengre sykefravær, med mindre du har kjøpt en sykeforsikring via NAV som kompenserer en del av tapet.

 

Uansett bør du innhente tilbud fra ulike forsikringsselskap for å bedre vurdere om det er verdt prisen. Sjekk imidlertid først om du får den billigere som en kollektiv ordning via jobb eller fagforening.

Trenger du en forsikring?

Fyll ut skjema fra Tjenestetorget under og få et uforpliktende tilbud på forsikringen(e) du trenger!