15 tips til en bedre privatøkonomi!

Stem på innlegget

 

Hallgeir Kvadsheim

Svært mange nordmenn lever etter ”saldometoden”. Det vil si at de styrer forbruket etter hvor mye det er igjen på lønnskontoen, som om det var bilens bensintank. Full fart når lønna er på konto, smalhans noen uker seinere. Så er det ny lønningsdag – så var vi på’n igjen. På den måten legger man ikke opp en krone til sparing.

Løsningen for mange kan rett og slett være å legge inn et fast trekk på for eksempel 1 000 kroner til en sparekonto dagen etter lønning. Sannsynligvis du ikke engang at du har litt mindre penger å rutte med til forbruk. Men du merker det godt når kjøleskapet ryker et halvår seinere og man må trylle frem 5 000 kroner på 1-2-3.

Det er med andre ord mye du kan forbedre i privatøkonomien. Få pengene til å strekke litt lengre med Hallgeir Kvadsheim sine 15 tips til en bedre privatøkonomi!

1. Skaff deg oversikt

Ta frem selvangivelsen fra i vår og skatteoppgjøret fra juni. Da kan du bruke selvangivelsen til å sjekke hvor mye du har spart og hvor mye du har lånt siden i fjor – og hva du tjener.

2.Lag budsjett

Jeg vedder på at du undervurderer hvor mye du bruker på «vanlig» forbruk. For å få oversikt og kontroll på forbruket, bør du sette opp et budsjett. Heldigvis er dette blitt langt enklere de siste årene. Stikkordet er nettbank. De fleste banker har nemlig et budsjett og forbruksverktøy.  Bruk det. Det er svært enkelt, nettbanken snuser selv opp hvordan de ulike utgiftene skal grupperes. Eventuelt kan du gjøre det på nettet, det fins en rekke gratisversjoner. Kjøper du mat på Rema, puttes det automatisk på matposten. Du må av og til korrigere forslagene, og hvis du for eksempel har tatt ut et større beløp kontant for å kjøpe juletre eller betale barnevakten, kan du gå inn og spesifisere hva pengene har gått til.

Mål det opp mot det du får netto utbetalt fra jobb, barnetrygd og annen fast inntekt. Går det opp? Se to måneder framover i tid og finn ut hvor mange faste og variable utgifter du vil få. Del gjerne opp i faste utgifter, påvirkbare og delvis påvirkbare utgifter. Med andre ord: Vurder kritisk hvilke utgifter du kan redusere eller kutte helt. Det er lite å gjøre med de kommunale avgiftene, men mobilregningen kan du kanskje slanke selv om denne også kommer fast hver måned. Sammenlign ditt forbruk med normert forbruk på sifo.no. Her kan du legge inn hvor mange personer dere er i familien, alder, kjønn, barnehage, bil etc og få et månedsbudsjett. Merk at dette er et gjerrig budsjett og ingen fasit, men kan være fint å styre etter for å se hvilke utgifter som skiller dere fra (den gjerrige) normalen.

3.Fyll opp bufferkontoen

Liten tue kan velte stort lass. Rot i økonomien begynner ikke alltid med et mislykket boligkjøp, et bomkjøp av bil eller en stor vannlekkasje. For den som lever etter saldometoden, kan en uforutsatt regning være nok til at man havner på etterskudd. Ryker vaskemaskinen? Må bilen på verksted så fort som mulig?  Hvis du har fylt opp en sparekonto med en eller to månedslønner, takler du slike uforutsatte utgifter på strak arm og slipper kredittkort, avbetaling eller inkasso. For det eneste som er sikkert med uforutsatte utgifter er at de kommer, spørsmålet er bare når? En til to månedslønner kan virke uoppnåelig for mange å sette av. Men begynn iallfall og husk at hvis du leier bolig behøver du ikke like stor buffer som hvis du selv er eieren. Er du uten bil, behøver du enda mindre buffer.

Få bedre privatøkonomi

Fyll opp bufferkontoen.

4.Ikke lønn på lønnskonto!

For svært mange noen kan det være fornuftig å opprette to konti. En for forbruk og en for regninger og faste utgifter. Lønna bør faktisk komme inn på  regningskontoen, ikke ”lønnskontoen” (forbrukskontoen). Faste trekk til boliglån, forsikringer, fellesutgifter, kabel-tv etc kan gjerne settes dagen etter lønningsdag, så er du sikker på at de blir dekket. Deretter lager du et fast månedlig trekk til lønnskontoen for løpende forbruk: mat, klær etc (se budsjett). Uansett må det være nok igjen på regningskontoen til å dekke de faste kostnadene.

