Group 2 Date icon Flag - Denmark Copy 2 Icon input - Get Location Icon input - Email # Icon input - Phone Icon input - Place Group 6 ICON BLUE

2019: Rydd opp i din privatøkonomi

 

Linda Therese Stadeløkken

I januar bør du gjøre en ordentlig ryddejobb i din privatøkonomi. Tett pengeslukene og skaff deg de billigste leverandørene.

Hadde du som nyttårsforsett å få en bedre struktur på egen økonomi? Kanskje skaffe deg en bufferkonto for uforutsatte utgifter og generelt spare mer? Bruk våre tips til å få mer orden i din privatøkonomi i 2019.

Til deg som har dårlig råd i januar

Først av alt: Her er rådene til deg som gikk på en ordentlig smell i jula, og er blakk allerede tidlig i januar. Denne måneden er lang, også økonomisk. Mange fikk utbetalt lønn tidligere i desember, jula krevde sitt, og i januar kommer det både en dyr strømregning og andre faste fakturaer, som NRK-lisensen. Det fins imidlertid en rekke grep som er bedre og billigere enn å ty til kredittkort i januar:

1. Ring til kreditor

De fleste kreditorer lar deg dele opp regningen over flere måneder. Eller utsette den til neste måned. Det verste du kan gjøre er å stikke hodet i sanden. Da går regningen videre til et inkassoselskap med påfølgende gebyrer og strafferenter.

2. Ring til banken

Det er ikke flaut å si til banken at du sliter økonomisk i en periode. Det er smart, for banken har gode råd på lager og mange verktøy i kassa. På grunn av boliglånet er som regel banken din største kreditor. Derfor er de interesserte i å hjelpe deg over kneika, slik at du ikke begynner å misligholde lånet. Ikke utsett møtet for lenge, ellers risikerer du at problemene blir så store at banken ikke kan eller vil hjelpe deg. Går det for eksempel så langt at du pådrar deg en betalingsanmerkning, blir det vanskeligere for banken.

Her er noe av det banken kan hjelpe deg med:

  • Avdragsfrihet: Be banken om avdragsfrihet på boliglånet i en måned eller to. Da betaler du bare rentene, som er langt lavere enn på forbrukslån. Har du såkalt rammelån (fleksilån, boligkreditt etc.), er det svært enkelt å styre selv hvor mye du skal betale til banken hver måned. Med et annuitetslån på 2 millioner kroner, frigjør dette over 4000 kroner i faste kostnader neste måned.
  • Betalingsutsettelse: Du kan også be om å få hoppe over terminbeløpet en måned eller to. Da betaler du hverken renter eller avdrag, noe som kan frigjøre flerfoldige tusen kroner til krav som brenner mer. Men det er selvsagt ikke slik at rentene på boliglånet slutter å tikke selv om du får betalingsfrie måneder. Tvert imot, lånet må nedbetales over litt lenger tid og blir litt dyrere, men i valget mellom flere onder, kan dette være det beste, og rimeligste.
  • Forlenget løpetid for lånet: Hvis et boliglån på to milllioner kroner nedbetales over 30 år i stedet for 20 år, synker det månedlige terminbeløpet fra 11 000 til 8 500 kroner. Det betyr 2 500 kroner som du kan bruke på dyrere gjeld. Dess flere år du bruker på å nedbetale boliglånet, dess dyrere blir det, men det er smartere å betale boliglån sakte enn kredittkortgjeld.
  • Refinansiering: De siste årene har de fleste boligeiere fått større sikkerhet bak boliglånet sitt. For når boligprisene stiger, utgjør lånet en stadig mindre del av boligverdien. Kanskje lånte du 80 prosent av kjøpesummen for noen år siden. Ta en ny takst: kanskje har boligverdien steget så mye at lånet bare utgjør 60 % nå. Da har banken mulighet til å bake dyre smålån inn i boliglånet. Dermed får du lavere rente på det du skylder og bare èn kreditor å forholde deg til.

