Budsjett på 1-2-3

Budsjett på 1-2-3
4.5 (90.82%) 61 votes

 

Linda Therese Stadeløkken

Med et budsjett kan du nå målene dine i privatøkonomien mye raskere. Det er mye enklere enn du kanskje tror – særlig med en budsjettmal.

Alle bør sette opp budsjett

Ungdommer, studenter, småbarnsfamilier, pensjonister. Dessverre er min erfaring at altfor mange nordmenn lever etter saldoprinsippet: Man styrer privatøkonomien etter hvor mye som er igjen på saldoen i nettbanken. Mange har ikke andre mål for privatøkonomien enn å unngå negativ saldo før neste lønning. Med et budsjett får du en enkel oversikt over inntekter og utgifter den neste tida. Det gir mange fordeler:

  • Pengeknipe: De fleste går gjennom perioder i livet med stram livreim. For eksempel mens du studerer eller dere skal etablere dere med høy gjeld og mange innkjøp. Da kan en liten inntektsnedgang eller en stor verkstedregning føre til at dere ikke klarer å betale alle de andre regningene. Med et budsjett kan dere for eksempel legge til side litt penger slik at dere unngår katastrofen.
  • Større kjøp: Har du planer om å kjøpe ny bil neste år? Skal familien endelig ta den store USA-turen som dere har snakker om så lenge. Uten et budsjett blir det vanskeligere å legge av nok penger. Budsjett virker disiplinerende på sparingen
  • Nattero: Sist, men ikke minst, fungerer budsjett slik at man tenker mindre på kjedelige ting, som økonomi, og kan konsentrere seg om barna, fotballen eller favorittserien på tv. Min erfaring er at et godt gjennomført budsjett frigjør hodet til andre ting. Man slipper å bekymre seg, man tar over kontrollen over egen økonomi.

Hvordan sette opp budsjett?

Slik går du i gang: Et budsjett ser fremover i tid. Vi planlegger hva vi skal bruke penger til – og hvor mye vi skal spare. Men for å se fremover på riktig måte, må vi faktisk kaste et blikk i bakspeilet først. Vi begynner derfor med å se hva vi allerede har brukt penger på. Ta utgangspunkt i forbruket de siste tre månedene. Det finner du i nettbanken. Velg vanlige måneder som september-november.

Inntekter

Du begynner budsjettet med å sette opp alle nettoinntekter du har hver måned, det vil si etter skatt:

  • Arbeidsinntekt, trygd, pensjon
  • Barnetrygd
  • Barnebidrag
  • Utleieinntekter
  • Bostøtte
  • Annet

Summer inntektene. De fleste inntekter, som lønn, pensjon, trygd, barnetrygd og så videre blir jo utbetalt etter skatt. Det kan være lurt å sjekke at du faktisk har riktig skattetrekk.

Hvordan sette opp budsjett med inntekter

Inntekter er en viktig del av å sette opp budsjett

Utgifter

Det kan være nyttig å dele utgiftene opp i tre grupper:

Faste : Dette er utbetalinger som kommer på noenlunde faste datoer og som det er vanskelig å gjøre noe med på kort eller mellomlang sikt. Det kan for eksempel være terminbeløpet på lån, SFO-avgift, forsikringer, NRK-lisens og barnebidrag.

Delvis påvirkbare: Dette er utgifter som alle familier “må” ha, men som det er mulig å påvirke størrelsen på. Typiske eksempler er mat, klær, mobil, helseutgifter, diverse.

Påvirkbare: Utgifter som det er fullt mulig å kutte helt ut i perioder, for eksempel feriereiser, hobby, kino, teater og møbler.

Hvis du sorterer utgiftene på denne måten, er det lettere å finne ut hva og hvordan du kan kutte ned på ulike poster. Hvis din privatøkonomi behøver en hestekur, bør du begynne med de påvirkbare utgiftene. Hvis ikke det hjelper nok, må du i siste instans se på faste utgifter. De kan også endres, men da behøver du som regel lenger tid. Det tar tid å få solgt en bil, en hytte eller å ta barna ut av SFO.

Opp og ned

Når du ser på regnskapet ditt de siste månedene, vil du se at utgiftene ikke kommer jevnt og fint. Særlig faste utgifter, som NRK-lisens og forsikringspremien, betales kanskje ikke månedlig, men kvartalsvis, eller bare èn gang i året.