5.Automatisk trekk

Færrest mulig papirfaktura, bruk eFaktura eller avtalegiro. Da får du enkelt opp en oversikt i nettbanken på hvilke regninger som totalt ligger til forfall. Det gjør det enklere å planlegge og sette av penger. Men pass på at maksgrensen er høy nok på avtalegiroen til å takle for eksempel en høy strømregning etter en sprengkald vinter. Betaler du forsikringen i en stor sum en gang i året? Be om å få fordelt summen månedsvis, ikke kvartalsvis eller årlig. Det gir deg en mer forutsigbar økonomi. Også studielånet kan fordeles månedlig, sjekk på lanekassen.no hvordan du går frem

6.Skaff deg uføreforsikring

Har du forsikring på bilen og bikkja? Hva med deg selv? Hvor mye tjener du hvis du blir ufør neste år? Hvis du blir ufør, kan du i verste fall oppleve at inntekten din mer enn halveres. Spesielt studenter og andre unge som ikke er kommet i arbeid, er svært utsatte. Det er viktig å sjekke hva du får via jobben du har i dag, men du bør heller ikke glemme uføredekning fra gamle arbeidsgivere, såkalte fripoliser. Der kan svært mange finne en god uføredekning. Men det er det få som vet! Suppler med såkalte kollektive ordninger via jobb, fagorganisasjon eller interesseorganisasjon. De er betydelig rimeligere enn de som kjøpes separat.

 

7.Prut – eller bytt bank

Aldri har vi nordmenn hatt mer i totale boliglån. Likevel er det altfor få som sjekker boligrenta og pruter den ned. Du kan enkelt sende boliglånet ditt ut på anbud her via tjenestetorget.no. Du behøver ikke nødvendigvis bytte bank for å forbedre renta. Det holder ofte at du kan vise til at banken tilbyr lavere rente enn konkurrentene eller at boligen har steget så mye i verdi at sikkerheten bak boliglånet er på et høyere nivå. Da bør de sette ned din rente.

8.Spar i BSU

Boligsparing med skattefradrag for unge (BSU) kan omdøpes til NBS (Norges Beste Spareordning). Ingen over, ingen ved siden. Første bud for alle under 34 år er å fylle opp bufferkontoen. Annet bud: fylle opp BSU-kontoen. Glem aksjefond, rentefond og avanserte spareprodukter før du har gjennomført bud 1 og 2. Høyt skattefradrag, landets beste  sparerente og du får egenkapital til boligkjøp – noe de fleste banker forlanger i dag for å låne ut penger.

%

Fyll opp BSU

9.Lag handleliste og handle sjelden

Bruk noen minutter på kvelden og lag en ordentlig handleliste. Etter handlerunden kan du henge opp lista på kjøleskapet og føre opp nye varer når du begynner å gå tom. Lag gjerne en middagsliste i samme slengen. Da unngår dere dyre «støttekjøp» på bensinstasjonen, Deli de Luca eller 7-Eleven. Hvis du lager en god handleliste, kan dere klare dere med en handlerunde i uka. For det første sparer dere penger, men minst like viktig er at dere sparer tid som dere kan bruke på langt hyggeligere ting enn å stå i kassakø. Det kan være smart at en av dere drar på butikken på kvelden etter at barna er i seng. Mindre folk, mindre stress og du slipper frustrerte unger som kjeder seg i butikken og som vil ha godteri eller blader ved skranken. En annen fordel: Da har du spist middag og handler på full mage. Å handle mat når man er sulten er dyrt…

Få bedre privatøkonomi

Planlegg middagene før handleturen.

10. Pass på lommetyvene

En cappuccino i dag, en grillpølse i morgen og et ukeblad på Narvesen. De fleste har fint råd til slike småkjøp, men må du snu på skillingen i en periode, kommer du ikke utenom å kutte kraftig ned også her. Kjøper du en latte hver dag på vei til jobb, sparer du fort over 500 kroner måneden på å bytte til kaffeautomaten på jobben. Kjipt? Ja da, og smaker besk gjør den også, men å spare penger handler både om de små og store kuttene, dessverre.