4. Forskudd

I verste fall kan du be jobben om forskudd på lønn. Smartere enn forbrukslån. Du forskyver problemet til neste måned, men da er kanskje regningene færre og du har fått jobbet inn mer overtid?

5. Feriepenger i januar?

Du kan gjerne be om å få feriepengene tidlig på året. Sjefen har ingen plikt til å gjøre dette, de utbetales normalt i juni. Men hvis du risikerer en smell i januar, er det bedre å bruke disse pengene nå og reise på lavbudsjett i sommer.

6. Utsett studielånet

Du kan hoppe over terminbeløpet, og behøver ikke å oppgi en spesiell grunn til å søke om betalingsutsettelse. Lånekassen har en enkel nettsøknad for dette formålet. Du kan søke om betalingsutsettelse av hele terminbeløpet tolv ganger totalt. Men husk at rentene fortsetter å løpe, så bruk denne muligheten med fornuft. Med et lån på 250 000 kroner, frigjør dette rundt 4000 kroner ved neste forfall.

7. Rentefritak

Du kan søke om rentefritak i Lånekassen blant annet hvis du skal studere videre eller har langvarig sykdom. Det samme hvis du i en periode har svært lav inntekt.

8. Rentefritt smålån

Lån heller penger av jobben enn kredittkortet, Selv om du ikke må betale rente, slipper du å skatte av fordelen så lenge du låner maks 65 000 kroner (3/5 G) og betaler tilbake på 12 md. Du kan selvsagt låne enda mer av jobben, men du blir fordelsbeskattet hvis du betaler lavere rente enn den såkalte normrenta.

9. Billigere med kontokreditt

Det er ofte billigere å inngå en avtale om kontokreditt på lønnskonto hos banken din, enn å ta opp et separat forbrukslån. Det betyr at du kan overtrekke kontoen innen en viss grense.

10. Kredittkort

Betaler du med et kredittkort, utsetter du regninga i opptil sju uker. I mellomtida betaler du null rente. Det kan med andre ord være smartere enn ordinære bankkort, vel å merke hvis du har økonomisk selvkontroll. For klarer du ikke å betale regninga ved forfall, begynner svindyre renter å løpe. Derfor er det som regel smartere å prøve punktene overfor før du bruker kredittkortet som en pengereserve. PS: Tar du ut penger i minibank med kredittkort, løper vanligvis renta med en gang.

Til deg som kun vil ha litt bedre økonomisk kontroll

Her er rådene for deg som ikke sliter økonomisk i januar, men likevel vil ha bedre kontroll i 2019:

1. Sjekk skattekortet!

I desember fikk de fleste av oss et nytt skattekort for 2019. Selve skattetrekket er basert på de siste opplysningene om inntekt, fradrag og eiendeler som skatteetaten har om oss. Det vil si at skattekortet faktisk er basert på økonomien din per 31.12.2017, som er den sist tilgjengelige selvangivelsen som myndighetene har. Mange har kjøpt ny bolig eller tatt opp mer lån i 2018. Veksten i boliggjeld er på rundt 6 prosent, forbrukslån har økt med mer enn 13 prosent. Det betyr at svært mange kan trekke av flere rentekroner på skatten i 2019. Ergo skal skattetrekket være lavere enn i 2017. Du gjør selvsagt ingen feil om du lar trekket være som det er. Du får jo pengene tilbake ved skatteoppgjøret i juni 2020. Mange velger bevisst å ha et høyt skattetrekk for å kunne sette av penger, men det vil jo skvise likviditeten din måned for måned.