(I parantes bemerket er det en god ide å prøve å jevne ut alle de faste utgiftene. Både forsikringselskapene og de fleste andre selskaper lar deg dele opp årsregningen på alle årets måneder).

Oppdeling

Hvor mange forbruksgrupper skal du bruke? Ikke altfor mange, da kan oversikten forsvinne litt i detaljene. Jeg har nedenfor brukt inndelingen som Skandiabanken benytter i nettbanken, med noen endringer:

Bolig: Boliglån eller husleie, fellesutgifter, møbler og interiør, renovering og vedlikehold, strøm og oppvarming

Medier: TV, internett og telefon. PC, dvd-spiller

Klær: Klær og sko, smykker

Mat: Det som du kjøper i matbutikken: Dagligvarer, husholdningsartikler, samt take away

Bil og transport: Service, drivstoff, parkering, taxi, bilforsikring, årsavgift, bompenger, månedskort kollektivtrafikk, eventuelt billån

Barn: Aktiviteter, leker, lommepenger, barnehage og SFO

Ferie og reise: Fly, leiebil og transport på ferie, hotell og overnatting

Fritid: Abonnementer, aviser og blader, foreninger, foto, interesser, kjæledyr, kunst og håndverk, ski og vintersport

Gaver og feiringer: Fest og feiringer

Handel og tjenester: Blomster, lys og diverse,  bøker og spill, data og elektronikk, frisør og skjønnhetspleie, skjønnhetsprodukter

Helse og velvære: Apotek og medisin, lege og tannlege. Spa, massasje og personlig pleie, briller, trening og sport

Forsikringer: Livs- og helseforsikring

Restauranter og underholdning: Alkohol, bar og uteliv, kino, teater og konserter, kiosk, is og godteri, restauranter og kaféer

Utdanning: Studielån tilbakebetaling

Sparing: BSU, bufferkonto, barnesparing

Gjeld: Nedbetaling av annen gjeld enn bil-, bolig- og studielån, som forbrukslån, private lån, kredittkort

Bruk nettbanken!

Jeg vil ikke gå mer detaljert inn på hvordan man teknisk setter opp budsjettet. Årsaken er at de fleste kan gjøre dette automatisk i nettbanken. De fleste banker har nemlig et budsjett og forbruksverktøy.  Bruk det. Det er svært enkelt, nettbanken snuser selv opp hvordan de ulike utgiftene skal grupperes. Eventuelt kan du gjøre det på nettet, det fins en rekke gratisversjoner.

Kjøper du mat på Rema, puttes det automatisk på matposten. Du må av og til korrigere forslagene, og hvis du for eksempel har tatt ut et større beløp kontant for å kjøpe juletre eller betale barnevakten, kan du gå inn og spesifisere hva pengene har gått til.

Hva er normalt husholdningsbudsjett?

Ofte blir jeg spurt:

– Vi er en familie med to barn. Hva er riktig forbruk for oss?

Jeg skulle nok ønske at jeg kunne svare på det på strak arm, men jeg er dessverre nødt til å besvare spørsmålet med en haug med motspørsmål:

* Har dere bil?

* Går barna i barnehage eller SFO?

* Hvor gamle er barna?

* Leier dere eller eier dere egen bolig?

* Leilighet i byen eller hus på bygda?

Normalt budsjett for familie

Å kunne si hva som er et normalt budsjett avhenger av flere faktorer

SIFO budsjett

Du kan imidlertid komme et godt stykke på vei ved å bruke Statens Institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett.

Budsjettet kan du også laste ned her.

Det viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det kan settes sammen slik at det viser kostnadene ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med forskjellig alders- og kjønnssammensetning.

Med et rimelig forbruksnivå menes det i følge SIFO:

[…] et forbruk som kan godtas av folk flest. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

Omskrevet til vanlig norsk betyr det et budsjett som de fleste nok vil oppfatte som ganske stramt, men som det absolutt går an å leve etter, iallfall i perioder.

Månedlige utgifter for hele husholdet

Person 1: Kvinne 20 til 50 år.
Person 2: Mann 20 til 50 år.
Person 3: Jente 4 til 5 år som går i barnehagen.
Person 4: Gutt 6 til 9 år som går heldag i SFO.