 

%

Det skattes av

11. Lei ut!

Har du hytte eller båt? Lei det ut i periodene dere ikke selv bruker den. Det er også skattemessig gunstig: De første 10 000 av hytteleia er skattefrie, og utover dette beskattes bare 85 prosent av inntektene. Skal dere kjøpe hytte eller båt kan det være smart å dele kostnadene ved å kjøpe flere sammen. De fleste bruker jo båten eller hytta bare noen få måneder eller uker i året. Bor du i en treroms, men sliter økonomisk, kan du få skattefrie kroner ved å leie ut et soverom. I Oslo kan du lett få 3000-5000 kroner netto i måneden ved å ha en leieboer. Eller hva med å leie rommet ut noen dager hver måned via Airbnb? Selv om du leier ut hele leiligheten ut til Airbnb-gjester, kan du motta inntil 20 000 kroner årlig helt skattefritt.

12.Send forsikringene på anbud

Svært mange nordmenn bytter kraftleverandør hvert år. Vel og bra, men mange sparer ikke mer enn 500 – 1000 kroner på operasjonen. Det er småpenger i forhold til hvor mange kroner man kan spare på å være like årvåken overfor forsikringsselskapene. Da kan du spare flere tusenlapper. Bruk Tjenstetorget.no til å sende dine forsikringer ut på anbud. Det er en svært enkel prosess, og du bestemmer selv hvilke selskaper som du skal sende anbudet ut til.

13.Spar strøm

Sparepærer og sparedusj er vel og bra. Men oppvarming utgjør opptil 50 prosent av strømkostnadene i en bolig. Eier du en bolig på 200 kvadratmeter kan du ifølge ENØK spare 4400 kroner årlig på å senke temperaturen fra 23 til 21 om dagen, samt fra 21 til 17 grader om natta  Å installere varmepumpe kan fort koste fra 12 000 – 20 000 kroner per pumpe inkludert montering, men kan spare deg for opptil 60-70 prosent av energibehovet til oppvarming. I tillegg gir enkelte kommuner 3 000 kroner i støtte per pumpe.

%

Oppvarming

14.Bli kvitt lånet på halve tida

De siste årene har rentenedgangen ført til at vi betaler lavere terminbeløp til banken hver måned. Hvis du  selv jekker opp terminbeløpet til nivået som du betalte for noen år siden, blir du både kvitt lånet mange år før tida, og sparer hundretusenvis av kroner. Det fører nemlig til at du betaler høyere avdrag – som jo er sparing til deg selv. Eksempel: Du har lånt 2,5 millioner kroner med 25 års nedbetaling. For noen år siden, da renta var rundt 5 prosent, betalte du 14 600 kroner månedlig. Med 2,5 prosent rente betaler du bare 11 200 kroner. Hvis du likevel beholder terminbeløpet på 14 600, blir du kvitt lånet syv år raskere og sparer over 250 000 kroner, før skatt!

15.Lur banken – skaff egen fastrente

Velger du fastrente inngår du egentlig et veddemål med banken din. Forblir renta lav, vinner banken. Går den i været, vinner du. Men du kan faktisk binde renta og få hele gevinsten – selv om renta forblir lav: Du lager rett og slett din egen fastrente, for eksempel på 4 prosent. Hvis du har et boliglån på 2,5 millioner kroner, vil det tilsi et terminbeløp på 13 200 kroner. Med 2,5 prosent rente skulle terminbeløpet egentlig vært 11 200 kroner.

  1. Differansen på 2000 kroner settes hver måned på en egen sparekonto. Dette ordner du med banken din.
  2. Hvis den flytende renta om et par år overstiger 4 %, kan det gå et fast trekk motsatt vei –fra rentebufferen til lånet.
  3. Hvis renta forblir lav i flere år – under 4 % – ja, så beholder du fastrentegevinsten, ikke banken.
Personforsikring

I vårt eksempel vil du om fem år ha 120 000 kroner på rentebufferen din, hvis  renta forblir like lav som i dag. Med en ordinær fastrente, ville denne gevinsten gått til banken din. Nå beholder du pengene sjøl.

 

 

Vil du spare penger på forsikring?

Få et uforpliktende tilbud på forsikring under og se hva du kan spare.

Slik begrenser du ditt forbruk

Har du problemer med å få lønna til å strekke til? Du er ikke alene, men følg disse rådene for å redusere forbruket og få en bedre økonomi!

Les mer
Share This