2. Hva skjedde i 2018?

Vil du sjekke hvordan økonomien din utviklet seg i 2018? Ta frem selvangivelsen som du fikk tilsendt i fjor vår. Der finner du status per 31.12.2017. Gå i nettbanken og sjekk hva lånene og sparekontoene var den 31.12.2018. Hvis lånene har minsket og/eller sparesaldoen er økt, har du vært flink i 2018. Men gjelda kan jo selvsagt ha økt av andre grunner, slik som at du har kjøpt ny bil, pusset opp eller gjort andre investeringer.

3. Betal ned lån

Mange klarer å få et lite overskudd hver måned etter at alle regninger er betalt. Men hvis du ikke har en plan over hvordan du skal bruke dette overskuddet, blir det fort bare liggende og surkle på en dårlig sparekonto til 1 % rente. Bruk det heller til sparing i fond eller nedbetaling av lån. Det er imidlertid viktig å betale ned lån med riktig rekkefølge. Begynn med de dyreste, spar studielånet til slutt:

  1. Kredittkort
  2. Forbrukslån
  3. Billån
  4. Boliglån
  5. Studielån

Når du har betalt ned alle de dyre lånene, og boliglånet er på 75 % av boligverdien, kan du sette av penger til annen sparing, som aksjefond.

4. Ha en god bufferkonto

Du bør nok ha 1-2 månedslønninger relativt lett tilgjengelig, i tilfelle det dukker opp uforutsatte utgifter, slik som en høy verkstedregning, eller du får en lekkasje på kjøkkenet som forsikringene ikke dekker. Bufferkontoen bør tilpasses verdien av det du eier. Du behøver ikke like høy buffer hvis du ikke eier bil eller bolig. Du kan enten ha pengene på en separat sparekonto uten korttilgang eller betale ned lånet ekstra, slik at det er lett å låne opp uten å betale dyre gebyrer.

5. Øk inntektene

Skattefritt! Det er lov å motta inntil 6000 kroner fra andre privatpersoner hvis det dreier seg om mindre tjenester i hjemmet, for eksempel barnevakt, maling og så videre.

6. Pass på lommetyvene

En cappuccino i dag, en grillpølse i morgen og et ukeblad på Narvesen. De fleste har fint råd til slike småkjøp, men må du snu på skillingen i en periode, kommer du ikke utenom å kutte kraftig ned også her. Kjøper du en latte hver dag på vei til jobb, sparer du fort over 600 kroner i januar på å bytte til kaffeautomaten. Kjipt? Jada, men å spare penger handler både om de små og store kuttene, dessverre.

7. Selge bilen?

Bilen er ofte familiens pengesluk nummer en. Kan dere klare dere med én? Bensin er bare en del av totalen, ikke glem årsavgiften, bilforsikringen, verdifallet og bompengene. Hvis dere bor sentralt i en av storbyene kan dere vurdere å reise kollektivt til jobb, og supplere med medlemskap i et bilkollektiv når dere behøver bil til Ikea eller langhelg til fjells.

8. Lag handleliste

Bruk noen minutter på kvelden og lag en ordentlig handleliste. Da slipper dere impulskjøp og kan handle sjeldnere. Du sparer penger, men minst like viktig: tid! Etter handlerunden kan du henge opp lista på kjøleskapet og føre opp nye varer når du begynner å gå tom. Lag gjerne en middagsliste i samme slengen. Da unngår dere dyre «støttekjøp» på bensinstasjonen, Deli de Luca eller 7-Eleven.

9. Handle sjelden

Hvis du lager en god handleliste, kan dere klare dere med en handlerunde i uka. For det første sparer dere penger, men minst like viktig er at dere sparer tid som dere kan bruke på langt hyggeligere ting enn å stå i kø. Det kan være smart at en av dere drar på butikken på kvelden etter at barna er i seng. Mindre folk, mindre stress og du slipper frustrerte unger som kjeder seg.