Individspesifikke utgifter

Mat og drikke 6 464
Klær og sko 2 192
Personlig pleie 1 320
Lek og mediebruk 2 896
Reise (kollektivt) 2 070
Spedbarnsutstyr 0
Sum 14 942

Husholdsspesifikke utgifter

Andre dagligvarer 550
Husholdningsartikler 600
Møbler 610
Mediebruk og fritid 2 300
Bil (drift og vedlikehold) 2 270
Barnehage 2 655
Aktivitetsskole (SFO) 2 848
Sum 11 833

Totalt forbruk

Totalt summert månedlig forbruk for hele husholdningen 26 775

 

Unntak for SIFO referansebudsjett

Ikke alt kommer med i SIFOs budsjett. Her er de viktigste unntakene:

  • bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold)
  • tobakk og alkohol
  • helsetjenester
  • kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser
  • feriereiser
  • feiring av begivenheter, gaver
  • “uteliv”

Leier du, må du derfor plusse på husleie, boligforsikring og strøm.

Eier du egen bolig, må du ta med terminbeløpet på boliglånet, strøm, forsikringer, samt kommunale avgifter eller fellesutgifter, hvis du bor i et sameie eller borettslag. Husk at om du eier, kan du redusere strømregningen med å investere i en varmepumpe.

Finn dine luksusfeller

Selv om SIFOs budsjett er svært nøkternt, kan dere likevel bruke det for å identifisere deres “luksusfeller” i privatøkonomien. Hvor ofte har du ikke sagt:

-Vi må spare mer, bruke mindre. Vi skal jo ha ny bil neste år.

Greit nok, men problemet er ofte å vite nøyaktig hvor du kan spare. For det høres lettere ut enn det faktisk er. Hvis du derimot sammenligner ditt forbruk med SIFOs, kan du finne utgiftsposter hvor du er langt over normen og heller frede de postene hvor du er nær normen.

Kontoer

For å styre økonomien din bedre, trenger du ikke bare et godt budsjett, men en god og enkel kontostruktur. Rydd opp i bankkontiene dine. Dere behøver egentlig bare tre:

  • Brukskonto: Til vanlig forbruk, styres med et bankkort
  • Regningskonto: Til alle regninger, faste som variable. Her kommer lønna
  • Sparekonto: Fra regningskonto går faste trekk hit

Slik fungerer strukturen

Lønna kommer inn på regningskontoen, for her skal det alltid være dekning. Det viktigste er at det er nok penger til å dekke faste regninger som terminbeløp boliglån, barnehageavgift, forsikringer og så videre. Sjekk forfallsregisteret i nettbanken for å se hvilke regninger som skal betales neste måned. Få flest mulig regninger på efaktura eller avtalegiro.

Ved hjelp av budsjettet har dere finnet ut hvor mye dere cirka har i forbruk per måned: mat, klær, transport og så videre. Fra regningskonto går det fast trekk til brukskonto på estimert forbruk, samt til sparekonto (bufferkonto, BSU, ordinær sparing og så videre). Det som blir igjen går over til neste måned, slik at dere hele tiden bygger opp en liten buffer mot den måneden hvor antall regninger overstiger normalen.

Budsjettet kort oppsummert

Samlet lønn: 50 000 går inn på regningskonto

Brukskonto: 25 000, overføres fra regningskonto

Regninger: 15 000

Sparekonto: 5 000, fast trekk fra regningskonto

Til overs: 5 000 på regningskonto til neste måned

Spare penger?

Husk at en av de letteste måtene å spare penger på er å sjekke forsikringene. Innhent tilbud på dine forsikringer én gang i året – da vil du være sikker på at du holder prisene i sjakk og ikke kaster bort penger ut vinduet. Det kan du enkelt gjøre gjennom Tjenestetorget. Bruk skjemaet under for å raskt kunne innhente tilbud fra de forsikringsselskapene du selv velger. Det er gratis og helt uforpliktende! Her finner du også mange gode tips til hvordan du kan spare penger.

Les flere artikler om Privatøkonomi

Billig forsikring – slik gjør du det

Forsikringsselskapene tjener svært godt på kunder som sjelden eller aldri sjekker forsikringene sine. Minst en gang i året bør du sjekke prisen for å få billigst forsikring. Slik gjør du det!

read more