10. Sjekk forsikringene

Du sparer fort tusenlapper på å sende forsikringene dine ut på anbud. Forsikringsselskapene har tjent milliarder av kroner på sløve kunder de siste årene. Ikke vær en slik sløv kunde! Sjekk dine forsikringer minst èn gang i året. Bruk tjenestetorget.no til å sende dine forsikringer ut på anbud. Prosessen er svært enkel, du fyller ut enkelte opplysninger om hver forsikring, og du bestemmer selv hvilke selskaper som du skal sende anbudet ut til.

11. Lag budsjett

Jeg vedder på at du undervurderer hvor mye du bruker på «vanlig» forbruk. Bruk nettbankens forbruks- og budsjettfunksjon Sjekk forbruket i «normale» måneder som oktober og november. Bruk det som utgangspunkt for å sette opp et budsjett for månedene fremover. Sett det opp mot budsjettkalkulatoren på sifo.no, så kan du se om din families forbruk er mye høyere eller lavere enn statens ”normfamilie”.Del gjerne opp i faste utgifter, påvirkbare og delvis påvirkbare utgifter. Med andre ord: Vurder kritisk hvilke utgifter du kan redusere eller kutte helt.

12. Kom à jour med ubetalte regninger

Sjekk forfallsregisteret i nettbanken og planlegg slik at det er nok penger igjen på kontoen til å betale regningene. Har du fått inkassovarsel, men klarer ikke å betale alt nå? Ta kontakt med inkassobyrået snarest mulig, forklar situasjonen og be om en nedbetalingsordning. Start nedbetalingen nå og betal for eksempel resten når feriepengene kommer.

13. Del opp

Betaler du forsikringen i en stor sum en gang i året? Be om å få flest mulig regninger månedsvis, ikke kvartalsvis eller årlig. Også de kvartalsvise regningene fra Lånekassen kan deles i tolv. Det gir deg en mer forutsigbar økonomi. Men sørg da for å følge punktet nedenfor:

14. Automatisk trekk

Færrest mulig papirfaktura, bruk eFaktura eller avtalegiro. Da får du enkelt opp en oversikt i nettbanken på hvilke regninger som totalt ligger til forfall. Det gjør det enklere å planlegge og sette av penger. Men pass på at maksgrensen er høy nok på avtalegiroen til å takle for eksempel en høy strømregning etter en kald januar.

15. Tvungen sparing

Lur deg selv til å spare ved å legge inn autotrekk i nettbanken på for eksempel 500 eller 1000 kroner månedlig til en sparekonto eller bufferkonto for uforutsatte utgifter. Legg trekket til dagen etter at lønna kommer på konto.

16. To konti

For noen kan det være fornuftig å opprette to konti. En for forbruk og en for regninger og faste utgifter. Lønna kommer inn på regningskontoen. Deretter lager du et fast månedlig trekk til lønnskontoen for løpende forbruk: mat, klær etc. Uansett hva som skjer må det være nok igjen på regningskontoen til å dekke de faste kostnadene.

17. Ny takst

Boligprisene har steget nesten 13 prosent det siste året. Har du kjøpt bolig de siste åra, har verdien sannsynligvis økt en del. På denne måten kan for eksempel lånet komme innenfor 60-75 prosent av takst. Det kan gi deg 0,5-1 prosentpoeng bedre rente eller at du kan fristille foreldrene dine for kausjonsansvar som banken krevde for å gi lånet..

18. Bytt bank

Det er mye penger å spare på å skifte til en billig boliglånsbank. Hvis du har et lån på to millioner kroner og bytter til en bank som har 0,5 prosentpoeng lavere rente enn din nåværende bank, sparer du over 600 kroner i måneden. Ikke så mye, sier du? Hvis renteforskjellen holder seg i hele lånets løpetid, sparer du totalt 168 000 kroner! Det er mye. De fleste banker benytter tjenesten Eiendomsverdi for å estimere verdien på din bolig. Hvis du er uenig i dette anslaget, kan du be en boligmekler ta ny prisvurdering.

19. Utnytt renterabattene

De fleste bedrifter og medlemslag har bankavtaler som gir ansatte og medlemmer gunstigere rente. Ansatt i staten kan låne billig i Statens Pensjonskasse (SPK).

20. Søk startlån

Husbankens Startlån er et kjempegodt alternativ for aleneforsørgere og andre som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Men det kan også hjelpe hvis du har opplevd samlivsbrudd og strever med å etablere deg på nytt eller beholde boligen. Søknaden sendes ikke Husbanken, men din egen kommune.

21. Lei ut!

Har du hytte eller båt? Lei ut i periodene dere ikke selv bruker den. Det er også skattemessig gunstig: De første 10 000 av hytteleia er skattefrie, og utover dette beskattes bare 85 prosent av inntektene med 24 prosent. Bor du i en treroms, men sliter økonomisk, kan du få skattefrie kroner ved å leie ut et soverom. I Oslo kan du lett få 5 000 kroner netto i måneden ved å dele leiligheten med en leieboer. Det tilsvarer opptil 10 000 kroner i brutto lønn per måned

22. Selg brukt

Det som samler støv hos deg, kan være gull for andre. Bruktmarkedet for småting er mye større enn det mange tror. Rydd boden og legg det ut på finn.no eller Letgo. Å legge småsaker ut til salgs er såpass billig nå at du kan få et fint overskudd av ryddejobben. Særlig brukt barneutstyr som tripp-trapp-stoler, pulker og barnevogner kan oppnå greie priser.

23. Er du overforsikret?

Kanskje har du reiseforsikring via jobben som dekker både yrkes- og fritidsreiser? Er bilen verdt under 100 000, kan dere fint droppe full kasko. Det sparer dere flere tusenlapper på hvert år.

24. Kjøp bensin på søndag

Søndag og mandag formiddag er det gjerne 1-1,5 kroner billigere per liter å fylle bensin og diesel. Etter lunsj på mandag settes prisene opp igjen. Dette skjer på nær alle bensinstasjoner over hele landet. Kjører du 16 000 kilometer årlig, kan du fort spare 1500-2000 kroner på å fylle opp tanken på disse dagene.

25. Skaff deg uføreforsikring

Blir du varig ufør, risikerer du en halvering av inntekten din. Spesielt studenter og andre unge som ikke har jobbet nok, er svært utsatte. Sjekk først om du har en uføredekning via jobben. De fleste trenger imidlertid bedre dekning. Sjekk først såkalte kollektive ordninger via jobb, fagorganisasjon eller interesseorganisasjon. De er betydelig rimeligere enn de som bankene selger som privatforsikringer.

26. Bruk nettet

Aldri kjøp større ting uten å sjekke hvem som selger varen billigst, for eksempel på kelkoo.no, prisjakt.no eller hardware.no. Større kjeder har ofte prisgaranti som gjør at du kan få penger tilbake hvis du finner billigere priser på nett.

27. Sjekk din pensjon

Logg deg inn på Din Pensjon hos NAV. Det gir en grei oversikt over det du har tjent opp av pensjon via folketrygd og jobb. Blir det nok? Mange ønsker å spare opp mer pensjon privat, men husk at nedbetaling av gjeld også er sparing. Men er boliglånet innenfor 75 % av takst, og du ikke skal flytte med det første, kan du gjerne spare i andre spareformer som gir høyere forventet langsiktig avkastning enn boligrenta.

28. Spar strøm

Oppvarming utgjør opptil 50 prosent av strømkostnadene i en bolig. Det mest effektive grepet er å installere varmepumpe. Det kan koste 15 000 – 25 000 kroner per pumpe inkludert montering, men regnestykket blir likevel lønnsomt siden det kan spare deg for opptil 60-70 prosent av energibehovet til oppvarming.

Hjelp til å samle smålån?

Inkassogjelden blant unge øker, men hva er konsekvensene. Tjenestetorget hjelper deg med å spare penger og hvordan du kan ta grep til å samle dine smålån.

read more